Vanskelige eller plagsomme ex-er??

[LilleBille]

Hva kommer det av at nesten alle (med noen hedelige unntak) omtaler partnerens tidligere partner som "plagsomme", "gale", "idiotiske", "vannvittige", "kravstore".. og jeg vet ikke hva..

Hvorfor er det alltid partnerens ex-en det er noe feil med? Hvorfor er det ikke partneren .. eller kanskje "mine/dine" krav til partneren som er "feil"??

Jeg er jo opplagt en kravstor ex..

Jeg forventer at faren til barna mine viser dem respekt -

og behandler dem og deres følelser og valg på samme måte som han forventer at de respekterer hans valg.

Jeg forventer at han stiller opp for dem - på samme måte som jeg forventer av enhver far

At ikke vi er et par lenger .. er egentlig underordnet .. det er snakk om å være der for barna våre.

Og når det går på tvers av hva hans nye partner liker/vil er det da jeg som er vanskelig?? Eller er det henne?? Eller er det kanskje faren som gjør det han føler er riktig for barna våre??

[Gjest Barnet]

I klassiske tilfeller lik dette, så er det vel heller av liten betydning om det er du, han, hun, de... i det uendelige som burde stå i fokus uansett.

Det er barna som sitter igjen som tapere når mor og far aldri får bestemt seg om hvem som har 'riktig' og hvem som har 'feil'

Fokus burde muligens flyttes vekk fra seg selv, og over på de det faktisk berører.

Eller man kan fortsette hvor man slapp, å leve blandt sine mange ??? tegn til fremtidens etterpåklokskap innhenter èn.

Montaigne beskrev det slik:

I never met a man who thought his thinking was faulty.

Man må begynne med seg selv.

[Gjest gjesta]

Exen til typen ER vanskelig og plagsom.

Men det betyr ikke at alle ex'er er det--

[smidja]

Min eks er ikke vanskelig å plagsom heldigvis. Og ikke min manss heller

[Gjest Anonymous]

Problemet er vel at etter et brudd har partene ulike forventninger.Den som sitter som hovedforsørger kan av og til føle at den andre part ikke tar foreldre ansvaret på alvor. Fordi en selv blir sittende med flest hverdager kan man kanskje føle at den andre bare er med på det "koselige" anenhver helg , ferier og høytider.

Mange sliter også med og forholde seg til at den andre part går videre med en ny partner for det betyr at det blir enda en person å ta hensyn til. For hovedforsørger kan dette i mange tilfeller bli et langt maraton hvor det det oppstår mange hindringer underveis. Din tidligere sambo tar kanskje ikke ungene på like kort varsel som før eller tar ungene litt ekstra før man har spurt sin nye halvpart om det er i orden.

Ja man skal stille opp for barna sine, men det er ikke altid slik at det passer. Har kanskje andre planer da.

For den som er hovedforsørger er det lett og stemple eksen som lite opptatt av barna eller selvsentrert i sitt nye liv hvor den nye intrengeren er "den slemme"

Synes kanskje at mange (ikke alle) alenemødre har en tendens til å stille mange urealistiske krav til sine ekser.

Er litt usikker på om dette skyldes gammelt mugg i forholdet eller at fedrene ikke stiller opp i henhold til avtaler og bestemelser.

Når dette dras frem er det bare en part som rammes som ikke burde rammes ........barna

[LilleBille]

Jeg tror noen dere vel kanskje egentlig misforstår litt hva jeg mener .. eller at jeg forklarer meg dårlig.

Det er ikke mitt syn på eksen jeg skal frem til - eller mitt syn på hans nye partner ..

Det er hans nye partners syn på "meg" .. eller alle nye patneres syn på eksen..

Hvorfor er det "alltid" eksen som er vanskelig om han/hun setter krav. .. hvorfor er det ikke en del av de nye partnerene som går litt i seg selv og ser at "Kanskje er det mine krav det er noe feil med"..

Jeg anser ikke min eks nye partner som den "slemme - jeg bryr meg faktisk veldig lite om hun synes jeg er vanskelig .. (og om hun anser meg som det .. eller jeg faktisk er det .. er det på grunn av at jeg vil at barna skal ha et best mulig forhold til sin far)

- det jeg vil frem til er at det ikke alltid er eksen som er vanskelig .. men kanskje like ofte den nye partnerens krav i forholdet.

¨

Det er jo lett at det blir relatert til trådstarters/egen situasjon ... og for å klargjøre det i denne sammenhengen - det er i utganspunktet ikke min spesifikke situasjon det er snakk om - jeg brukte vel egentlig meg selv om et eksempel

(Og til deg gjest .. det vil for oss aldri bli noen konflikter i forhold til å bytte helger el. på kort varsel - vi har helt klinkende klare avtaler - men jeg vil vel aldri slutte å bli forundret over de som tidligere gjorde alt for å følge opp barna sine etter et brudd har veldig lett velger bort situasjoner hvor de kunne vært sammen med dem - dette er ikke spesifikt relatert til min eks.)

