Du som fikk planlagte og ønskede barn med ektefellen din - hvordan ble livet ditt etterpå?

[AnonymBruker]

Er livet ditt blitt endret til det bedre? Er det noen ting som er blitt verre?

Anonymkode: 526a6...5f8

[Zoey]

Tipper det endret seg like mye som for de mindre planlagte.

Lykkeligere... Nei, ikke jevnt over. Jeg føler meg gladere når jeg er glad, tristere når jeg er trist, helt frustrert over irritasjoner, og boblende lykkelig i blant. Jeg ler mer, men jeg griner mer også. 

Barna har forsterket hele følelsesregisteret på godt og vondt. 

Men jeg er glad vi fikk dem. Jeg elsker at livet vårt er fullt av forutsigbare rutiner, og samtidig fullt av overraskelser og nye opplevelser for oss alle. For det vokser jo frem tre nye folk her i huset, og det er alt annet enn kjedelig. Samtidig er alt rundt trygt. Og morsomt. Og slitsomt. 

[Gjest GoldenLioness]

Lykkeligere. Jeg følte jeg fløt litt uten veldig konkrete mål om fremtiden.

Da sønnen min kom ble alt krystallklart for hva jeg ville for oss og fremtiden. Jeg føler livet fikk en ny mening og hver dag er jeg så takknemlig og lykkelig over denne skjønne skapningen som har åpnet opp en ny verden for meg  

[Ild]

Livet mitt er helt klart bedre. Jeg lærer meg nye ting (sporter og aktiviteter som snowboard, offroad biking, seiling) sammen med dem, er mer ute, opplever jul/nyttår/17. mai på en ny måte.

Det er veldig mye kos og glede, bare det å se filmer sammen med dem er morsomt. Spesielt filmer som jeg selv har sett som barn/ung (feks grease, dum og dummere, starwars)

Nå er barna 10ish, og vi har to. Angrer på at vi ikke fikk flere. Vi er 40 år.

Akkurat når de ble født var den største overgangen behovet for regelmessige måltider og faste leggetider. Og jeg synes det var pes å hente i bhg kl 16. 

Nå er det henting og levering på aktiviteter hver dag, og det er også ganske slitsomt. Men jeg tenker at årene går fort, og jeg kommer til å savne denne tiden -så jeg nyter det nå når jeg kan. Jeg er også en ganske streng mamma, barna hjelper til i huset og lager middag en gang i uka hver. 

Jeg ønsket meg i utgangspunktet ikke barn, her i huset var det mannen min som var pådriver. Hadde slitt veldig hele veien hvis vi ikke var to. Her har vi delt permisjonen i to, sykedager har vært delt og henting/levering, lekselesing, foreldremøter osv har også blitt delt. Hadde nok slitt hvis vi hadde gjort det på en annen måte.

[AnonymBruker]

Hektisk og fint. 

Anonymkode: ea47b...b1a

[AnonymBruker]

Jeg syntes det ble bedre jevnt over, vi ble en familie, noe større enn bare oss to. Det er klart det er mer jobb og mer bekymringer, men jeg synes det er verdt det. Barnet vårt gir oss så mye glede og det er veldig fint å kjenne på kjærligheten vi har for han og han for oss  snart kommer en til og vi stopper på to barn. Flere enn to blir for mye for oss. 

Anonymkode: 671c8...dc1

[AnonymBruker]

Foreløpig ikke lykkeligere nei. Var lykkeligst da jeg var uten barn og singel eller da jeg var nyforelsket i mannen. Lo mer, smilte mer, kjente mer på lykkefølelsene. 

Men har en mer innholdsrik hverdag nå. Helgene med barn er aktive og det liker jeg veldig godt. Blir mye mindre søvn og ingen lange frokoster, men mye kos og gøy på formiddagen! Gleder meg til de blir enda større og vi kan gjøre mer sammen. 

Har altså ikke blitt lykkeligere, men tror jeg jevnt over er mer glad i løpet av dagen. I allefall nå når jeg er ferdig med permisjoner og kan snakke med voksne igjen også! 

Har veldig ofte tenkt at jeg tror kanskje jeg hadde vært lykkeligere uten barn. Savner frihet, å kunne sette meg selv først, å reise og å sove :-p men hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg ikke satt like stor pris på alle disse tingene, så mulig jeg ikke hadde visst hvor lykkelig jeg var. Livets paradoks. 

Anonymkode: 75f87...8d4

[AnonymBruker]

7 timer siden, Zoey skrev:

Tipper det endret seg like mye som for de mindre planlagte.

Lykkeligere... Nei, ikke jevnt over. Jeg føler meg gladere når jeg er glad, tristere når jeg er trist, helt frustrert over irritasjoner, og boblende lykkelig i blant. Jeg ler mer, men jeg griner mer også. 

Barna har forsterket hele følelsesregisteret på godt og vondt. 

Men jeg er glad vi fikk dem. Jeg elsker at livet vårt er fullt av forutsigbare rutiner, og samtidig fullt av overraskelser og nye opplevelser for oss alle. For det vokser jo frem tre nye folk her i huset, og det er alt annet enn kjedelig. Samtidig er alt rundt trygt. Og morsomt. Og slitsomt. 

Kjenner meg veldig igjen i dette.

Ellers så var det jo et kjempesjokk å gå fra å være 2 voksne til å være en miten familie. Må si barnet bare blir morsommere og morsommere med alderen. Har vært en oppadstigende kurve hele veien...

