Jente (7) trives ikke hos far...hva gjør jeg??

[Sizz-]

Jeg har en datter på 7 og et halvt år som i den siste tiden har ytret ønske om å være mindre til far. Far flyttet og bor en times flyreise unna. Vi har bodd fra hverandre siden jenta var 3 år og hun husker ikke stort av den tiden.

hun har nå sagt til både meg og lærerinne at hun gruer seg til å reise til far. Hun har i perioder før planlagt samvær med far gått rundt og vært kvalm, har vondt i magen, kastet opp, er utilpass, innadvendt og leker mindre med de andre barna på skolen og virker rett og slett trist og lei seg. Og dette er ikke likt hennes normale oppførsel overhodet.

Hun sier til både meg og lærer at det er for lenge å være vekke fra hjemmet sitt og hun sier det er lite å finne på der oppe samt at stemor og småsøsknene på 1/2 år drar vekk og bor hos besteforeldre store deler av tiden jenta er der (årsak vet jeg ikke da far ikke ønsker å kommentere dette). Jenta sier hun føler seg mest hjemme her hos meg/oss og tør ikke fortelle dette til far fordi hun er redd for at han skal bli lei seg eller sint på henne. Hun hdr selv lagt frem ønske om å reise til far en gang hver årstid...altså 4 ganger i året..! 

samværavtalen vi har hatt er slik at ferier er annenhver her og til far, samt en helg innimellom der det passer. Vi skal nå til FVK for å lage ny skriftlig avtale da vi kun har dette muntlig. 

Men hva gjør jeg ang ønsket til jenta? Bør hun ha et ord med i spillet eller hva? Hun er bare 7 år men jeg aunes ikke det er greit å sende avgårde et lite barn som ikke har lyst selv og som gruer seg til å være hos han. Det gjør vondt i mammahjertet å sende henne avgårde og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre :-/ Har prøvd å tatt dette opp med far men han fnyser det bare vekk, prater med datteren vår og får overtalt henne til å dra. Og det gjør hun jo, for hun vil jo ikke at han skal bli lei seg. Det virker ikke som han bryr seg nok til å gjøre noe med det. Hva gjør jeg??

[AnonymBruker]

Kanskje spørre henne hvorfor hun ikke liker seg hos pappa? Jeg tror jeg ville derifra tatt en prat med pappaen, og så tatt hensyn til hva datteren din vil♡ 

Anonymkode: e727f...fe8

[solmåneogstjerner]

Kan du ordne en samtale eller to på familievernkontoret for datteren din? De som har erfaring med å snakke med barn om slike ting kan noen ganger få dem til å åpne seg. 

Litt viktig å få vite grunnen. Er det reisen eller omstendighetene der? 

Så får du gjøre en ny vurdering etter det du finner ut. 

Er jo ikke riktig å tvinge henne, samtidig er det jo fint for henne å beholde et nært forhold og kjennskap til sin far. Forstår at dette er vanskelig...

[AnonymBruker]

Høres grusomt forferdelig ut med foreldre som har bosatt seg så langt unna...og nye partnere og barn..?

 

Stakkars, stakkars barna som var først 😢😢😢😢😪😪😪😪

 

Som mor må du klare å ordne opp! 

Anonymkode: a2b87...a84

[AnonymBruker]

Uff, men jeg må bare spørre- finnes det noen grunn til å mistanke misbruk? Mye kroppsvondter, ønsker ikke dra osv. 

Anonymkode: 11a66...e7f

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Sizz- skrev:

Jeg har en datter på 7 og et halvt år som i den siste tiden har ytret ønske om å være mindre til far. Far flyttet og bor en times flyreise unna. Vi har bodd fra hverandre siden jenta var 3 år og hun husker ikke stort av den tiden.

hun har nå sagt til både meg og lærerinne at hun gruer seg til å reise til far. Hun har i perioder før planlagt samvær med far gått rundt og vært kvalm, har vondt i magen, kastet opp, er utilpass, innadvendt og leker mindre med de andre barna på skolen og virker rett og slett trist og lei seg. Og dette er ikke likt hennes normale oppførsel overhodet.

Hun sier til både meg og lærer at det er for lenge å være vekke fra hjemmet sitt og hun sier det er lite å finne på der oppe samt at stemor og småsøsknene på 1/2 år drar vekk og bor hos besteforeldre store deler av tiden jenta er der (årsak vet jeg ikke da far ikke ønsker å kommentere dette). Jenta sier hun føler seg mest hjemme her hos meg/oss og tør ikke fortelle dette til far fordi hun er redd for at han skal bli lei seg eller sint på henne. Hun hdr selv lagt frem ønske om å reise til far en gang hver årstid...altså 4 ganger i året..! 

samværavtalen vi har hatt er slik at ferier er annenhver her og til far, samt en helg innimellom der det passer. Vi skal nå til FVK for å lage ny skriftlig avtale da vi kun har dette muntlig. 

