Hvordan kan jeg hjelpe 1 åringen til å finne roen i sin egen seng igjen?

[AnonymBruker]

Samsov i 10 mnd og så begynte vi med eget rom og egen seng. Gikk veldig fint med den overgangen. Så fikk han omgangssyken og havnet i vår seng den natten han drev å kastet opp. Han var så urolig og gråt og vi fikk ikke roet han i egen seng. Tok han så over i vår seng og han sovnet. Kastet opp hele natten et par timer etterpå. Ikke så rart han var så urolig. 

Problemet nå er at vi får han ikke til å roe seg og sovne i egen seng igjen. Han er 100% frisk nå og han stråler hvis vi tar han opp for å trøste. Tar vi han ikke opp illskriker han i timesvis og eldre søsken får ikke sove(føler litt på det også). 

Vi kan sitte hos han i timesvis uten at han sovner. Tar vi han opp sovner han i armene våre. Så han er trøtt men han vil bare ikke sove i egen seng. 

Verken jeg eller samboer har lyst til å gå tilbake til samsoving. Han er veldig urolig i midten av oss så vi sover så dårlig når han ligger der. 

Noen råd eller tips til hvordan vi kan gjennomføre dette? Vi er forberedt på gråt(det er det hver kveld nå uansett) men ønsker ikke å forlate han gråtende(dvs Ferber metode). 

Anonymkode: 22511...a72

[AnonymBruker]

Her gikk vi fra samsoving til soving i egen seng ca samtidig som dere. Men det funket ikke, barnet hylskrek så voldsomt og så lenge at jeg klarte det bare ikke. Fant ut at barnet roet seg på min side i dobbeltsengen. Helt alene. Så fra å legge henne i sin egen seng hvor hun kunne hylskrike i over en time, så begynte jeg å legge henne på min side av sengen. Og innen fem minutter sovnet hun. Når jeg senere skulle sove på min side så kunne jeg bare løfte henne over i sin seng, og der sov hun hele natten. Nå fungerer jo barn helt forskjellig, så ikke sikkert dette fungerer for dere eller at det er sånn dere ønsker å gjøre det. Her fungerte dette for alle parter, og alt var for meg bedre enn den grusomme såre voldsomme gråten.

Anonymkode: cd817...40f

[Rozárka]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samsov i 10 mnd og så begynte vi med eget rom og egen seng. Gikk veldig fint med den overgangen. Så fikk han omgangssyken og havnet i vår seng den natten han drev å kastet opp. Han var så urolig og gråt og vi fikk ikke roet han i egen seng. Tok han så over i vår seng og han sovnet. Kastet opp hele natten et par timer etterpå. Ikke så rart han var så urolig. 

Problemet nå er at vi får han ikke til å roe seg og sovne i egen seng igjen. Han er 100% frisk nå og han stråler hvis vi tar han opp for å trøste. Tar vi han ikke opp illskriker han i timesvis og eldre søsken får ikke sove(føler litt på det også). 

Vi kan sitte hos han i timesvis uten at han sovner. Tar vi han opp sovner han i armene våre. Så han er trøtt men han vil bare ikke sove i egen seng. 

Verken jeg eller samboer har lyst til å gå tilbake til samsoving. Han er veldig urolig i midten av oss så vi sover så dårlig når han ligger der. 

Noen råd eller tips til hvordan vi kan gjennomføre dette? Vi er forberedt på gråt(det er det hver kveld nå uansett) men ønsker ikke å forlate han gråtende(dvs Ferber metode). 

