Barneautisme

[AnonymBruker]

Noen her som har barn med den diagnosen ? Hvordan påvirker det hverdagen deres, da dette til tider er veldig slitsomt, for mitt vedkommende får jeg lite forståelse fra arbeidsgiver hvorfor det er så krevende, utrolig sårende kommentarer som har du ikke kustus på barnet ditt osv får jeg også...

Anonymkode: 53881...c48

[AnonymBruker]

Jeg jobber i bhg og har ansvar for en gutt på 3.5 år med diagnosen. Kanskje ikke helt den situasjonen du etterspør,men svarer gjerne om du tror jeg kan hjelpe.

Anonymkode: 61978...426

[AnonymBruker]

Mitt barn har diagnosen. Utfordringene begynte å vise bedre og bedre etter skolestart. Nå går barnet i tredje og du ser at de andre ungene vokser fra. Fikk diagnosen i slutten av andre klasse og da har det vært enklere for meg å forklare. Tidligere hadde jeg ikke noen fasit. Jeg følte selv at det ble unnskyldninger og uklarheter. Har full forståelse på jobben og har de siste 5 årene jobbet redusert for å kunne følge opp alt. Har 1 dag fri i uken og jobber annen hver lørdag for å ta igjen 2 av dagene jeg har fri. Før diagnosen tok jeg fri uten lønn på avtalene som ikke passet på de dagene jeg hadde fri, etter diagnosen ble det veldig mye og det klikket helt for meg. Gikk i kjelleren. Arbeidsgiver har etter det gitt meg fri meg lønn og jeg kan gå akkurat som jeg vil hvis det er noe jeg må gjøre når det kommer til barnet.

Anonymkode: 0abff...713

[Gjest GoldenLioness]

Han har ikke diagnose enda, men vi mistenkte det allerede før han fylte 1 år pga innsnervert interesseområder og at han var mye tregere til å gå og slet med det motoriske. Barnehagen fanget det også fort opp og ppt kom på banen allerede da og han har blitt fulgt opp siden. Nå er han 2,5 år og han har nådd igjen de andre på det meste, men han snakker ikke og er fremdeles litt «sær» på sine interesser. Men han har utviklet seg masse og gjøre fremskritt hele tiden. Han er godt likt av de andre barna, han tar initiativ til lek og sosialisering og han er veldig kosete og glad i suss og klem av de han er trygg på. 

Han har begynt å si en del ord, ham har god språkforståelse og han kan skrive alfabetet på iPad(sånn en følger med finger) og kan alle bokstavene. Han er også glad i å telle og kan si tallene. Han er nok mest sannsynlig høytfungerende Autism i og med at han lærer i farten han gjør, at han har god blikkkontakt, liker å være sosial, har begynt å utvikle språk og han ellers er veldig glad, blid og ikke redd for utfordringer som bryter med hva han er vant med.

Men det er definitivt utfordrende på mange måter, men samtidig er han min første så jeg vet ikke bedre og er vant med det så jeg tenker ikke så mye over det. Jeg har lest meg opp om autisme og bruker teknikker som er anbefalt. IPaden har vært et godt verktøy og han styrer med den selv og har favoritt apper som hovedsakelig går på finmotorikk, lære dyr og lyder, bokstaver og tall etc. Eneste han må knekke som han jobber med nå er å huske koden på iPaden  

Han skal utredes for autisme etter påske. Men alt i alt så er vi temmelig sikker på at det er en formalitet da han passer under alle kategoriene for barneautsime. Han har allerede en spesialpedagog 4 ganger i uka, samt et fantastisk team av ansatte som er kjempeflinke med han. Han får nok enda mer hjelpemidler om diagnose blir satt. Jeg er spesielt interessert i EIBI som er rettet mor språk hos autister. De har ille akkurat det der vi skal, men noe som ligner samt masse kurs som jeg også vil delta på når diagnose er satt.

Nå var vi ekstremt tidlig ute siden vi raskt var aggressive på å få hjelp og kjapt merket at han var litt annerledes. Vi vil holde han igjen et år på småbarnsavdelingen og muligens utsette skolestart og om han har behov for det så vil vi satse på privatskole som kan tilpasse seg han sånn at ham får en så fin hverdag som mulig. 

Men foreløpig er vi iallfall veldig glad og lettet over å se at det går så bra med han. Vi jobber mye med hvordan han skal regulerer følelser som når han blir sliten. Da kan han lett bli frustrert og bli veldig sinna, slå seg selv eller legge seg på gulvet og dunke hodet. Det skjer nesten aldri lenger. Han går heller bort til en ansatt og setter seg på fanget og dermed trekker de seg litt unna slik at han får litt timeout inntil han er klar til å kjøre på igjen. 

Vi bruker sjeldent ordet nei da det er negativt ladet og uansett ikke gir han en forståelse på hvorfor vi sier nei. Så vi sier stopp, viser og forklarer og dermed så gjør han det enten ikke igjen eller så er han jævla kjapp til å gjøre det og løper fra åstedet  

Det har vært noen tøffe tak her og der da han i perioder, spesielt fra 1-2 år hadde mye han måtte lære og ikke minst klare å uttrykke seg på en måte som gjør at han blir forstått og det var ofte jeg måtte hente han i barnehagen fordi han fikk meltdowns, men med iherdig jobbing så har det heldigvis lønt seg. Jeg håper at siden det ble tatt så tidlig pluss det ekstra vi vil få etter utredningen vil gi han et godt utgangspunkt, men vi vet også at det er en risiko for at han kanskje aldri vil klare seg selv, få seg jobb,  få kjæreste eller bli en selvstendig mann. 

Men foreløpig har han gitt oss masse glede og han får så utrolig mye gode tilbakemeldinger fra barnehagen om både personlighet og hvordan han gjør nye ting fra dag til dag så vi er optimistiske.

 

[AnonymBruker]

Har han blitt henvist til Habiliteringstjenesten og skal utredes gjennom de? Utifra det du skriver, så synes jeg han høres ut som et helt vanlig barn, med god sosial forståelse.

Anonymkode: 87193...568

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mitt barn har diagnosen. Utfordringene begynte å vise bedre og bedre etter skolestart. Nå går barnet i tredje og du ser at de andre ungene vokser fra. Fikk diagnosen i slutten av andre klasse og da har det vært enklere for meg å forklare. Tidligere hadde jeg ikke noen fasit. Jeg følte selv at det ble unnskyldninger og uklarheter. Har full forståelse på jobben og har de siste 5 årene jobbet redusert for å kunne følge opp alt. Har 1 dag fri i uken og jobber annen hver lørdag for å ta igjen 2 av dagene jeg har fri. Før diagnosen tok jeg fri uten lønn på avtalene som ikke passet på de dagene jeg hadde fri, etter diagnosen ble det veldig mye og det klikket helt for meg. Gikk i kjelleren. Arbeidsgiver har etter det gitt meg fri meg lønn og jeg kan gå akkurat som jeg vil hvis det er noe jeg må gjøre når det kommer til barnet.

Anonymkode: 0abff...713

Kjempebra avtale med arbeidsgiver du har, skulle ønske jeg hadde det slik...

Anonymkode: 53881...c48

[Wonders]

Hør også på denne podcasten om dette temaet  https://www.acast.com/foreldreradet/autismemedannettedrangsholtfraautismeforeningen

 

Autisme med Annette Drangsholt fra Autismeforeningen

 

Beklager at det er så store bokstaver, men det er bare klippet og limt fra siden. Mener ikke å rope på dere.

Endret 1. mars 2018 av Wonders