Men hva gjør jeg ang ønsket til jenta? Bør hun ha et ord med i spillet eller hva? Hun er bare 7 år men jeg aunes ikke det er greit å sende avgårde et lite barn som ikke har lyst selv og som gruer seg til å være hos han. Det gjør vondt i mammahjertet å sende henne avgårde og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre :-/ Har prøvd å tatt dette opp med far men han fnyser det bare vekk, prater med datteren vår og får overtalt henne til å dra. Og det gjør hun jo, for hun vil jo ikke at han skal bli lei seg. Det virker ikke som han bryr seg nok til å gjøre noe med det. Hva gjør jeg??

Jeg hadde aldri latt henne reise når det er til plage for henne. Ikke riktig at hun skal måtte reise dit for at pappa ikke skal bli lei seg. Han er ikke hennes ansvar. 

Anonymkode: e0064...336

[Hactar]

Hvis hun ikke får treffe stemor og småsøsken uansett, hvordan er mulighetene for at far kan reise og ha samvær med henne på hjemplassen? Da må jo han ordne seg noe innkvartering, men kanskje det kan hjelpe jenta å ikke skulle bort fra nærmiljøet?

[AnonymBruker]

..og at hun ikke får være med sine halvsøsken er bare utrolig trist:( Jeg er selv bonusmamma og det gjør vondt i hjertet å tenke på hvor triste både bonusbarn og biologisk barn hadde blitt om de ikke skulle treffe hverandre- de er halvsøsken). For ei heks av ei stemor!!! Vedder veldig mye på at hun ikke orker datteren hans, sjslusi etc, og at hun derfor drar bort. Først fikk hun han med bort fra datteren sin og så fryser hun datteren din ut ved å ekskludere henne fra familien. Dette hadde jeg stilt spm ved til hennes far! Kanskje hun vil dra om hun kan treffe sine halvsøsken og få være en del av en familie. 

 

 

Anonymkode: 11a66...e7f

[AnonymBruker]

Får veldig vondt av den vesle jenta di. Hun henvender seg både til deg og lærer i håp om å få hjelp. Det er veldig rart at stemor og søsken reiser når hun kommer og samtidig er det da ingen som følger med på barnefaren og hvordan han oppfører seg mot datteren deres. Du kan ikke vite at det ikke foregår overgrep. Det er veldig alvorlig at hun endrer seg så drastisk og hun ber sårt om hjelp. Hjelp henne. Beskytt henne.

Anonymkode: e0064...336

[Biloba]

Fiendtlig/kald stemor er sannsynlig, når hun og barna reiser bort når jenta kommer.

Far virker ikke sensitiv til hennes behov. Antagelig later hun som at alt er bra når hun er der og betror seg ikke til ham. Derfor tror han deg kanskje ikke på hvor sterke reaksjonene hennes er? Kan du få lærer til å fortelle ham hva hun observerer og får høre? Jeg synes det er bekymringsfullt at han ikke tar på største alvor at barnet gruer seg for å komme i en slik grad at hun kaster opp og får andre psykosomatiske helseplager. Hadde det vært min mann og hans barn hadde han gjort alt for å tilrettelegge for trivsel og trygghet. 

Misbruk må ikke helt glemmes som mulig årsak når hun reagerer så sterkt. Prøv å snakke åpent om hva hun synes er leit hos far, konkret hva hun kunne ønske var bedre, følelser for stemor osv for å få inntrykk av om hun kan fortelle hvor skoen trykker. Jeg ville også snakket om grenser, selvbestemmelse over kroppen, trygghet for å kunne si fra om noen behandler henne på en måte som ikke er greit osv, men på helt andre tider så det blir generell informasjon som ledd i å lære om livet og at hun ikke knytter det mot samtaler om far. 

Hyppigere og kortere samvær, og samtaler på skype, kanskje at du er med i byen når samvær pågår eller at han kommer til deres by, så hun slipper lange atskillelser. Bevisstgjøring på at hun føler seg sårbar, kanskje uønsket av stemor, sikkert trenger mye bekreftelse.

Målet bør være å ruste opp far til å gi bedre kvalitet på samvær og styrke forholdet deres, kanskje må dere ta noen skritt tilbake og la henne gå være med og styre framdriften.

[AnonymBruker]

Synes du som mor må ta fullt ansvar - ved å bære tilstede, meld bekymring til barnevernet på det aktuelle stedet hos far og følg med argusøyne! 