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Jeg har ikke noe svar på det du sier, men jeg har absolutt gjort meg noen tanker rundt det.

Noe av det tror jeg bunner i at "den nye" identifiserer seg så til de grader med partneren. H*n overtar og forsterker alle de negative følelsene vedk har overfor sin x. H*n blir på en måte mer katolsk enn paven. I stedenfor å holde seg unna en evt. konflikt mellom mor og far, forsterker den nye konflikten ved å kun se den ene siden og kanskje også gå aktivt inn med sine krav.

Kanskje er det også at - særlig i begynnelsen - er man så forelsket at man overhode ikke kan se at ens utvalgte har noen feil. Dermed skjønner man ikke hvordan noen kunne forlatt h*n, og da må det jo være x-en som er fæl....

Vanskelig det der!

Ellers må jeg også si meg enig i din smule forundring over de som plutselig ikke lenger vil følge opp sine barn.... :o

[LilleBille]

Ellers må jeg også si meg enig i din smule forundring over de som plutselig ikke lenger vil følge opp sine barn.... :o

.. det er sånn at jeg har tenkt meg tanken .. om det var motsatt .. ville jeg gjort det .. og ville jeg "klart" det.. :klø: .. og er det kjønnsmessige forskjeller her??

(De jeg kjenner som har "fadet ut" har vært menn ... men det kan være tilfeldig .. eller skyldes at de har gått inn i forhold hvor ny partner har barn .. og hvor han på en måte går inn i oppfølgerrollen for disse i stedet)

[Gjest Anonymous]

Når parten har gått fra hverandre og er single har man ofte mye fritid som kan benyttes feks sammen med barna . Etter en stund vil den nye tilværelsen bli slik at man finner andre venner og ting som man fyller dagene med også kjærester. Jeg tror mange kvinner har urealistiske store krav til sin eks. Du sier at du og din eks har klare avtaler, men alikevel mener du at det er noe som mangler fra hans side. Hva da?

Døgnet har bare 24 timer og de fleste av oss har mange ting og fylle disse med. Jeg står på den andre siden av gjerdet. Sambo har en datter på 13 fra tidligere forhold.

vi ble sammen da hun var 6 år. Jeg liker hans eks, men vi er ikke altid enige hun og jeg. Vi følger avtaler og stiller opp ekstra. Han er en god far som elsker dattern sin. Jeg er kjempe gla i henne og ville aldri prøve og forhindre at de har kvalitetstid sammen. Det kan være at han og jeg også trenger tid sammen, slik at vi kan pleie vårt forhold (er det urimelig) dette skal ikke gå på bekostning av hans tid med barnet. Mitt spørsmål til deg er, skal han forsake sin tid med meg fordi hans eks vil at han skal involvere seg enda mer i barnet. Hvor mye tid er nok .Du aner ikke hvor mange kameler en ny "dame" må svelge. Det er greit, men av og til kan man føle seg litt som en gjest i eget hjem når hans eks skal detalj styre våre helger. Det er altid to sider av en sak.

[Gjest Anonymous]

Når parten har gått fra hverandre og er single har man ofte mye fritid som kan benyttes feks sammen med barna . Etter en stund vil den nye tilværelsen bli slik at man finner andre venner og ting som man fyller dagene med også kjærester. Jeg tror mange kvinner har urealistiske store krav til sin eks. Du sier at du og din eks har klare avtaler, men alikevel mener du at det er noe som mangler fra hans side. Hva da?

Døgnet har bare 24 timer og de fleste av oss har mange ting og fylle disse med. Jeg står på den andre siden av gjerdet. Sambo har en datter på 13 fra tidligere forhold.

vi ble sammen da hun var 6 år. Jeg liker hans eks, men vi er ikke altid enige hun og jeg. Vi følger avtaler og stiller opp ekstra. Han er en god far som elsker dattern sin. Jeg er kjempe gla i henne og ville aldri prøve og forhindre at de har kvalitetstid sammen. Det kan være at han og jeg også trenger tid sammen, slik at vi kan pleie vårt forhold (er det urimelig) dette skal ikke gå på bekostning av hans tid med barnet. Mitt spørsmål til deg er, skal han forsake sin tid med meg fordi hans eks vil at han skal involvere seg enda mer i barnet. Hvor mye tid er nok .Du aner ikke hvor mange kameler en ny "dame" må svelge. Det er greit, men av og til kan man føle seg litt som en gjest i eget hjem når hans eks skal detalj styre våre helger. Det er altid to sider av en sak.