Anonymkode: 22511...a72

Kanskje en av dere kan gjøre som vi har gjort hos oss? Mannen min la seg på en madrass på gulvet ved siden av barnets seng. Så kunne barnet bare strekke ut en hånd og faren tok den og trøstet. Så sovnet barnet og mannen min sov der hele natten. Så hvis barnet våknet kunne det henvende seg til faren som våknet og trøstet det litt men uten å stå opp eller ta barnet ut av sengen sin. Barnet ble gradvis tryggere og etter en stund kunne mannen min slutte å sove der, igjen. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her gikk vi fra samsoving til soving i egen seng ca samtidig som dere. Men det funket ikke, barnet hylskrek så voldsomt og så lenge at jeg klarte det bare ikke. Fant ut at barnet roet seg på min side i dobbeltsengen. Helt alene. Så fra å legge henne i sin egen seng hvor hun kunne hylskrike i over en time, så begynte jeg å legge henne på min side av sengen. Og innen fem minutter sovnet hun. Når jeg senere skulle sove på min side så kunne jeg bare løfte henne over i sin seng, og der sov hun hele natten. Nå fungerer jo barn helt forskjellig, så ikke sikkert dette fungerer for dere eller at det er sånn dere ønsker å gjøre det. Her fungerte dette for alle parter, og alt var for meg bedre enn den grusomme såre voldsomme gråten.

Anonymkode: cd817...40f

Problemet er at dersom han ligger i vår seng så må jeg ligge der hele tiden. Slik holdt jeg på i 10 mnd. Lå der fra kl 19 og hele kvelden. Kunne kanskje snike meg ut for å gå på do eller spise. Men vi har to barn til som jeg ønsker å være litt sammen med. Så det er egentlig helt uaktuelt å gå tilbake til samsoving igjen på kvelden. 

Ts

Anonymkode: 22511...a72

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Rozárka skrev:

Kanskje en av dere kan gjøre som vi har gjort hos oss? Mannen min la seg på en madrass på gulvet ved siden av barnets seng. Så kunne barnet bare strekke ut en hånd og faren tok den og trøstet. Så sovnet barnet og mannen min sov der hele natten. Så hvis barnet våknet kunne det henvende seg til faren som våknet og trøstet det litt men uten å stå opp eller ta barnet ut av sengen sin. Barnet ble gradvis tryggere og etter en stund kunne mannen min slutte å sove der, igjen. 

Vi har prøvd dette men han skriker like mye. Han slutter ikke før han blir tatt ut av sengen. Helt håpløst. Blir ingen søvn på noen i huset om han ikke får komme opp 😂 

Ts

Anonymkode: 22511...a72

[Rozárka]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har prøvd dette men han skriker like mye. Han slutter ikke før han blir tatt ut av sengen. Helt håpløst. Blir ingen søvn på noen i huset om han ikke får komme opp 😂 

Ts

Anonymkode: 22511...a72

Uff, det høres vanskelig ut. Men for oss var det altså mest effektivt å ikke ta barnet ut av eget soverom, men la det sove der inne. Mannen min tok ikke barnet ned til seg på madrassen, men holdt det i hånden og snakket til det. Jeg hørte også at han sang litt for henne og det hendte at han fortalte henne eventyr han kan. Barnet gråt til å begynne med og ville få viljen sin. Hun klatret også ned på madrassen. Da holdt han henne litt før han la henne opp igjen i sengen og sa at han ikke gikk noen steder og nå var det natt og de skulle sove.

Mitt barn var mest sannsynlig redd fordi hun hadde hatt vondt i ørene og følt mye ubehag, tror vi. Så hun trengte trygghet fra oss foreldrene. Jeg la opp til å holde henne mye på fanget på dagene, sitte og børste håret hennes og gi henne mye fysisk kontakt under barneTV og slike ting. Jeg holdt henne faktisk på fanget under måltidene. Mannen min holdt henne også på fanget når vi spiste. Hun trengte å bli trygg på at hun ikke skulle ha mer smerter, tror vi.

Etterhvert gikk det bedre. Da sluttet hun å krabbe ut av sengen sin. Istedet rakte hun bare ut hånden på kveldene og han holdt den mens han trøstet.

Det er litt viktig å ikke rose barnet og si at han er flink som ligger i sengen og sånne ting. Bare "ta det for gitt" at barnet ligger der. Så sender man et signal om at det er ikke noe uvanlig med å ligge i sengen sin.Det er bare noe man gjør og ikke en prestasjon i seg selv.