 

Hun MÅ ikke reise når hun ikke vil og blir syk av det! 

 

Hva slags mor er du som utsetter ditt barn for slikt??!! 😢😢😢😠

Anonymkode: a2b87...a84

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Hva slags mor er du som utsetter ditt barn for slikt??!! 😢😢😢😠

Anonymkode: a2b87...a84

Altså, den kunne du spart deg, du trenger ikke guilty-trippe Ts. 

Fars samværsrett står sterkt, det er ikke bare for mor å holde igjen samvær, det kan få store konsekvenser. Worst case så kan far få hovedomsorg under påskudd av at mor saboterer. 

Det er t.o.m tilfeller der mødre er rettslig pålagt å sørge for samvær der barn har blitt misbrukt av far. 

Anonymkode: 354e7...990

[AnonymBruker]

Da får far reise og besøke dattra si Istede ! 

Enkelt og greit. 

Anonymkode: 5879d...cfb

[AnonymBruker]

Sier det som det er på fvk og foreslår at far heller besøker henne i deres hjemby, siden han uansett ikke lar henne få ett forhold til sine stesøsken. 

Og så dropper du å bruke uttrykket mammahjertet, det er så klisje, white trash at det svekker enhver samtale.

Anonymkode: 366bb...1da

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

. 

Og så dropper du å bruke uttrykket mammahjertet, det er så klisje, white trash at det svekker enhver samtale.

Anonymkode: 366bb...1da

Herregud så godt å vite at det ikke bare er jeg som blir fysisk dårlig av å høre dette ordet 😘

takk ! 

Anonymkode: 5879d...cfb

[AnonymBruker]

Det har ingenting med saken å gjøre, men å si "mammahjerte" er helt fint!

Anonymkode: e0064...336

[AnonymBruker]

Si det som det er til far at barnet ikke ønsker å være der like ofte, men om han fremdeles vil opprettholde samværet som det er så får han komme til deres by istedet. Er barna stesøsken eller halvsøsken av ditt barn? Veldig merkelig av stemor å reise vekk med barna når far har samvær med sitt barn.. 

Anonymkode: 4f6bc...de2

[ViljaH]

Snakk med jenta nøyaktig hva som gjør det så vanskelig. Finn en løsning som funker for jenta. Jeg mener hun absolutt skal bli hørt i form av å finne en samværsløsning som hun kan leve godt med. Her må du som mor gå i bresjen overfor far. Du kan også lære henne å stå opp for seg selv, at hun har lov til og skal si nei til far hvis det plager henne. Da vil du styrke henne til å ikke la seg overtale til ting hun ikke vil.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså, den kunne du spart deg, du trenger ikke guilty-trippe Ts. 

Fars samværsrett står sterkt, det er ikke bare for mor å holde igjen samvær, det kan få store konsekvenser. Worst case så kan far få hovedomsorg under påskudd av at mor saboterer. 

Det er t.o.m tilfeller der mødre er rettslig pålagt å sørge for samvær der barn har blitt misbrukt av far. 

Anonymkode: 354e7...990

Nettopp. Det er så tåpelig å komme med slike utbrudd. I slike situasjoner må man holde hodet kaldt, og gå fram på riktig måte.

Når det er sagt, synes jeg tipset om å ordne samtaler for jenta di på familievernkontoret var en god ide. De kan nok klare å få fram hva som er problemet, og far er kanskje mer villig til å høre på de enn på deg.

Anonymkode: 605e2...dfd

[AnonymBruker]

Jeg har en halvsøster som måtte komme på besøk til oss da vi var små.  Min far hadde flyttet langt unna henne(ikke pga min mor, de møttes senere)  , og hun måtte ta en veldig lang reise alene for å komme til oss.  Min mor gjorde alt hun kunne for å få søsteren min til å trives, og jeg forgudet søsteren min. Men min far var ikke bestandig helt snill med søsteren min, han hadde et temperament og en måte å være på som ikke var bra. Jeg gikk på tå hev selv under oppveksten. Søsteren min har fortalt i ettertid at hun gruet seg til ferier hos oss, og ba om å slippe, men måtte dra. Jeg husker at hun gjemte seg unna og gråt og var miserabel. Jeg var ikke så gammel da jeg skjønte at dette var veldig feil, det burde de voksne ha skjønt også. Men min far hadde jo rett på å se datteren sin, sånn var det liksom... Skal sies at min mor og far skilte seg etter hvert, og det var jeg sjeleglad for. 

Jeg synes at du bør prøve å snakke med faren til datteren din og la henne slippe å reise så ofte. 

Anonymkode: 6b564...e8d