Kan ingenting om barnestell..

[Gjest Anonymous]

Hei alle sammen. Vi er et par på 30 år som prøver å få barn. Har funnet ut at det passer bra nå, har bra jobber og vært sammen i 9 år og har fått gjort masse ting isammen bare vi to. "Problemet" er at ingen av oss har noen som helst erfaring med babyer og babystell. :oops: Er av typene som blir vettskremte når vi får plassert andres babyer i armene.. :o Hehe.

Blir dette et stort problem om vi evt. får vår egen baby? Regner jo med at det blir annnerledes når det er vår egen, at man fort blir vant til det, og vi ønsker oss jo begge barn og synes egentlig at babyer er søte. Bare at vi er litt redd for dem siden de er så små og "skjøre" og uvante.

Og ang. babystell; lærer man litt etterhvert? Er det lurt å gå på evt. kurs før fødselen for å lære det viktigste? Synes alle er så erfarne med babyer og vet alt som bør vites, mens jeg ikke vet noenting..

Noen som har vært/er i samme situasjon, og som har noen gode råd eller litt trøst??

[Kristian (71)]

Slapp av, dette fikser dere..... ikke glem at de fleste har vært i samme situasjonen før dere.

Man leser vel litt underveis i graviditetsperioden slik at man får litt kunnskap, også lærer man det meste fort underveis når man må.

[Cilla]

Barnepleierene på sukehuset demonstrerer alltid stell og bad på barselavdelingen til alle som ønsker det, både for mamma og pappa, samt gir råd om alt mulig en måtte lure på. Jobber nå på barsel og mødrene(og fedrene) spør om alt fra hvor mye klær de bør ha på, hvor lenge bør jeg vente når jeg kommer hjem før jeg triller tur første gang, skal jeg vekke barnet når det sover og det er mattid etc. mange er erfarne med unger, andre later som de er erfarne og andre sier det rett ut jeg har aldri stelt en baby før, vis meg, kanskje flere dager på rad. Og husk det er ingen fasitsvar/måte når det gjelder babyer.

[Gjest Anonymous]

Det ordner seg helt sikkert. Vi kunne heller ingenting før vi fikk barn. Var også livredd for å holde andres babyer. Men - det er rart med det, når en får en egen så går det greit likevel.

For det første så er de veldig greie på barselavdelingen. Du kan lure på alt mellom himmel og jord. Når man kommer hjem så er det bare å ta en telefon til helsestasjonen, og du får svar. Kjempegreit.

Er ikke redd for å ta i veslejenta heller. Etter at man har vært med på en fødsel, så skjønner man at de tåler litt. Det er ikke småtterier en liten baby gjennomgår. Å bli håndtert av mamma og pappa etter det er bare barnematen.

Lykke til!

[Gjest Avonlea]

Hei!!

Alle som har barn har vært i samme situasjon som dere.

Jeg var bare 20 da min eldste ble født og jeg kunne absolutt ingenting, men det er rart, når du har fått babyen bare vet du ting. Det går for det meste på instinkt.

Alle må trene og i begynnelsen så gikk det litt på halv tolv for oss. Var så redd og forsiktig for å skifte på nurket, men nå som min yngste er 7 mnd så går det mye lettere enn med den første.

Ta det med ro dette fikser dere.

Lykke til!!!!!!!!!!!!!!

[Padmee]

Jeg kunne heller ingenting da jeg fikk min datter, men det er utrolig hva en lærer. Dessuten er morsinstinket der, jeg vet at det kanskje høres ut som en klisje, men det er virkelig sånn at en instinktivt vet hva en skal gjøre. Ellers vil jeg råde dere til å søke råd hos venner/ familie. Det er alltid noen som kan komme med gode råd. Rådene kan være mange og forskjellige, men dere merker hvilke som er riktige for dere. Så lykke til, det går nok bra skal du se.

[Annie]

Dette fikser dere! Barnestell er faktisk mye instinkt. Dere lærer fort å høre hvorfor barnet gråter osv. Er det sultent, sint, trenger trøst... Resten får dere hvite på helsestasjon og ikke glem: mødre/svigermødre er fulle av "gode råd" :D

[Gjest LoisLane]

Husk at det eventuelle barnet deres ikke aner at dere ikke er eksperter! Stol på instinktene og bruk sunn fornuft.

Jeg likte ikke en gang babyer før jeg fikk min egen (og jeg har bare fortsatt siden...), hadde aldri skiftet en bleie, tror ikke jeg hadde holdt en en gang!

Prøv å være trygg og sikker, det vil smitte over på barnet. Det som har hjulpet når barna mine har skreket er pupp, pupp og atter pupp. Man får ikke gitt for mye morsmelk, eventuelt overskudd kommer ut i en eller annen ende.

Å få barn kan anbefales, lykke til!

[Gjest indiangranny]

Hei Gjest

Du vokser med oppgaven skal jeg si deg. :D Det er ingen mester født men mange døde,øvelse gjør mester.

hilsen

indianlady

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg vil si som de andre her - man lærer etterhvert!

Jeg vil imidlertid si at det også kan være "feil" om man tror man vet alt på forhånd, og man bør være spesielt varsom med å fortelle andre hva og hvordan de skal gjøre ting. Med mindre de spør om det selv.

Jeg hadde omtrent aldri tatt i en baby da jeg fikk min førstefødte. Visste ingenting og følte meg svært usikker.. Det ble ikke bedre av at samboeren min bare kriitiserte meg, og mente jeg gjorde omtrent alt feil..Dårlig mor var jeg sa han. Selv gjorde han ingenting. Vi er ikke samboere lenger.

[Nøtteliten]

Visste ingen ting jeg heller, men når babyen var født var det akkurat som om det lå innebygd( med litt hjelp utenfra en gang i blandt da)

[Lazy]

Vi bekymra oss også litt da vi fikk jenta vår for 1/2 år siden. Ingen av oss hadde heller ingen spesiell erfaring fra før. Men det var ikke så "avansert" som vi trodde, det gikk jo faktisk helt greit.

Leste en del bøker og det står jo mye på nettet, kan være greit å ha litt forkunnskap. Men det meste som står er helt unødvendig, f.eks. en helside om hvordan man skifter bleier er litt overdrevent.

[Ellen]

Tusen takk for så mange beroligende svar! Godt å høre at det er flere som har vært i samme situasjon, og at det har gått bra! Hadde liksom et inntrykk av at dette var noe alle (burde) kunne det meste om, men det er vel fordi jeg er så usikker selv at jeg har trodd det..

Da er det bare å krysse fingrene og håpe vi har en baby her snart!

Hilsen Ellen (Som var uinlogget og Gjest i det første innlegget)

[Lazy]

Tror nok de fleste er usikre når de får sin førstefødte.

Lykke til, håper du får en liten krabat en dag Ellen!