[Gjest Anonymous]

Når parten har gått fra hverandre og er single har man ofte mye fritid som kan benyttes feks sammen med barna . Etter en stund vil den nye tilværelsen bli slik at man finner andre venner og ting som man fyller dagene med også kjærester. Jeg tror mange kvinner har urealistiske store krav til sin eks. Du sier at du og din eks har klare avtaler, men alikevel mener du at det er noe som mangler fra hans side. Hva da?

Døgnet har bare 24 timer og de fleste av oss har mange ting og fylle disse med. Jeg står på den andre siden av gjerdet. Sambo har en datter på 13 fra tidligere forhold.

vi ble sammen da hun var 6 år. Jeg liker hans eks, men vi er ikke altid enige hun og jeg. Vi følger avtaler og stiller opp ekstra. Han er en god far som elsker dattern sin. Jeg er kjempe gla i henne og ville aldri prøve og forhindre at de har kvalitetstid sammen. Det kan være at han og jeg også trenger tid sammen, slik at vi kan pleie vårt forhold (er det urimelig) dette skal ikke gå på bekostning av hans tid med barnet. Mitt spørsmål til deg er, skal han forsake sin tid med meg fordi hans eks vil at han skal involvere seg enda mer i barnet. Hvor mye tid er nok .Du aner ikke hvor mange kameler en ny "dame" må svelge. Det er greit, men av og til kan man føle seg litt som en gjest i eget hjem når hans eks skal detalj styre våre helger. Det er altid to sider av en sak.

[LilleBille]

Det er klart det er to sider av saken .. og det er faktisk det jeg prøver å få frem...

Jeg mener at det ikke ALLTID er eksen som er vanskelig .. av og til er det kanskje noe med innstillingen fra den nye partneren også.

Jeg blir nemlig så lei av at det alltid er eksen som er vanskelig i nesten alle tråder som nye forhold .. Det jeg prøver å få frem er at av og til kan det være lurt å se litt på egne krav også.

(Og jo jeg aner hvor mange kameler ny partner må svelge).

Jeg synes Sissi hadde noen gode poeng ..

Noe av det tror jeg bunner i at "den nye" identifiserer seg så til de grader med partneren. H*n overtar og forsterker alle de negative følelsene vedk har overfor sin x. H*n blir på en måte mer katolsk enn paven. I stedenfor å holde seg unna en evt. konflikt mellom mor og far, forsterker den nye konflikten ved å kun se den ene siden og kanskje også gå aktivt inn med sine krav.

Kanskje er det også at - særlig i begynnelsen - er man så forelsket at man overhode ikke kan se at ens utvalgte har noen feil. Dermed skjønner man ikke hvordan noen kunne forlatt h*n, og da må det jo være x-en som er fæl....

.. og jeg gjentar at jeg faktisk ikke har noen problemer med avtalene i forhold til min eks.. - og det er ikke det dette handler om.

[Gjest Sissi]

Jeg har forståelse for at det er vanskelig å være "den nye" partneren når kjæresten har barn. Samtidig har jeg en følelse av at de fleste som syns at x er så fæl er kvinner. Det er mulig menn ikke diskuterer på denne måten, men jeg har skjeldent sett en mann som klager over kjærestens x.

Men det handler vel kanskje også om hvilke roller man forventer at menn/kvinner skal fylle i et forhold med barn. Det forventes gjerne - både av manne og av samfunnet - at en kvinne skal ta langt sterkere del i barnet enn en mann. Jeg tror ikke at en mann møtes med de samme forventningene! Dermed blir det kanskje også lettere grobunn for "fæl x" problematikken når x er en dame.

Ellers må jeg si jeg reagerer litt på gjests innstilling når hun skriver "Det kan være at han og jeg også trenger tid sammen, slik at vi kan pleie vårt forhold .... skal han forsake sin tid med meg fordi hans eks vil at han skal involvere seg enda mer i barnet. Hvor mye tid er nok

For meg så er det sånn at BARNET kommer først. Selv om det betyr mindre tid til å "pleie" ett nytt forhold. Man kan ikke kreve at x skal nærmest tilrettelegge for at den andre skal få etablert seg på nytt (jeg vet jeg setter det på spissen, det var meningen ).

Det jeg ofte savner når særlig "nydamene" uttaler seg er litt ydmykhet. Det er så mange MEN - "jada, er glad i ungene og vil ikke komme mellom MEN..... joda, mora er sikkert grei nok MEN:......". For meg skurrer det rett og slett, blir sittende med en bismak i forhold til hva/hvem dette egentlig gjelder.....

Dessuten - den eneste her i verden en kan endre på er seg selv.

Sissi

[Gjest Anonymous]

Jeg kjenner ikke eksen så godt, og de gangene han ikke er fornøyd med henne, har jeg vett nok til å vite at en sak alltid har to sider.

Hun tenker nok sitt om han også til tider.