Endret 28. februar 2018 av Rozárka

[våren14]

Evt kan man samsove selv om barnet har egen seng. Vesla på nettopp to har fortsatt sprinkelsenga si minus en langside inntil dobbeltsenga. Sover som oftest på sin egen plass men ruller seg over/inntil ved behov. Jeg merker lite til det og minus ved sykdom (og at jeg er veldig gravid og sover elendig av helt andre grunner en samsovingen!) så sover vi hele natta alle sammen😊 prøvde eget rom en periode men ble for mye sykdom som hele tiden avbrøt og hun fant aldri roen. Selv med meg på madrass ved sidenav. Måtte opp 5 ggr pr natt bare for å gi en kos så sov hun igjen. Etter to mnd og med sykdom og gravid orket jeg ikke flere søvnløse netter og vi flyttet tilbake til soverommet vårt. Har ikke angret  Så har ingen hast, men prøver nok igjen en god stund etter hun blir storesøster nå i mars. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Tar vi han opp sovner han i armene våre. Så han er trøtt men han vil bare ikke sove i egen seng. 

Anonymkode: 22511...a72

Opp og trøste til døsig, ned i sengen og stryke og nynne, gjenta når gråter igjen?

Vi samsov på madrass på barnerommet i flere mnd, og når barnet våkner på natt og ikke roer seg i seng bærer jeg litt eller legger meg på madrassen mens barnet raser, og når barnet roer seg får det sovne på madrassen igjen ved siden av meg hvis det ikke foretrekker sengen sin (er litt eldre og kan kommunisere det). Barnet våkner oftest ikke når jeg sniker meg bort, men hvis barnet våkner lett bør dyne ligge stabilt rundt barnet selv om dere går.

Men hvordan er innsponingsrutinen når barnet legges første gang? Å sovne selv uten pupp/fang/inntil var avgjørende for å redusere oppvåkninger om natten her.

Anonymkode: 91b31...e52

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at dersom han ligger i vår seng så må jeg ligge der hele tiden. Slik holdt jeg på i 10 mnd. Lå der fra kl 19 og hele kvelden. Kunne kanskje snike meg ut for å gå på do eller spise. Men vi har to barn til som jeg ønsker å være litt sammen med. Så det er egentlig helt uaktuelt å gå tilbake til samsoving igjen på kvelden. 

Ts

Anonymkode: 22511...a72

Skjønner, nei da fungerer det dårlig. Her roet hun seg med en gang, og sovnet i løpet av 5 min, og jeg kunne forlate rommet da. Men våkner barnet av at man går så skjønner jeg det ikke går. 
Vil bare legge til at barnet senere, husker ikke hvilken alder, mulig 1,5 - 2 år, sovnet i egen seng. Bare nevner det siden jeg selv opplevde så mange bedrevitere som mente at mitt barn kom til å sovne i min seng frem til den var konfirmant...minst. At dette var dårlig vane. Jeg tenker at det viktigste er at alle får sove og at barnet føler seg trygt, og sånn får alle finne noe som funker for seg og sine. Og det som fungerer idag kan være annerledes imorgen. Men dette har du nok erfart siden du har fler  

Anonymkode: cd817...40f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samsov i 10 mnd og så begynte vi med eget rom og egen seng. Gikk veldig fint med den overgangen. Så fikk han omgangssyken og havnet i vår seng den natten han drev å kastet opp. Han var så urolig og gråt og vi fikk ikke roet han i egen seng. Tok han så over i vår seng og han sovnet. Kastet opp hele natten et par timer etterpå. Ikke så rart han var så urolig. 

Problemet nå er at vi får han ikke til å roe seg og sovne i egen seng igjen. Han er 100% frisk nå og han stråler hvis vi tar han opp for å trøste. Tar vi han ikke opp illskriker han i timesvis og eldre søsken får ikke sove(føler litt på det også). 

Vi kan sitte hos han i timesvis uten at han sovner. Tar vi han opp sovner han i armene våre. Så han er trøtt men han vil bare ikke sove i egen seng. 

Verken jeg eller samboer har lyst til å gå tilbake til samsoving. Han er veldig urolig i midten av oss så vi sover så dårlig når han ligger der. 

Noen råd eller tips til hvordan vi kan gjennomføre dette? Vi er forberedt på gråt(det er det hver kveld nå uansett) men ønsker ikke å forlate han gråtende(dvs Ferber metode). 

Anonymkode: 22511...a72

Sette inn en seng ved siden av deres, bygge den opp til deres høyde, da sover han ikke i midten av dere og alle får plass.

Anonymkode: 5b112...c88

[AnonymBruker]

Ser det er flere her inne som sliter med avvenning av samsoving. Ett teit ord forøvrig.

Mitt tips er å ikke la barn ligge i sengen deres i det hele tatt. Nyfødte klarer utmerket å sove alene i egen seng.

Anonymkode: c774c...4c7

[Biloba]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser det er flere her inne som sliter med avvenning av samsoving. Ett teit ord forøvrig.

Mitt tips er å ikke la barn ligge i sengen deres i det hele tatt. Nyfødte klarer utmerket å sove alene i egen seng.

Anonymkode: c774c...4c7

Nøyaktig fremgangsmåte for å skru tilbake til nyfødt etterlyses mangler i tipset ditt...

Selv er jeg veldig fornøyd med at vi samsov, holder på å avvikle det nå etter et par år. Så mange koselige opplevelser, jeg har elsket å ha barnet "i reiret". Nesten null behov for annet enn kortvarige ammestunder på natt, kan telle på en hånd de gangene jeg har gått oppe for å bysse mellom midnatt og morgen, og det var gull verdt å få sovet om nettene i barseltiden. Men, barnet mitt kunne gås fra når det hadde sovnet med litt forsiktighet, og har ligget veldig rolig når det sov. Å måtte bli liggende i seng fra tidlig på kveld er ikke holdbart, heller ikke å stadig halvvåkne og våkne pga en liten som spreller i søvne.

[Hactar]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser det er flere her inne som sliter med avvenning av samsoving. Ett teit ord forøvrig.

Mitt tips er å ikke la barn ligge i sengen deres i det hele tatt. Nyfødte klarer utmerket å sove alene i egen seng.

Anonymkode: c774c...4c7

Da vil jeg i så fall gjerne ha oppskriften. Håper du har noe annet å komme med enn gode rutiner, tørr bleie, mett mage, passe trøtt, kveldsbad, rolig stemning, smokk, hvit støy, koseklut med mammas lukt eller noe annet opplagt som ikke virker. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ser det er flere her inne som sliter med avvenning av samsoving. Ett teit ord forøvrig.

Mitt tips er å ikke la barn ligge i sengen deres i det hele tatt. Nyfødte klarer utmerket å sove alene i egen seng.

Anonymkode: c774c...4c7

Vel de to største barna våre samsov med oss til de var 8-9 mnd og det var egentlig ikke noe problem å få de over i egen seng etterpå. Siden har de sovet alene uten store problemer. Vi trodde da at det ville gå like lett med tredjemann. 

Men vi var nok bare heldig med de to første. De trengte ikke lenger nærhet i den alderen for å sove. Minstemann er nok en annen type. Han sov alene i egen seng fra 0-6 mnd på vårt rom. Etter det havnet han i vår seng fordi han fikk rett og slett ikke sove i egen seng lenger. Så det har svinget veldig. 

Ts

Anonymkode: 22511...a72

[AnonymBruker]

5 timer siden, Rozárka skrev:

Uff, det høres vanskelig ut. Men for oss var det altså mest effektivt å ikke ta barnet ut av eget soverom, men la det sove der inne. Mannen min tok ikke barnet ned til seg på madrassen, men holdt det i hånden og snakket til det. Jeg hørte også at han sang litt for henne og det hendte at han fortalte henne eventyr han kan. Barnet gråt til å begynne med og ville få viljen sin. Hun klatret også ned på madrassen. Da holdt han henne litt før han la henne opp igjen i sengen og sa at han ikke gikk noen steder og nå var det natt og de skulle sove.

Mitt barn var mest sannsynlig redd fordi hun hadde hatt vondt i ørene og følt mye ubehag, tror vi. Så hun trengte trygghet fra oss foreldrene. Jeg la opp til å holde henne mye på fanget på dagene, sitte og børste håret hennes og gi henne mye fysisk kontakt under barneTV og slike ting. Jeg holdt henne faktisk på fanget under måltidene. Mannen min holdt henne også på fanget når vi spiste. Hun trengte å bli trygg på at hun ikke skulle ha mer smerter, tror vi.

Etterhvert gikk det bedre. Da sluttet hun å krabbe ut av sengen sin. Istedet rakte hun bare ut hånden på kveldene og han holdt den mens han trøstet.

Det er litt viktig å ikke rose barnet og si at han er flink som ligger i sengen og sånne ting. Bare "ta det for gitt" at barnet ligger der. Så sender man et signal om at det er ikke noe uvanlig med å ligge i sengen sin.Det er bare noe man gjør og ikke en prestasjon i seg selv.

Ja må nok sette mannen på saken skjønner jeg 👍

Ts

Anonymkode: 22511...a72

[AnonymBruker]

5 timer siden, våren14 skrev:

Evt kan man samsove selv om barnet har egen seng. Vesla på nettopp to har fortsatt sprinkelsenga si minus en langside inntil dobbeltsenga. Sover som oftest på sin egen plass men ruller seg over/inntil ved behov. Jeg merker lite til det og minus ved sykdom (og at jeg er veldig gravid og sover elendig av helt andre grunner en samsovingen!) så sover vi hele natta alle sammen😊 prøvde eget rom en periode men ble for mye sykdom som hele tiden avbrøt og hun fant aldri roen. Selv med meg på madrass ved sidenav. Måtte opp 5 ggr pr natt bare for å gi en kos så sov hun igjen. Etter to mnd og med sykdom og gravid orket jeg ikke flere søvnløse netter og vi flyttet tilbake til soverommet vårt. Har ikke angret  Så har ingen hast, men prøver nok igjen en god stund etter hun blir storesøster nå i mars. 

Vi har akkurat satt inn nytt skap så nå er det så trangt at vi har faktisk ikke plass til sprinkelsengen 🤣 vi trodde at nå var vi "kvitt" han siden han godtok eget rom så fort. Tok ikke høyde for at han skulle tilbake 🤣

Ts

Anonymkode: 22511...a72

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Opp og trøste til døsig, ned i sengen og stryke og nynne, gjenta når gråter igjen?

Vi samsov på madrass på barnerommet i flere mnd, og når barnet våkner på natt og ikke roer seg i seng bærer jeg litt eller legger meg på madrassen mens barnet raser, og når barnet roer seg får det sovne på madrassen igjen ved siden av meg hvis det ikke foretrekker sengen sin (er litt eldre og kan kommunisere det). Barnet våkner oftest ikke når jeg sniker meg bort, men hvis barnet våkner lett bør dyne ligge stabilt rundt barnet selv om dere går.

Men hvordan er innsponingsrutinen når barnet legges første gang? Å sovne selv uten pupp/fang/inntil var avgjørende for å redusere oppvåkninger om natten her.

Anonymkode: 91b31...e52

Noen ganger funker det men ofte ikke. Han blir illsint når han blir lagt tilbake. 

Han sovner uten pupp men vi må stryke/synge for at han skal sovne. Men du har rett, han sovner ikke av seg selv han må ha hjelp. Og det skjer hver gang han våkner. 

Ts

Anonymkode: 22511...a72

[Gjest GoldenLioness]

Vår er sånn etter sykdom eller ved sprang. Tar litt tid å finne roen igjen. Hva med å sove på madrass på rommet og så ninja snike ungen oppi sengen sin når han har sovnet?

[AnonymBruker]

8 minutter siden, GoldenLioness skrev:

Vår er sånn etter sykdom eller ved sprang. Tar litt tid å finne roen igjen. Hva med å sove på madrass på rommet og så ninja snike ungen oppi sengen sin når han har sovnet?

Nå prøvde far i en time og jeg måtte ta over. Ga han puppen og han sovnet på et blunk. Så nå sitter jeg i stolen med en vissen arm og en rolig unge. Blir nok å sove på madrass her inne ja

Ts

Anonymkode: 22511...a72