Anonymkode: c393a...0dc

[Arkana]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hektisk og fint. 

Anonymkode: ea47b...b1a

Ja, det oppsummerer i grunnen det meste.

Jeg er lykkeligere med barn enn uten. Det har gitt en ny dimensjon i forholdet til min mann. Vi ser nye sider av hverandre og har mange nye opplevelser sammen med barna som vi ikke hadde hatt uten barn. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er livet ditt blitt endret til det bedre? Er det noen ting som er blitt verre?

Anonymkode: 526a6...5f8

Endret til det vesentlig bedre for alle:

 da vi avtale 50/50 og hver vår bolig i samme nabolag. 

🙂🔆

Anonymkode: 3d01f...870

[AnonymBruker]

Livet fikk mer mening etter barnet kom. 

Som andre sier, så ble merkedager veldig viktig igjen, er litt «barn sjøl» på 17 mai, julaften, nyttårsaften osv. 

Har også lært meg nye ting som andre sier, sammen med barna.

Føler jeg har vokst mye som menneske. 

 

Anonymkode: 1ada8...abb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Foreløpig ikke lykkeligere nei. Var lykkeligst da jeg var uten barn og singel eller da jeg var nyforelsket i mannen. Lo mer, smilte mer, kjente mer på lykkefølelsene. 

Men har en mer innholdsrik hverdag nå. Helgene med barn er aktive og det liker jeg veldig godt. Blir mye mindre søvn og ingen lange frokoster, men mye kos og gøy på formiddagen! Gleder meg til de blir enda større og vi kan gjøre mer sammen. 

Har altså ikke blitt lykkeligere, men tror jeg jevnt over er mer glad i løpet av dagen. I allefall nå når jeg er ferdig med permisjoner og kan snakke med voksne igjen også! 

Har veldig ofte tenkt at jeg tror kanskje jeg hadde vært lykkeligere uten barn. Savner frihet, å kunne sette meg selv først, å reise og å sove :-p men hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg ikke satt like stor pris på alle disse tingene, så mulig jeg ikke hadde visst hvor lykkelig jeg var. Livets paradoks. 

Anonymkode: 75f87...8d4

Kan jeg spørre hva som var avgjørende for at du valgte å få barn?

Anonymkode: 9bb63...20d

[Minlillelykke]

Tja, lykkelig men også veldig frustrert. Frustrasjonen er særlig høy når spedbarnet gråter uten at vi skjønner hvorfor. Men, vi kunne aldri vært foruten gledessprederene våre😊

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre hva som var avgjørende for at du valgte å få barn?

Anonymkode: 9bb63...20d

Kunne egentlig ikke se for meg et liv uten en familie. Ønsket meg ikke frihet og å bare kunne tenke på meg selv resten av livet, og begynte å føle på at om jeg skulle ha barn måtte det bli snart. 

Føler meg nok mer «fanget» enn jeg var forberedt på på forhånd. Men jeg har fått to barn på kort tid, og regner med jeg vil få mer i pose og sekk om et par år. 

Anonymkode: 75f87...8d4

[AnonymBruker]

Var veldig lykkelig de første årene. Det jeg ikke tenkte på som eldre mor var at overgangsalderen ville innhente også meg......Nå misunner jeg dem som fikk barn tidlig og kanskje ikke alle helt gjennomtenkt. Skulle gjerne hatt mere tid til meg selv nå. Men jeg har jo ikke rett til å klage siden jeg valgte det selv. Valgte å vente med å få barn til alt var perfekt.

Anonymkode: 19aa7...446

[Gjest Verv]

Et mer innholdsrikt og meningsfullt liv. Lykkelig over å være mor, et kall. Meningen med livet har fått en annen dimensjon. Absolutt til tider meget utfordrende og slitsomt, pga diagnose.. Men kunne ikke vært foruten. 

 

[*nordby*]

Jeg elsker å være kone og mamma, men synes ett barn er nok. Synes det er slitsomt at det er mye rot, klesvask og liknende, men det er 1% kjipt, 99% er GØY! Må også si at jeg savner kjærestekvelder på restaurant innimellom, men det tar vi igjen med en liten helgetur alene i desember

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var veldig lykkelig de første årene. Det jeg ikke tenkte på som eldre mor var at overgangsalderen ville innhente også meg......Nå misunner jeg dem som fikk barn tidlig og kanskje ikke alle helt gjennomtenkt. Skulle gjerne hatt mere tid til meg selv nå. Men jeg har jo ikke rett til å klage siden jeg valgte det selv. Valgte å vente med å få barn til alt var perfekt.

Anonymkode: 19aa7...446

kan jeg spørre hvor gammel du er? Er så i tvil selv, om jeg skal ha barn eller ikke. Jeg holder foreløpig på ikke, men er redd jeg kan angre meg om noen år.

Anonymkode: 48d8a...4d2

[AnonymBruker]

Akkurat nå tenker jeg at jeg var lykkeligere før barn, men jeg er allikevel veldig glad for å ha fått dem. Jeg er bare litt sliten akkurat nå, men mine er to år og et halvt år. 

 

Jeg gleder meg veldig til alt vi har i vente! 

Anonymkode: e8e33...1e9

[AnonymBruker]

Har 3 barn fra 2-8 år. 

Er lykkeligere med barn enn uten. Føler jeg og mannen er komt mye nærmere hverandre. 

Det er hektisk, travelt og slitsomt! Jeg gleder meg VELDIG til de 2 yngste sover natta igjennom hver natt. 

Mannen begynte som lærer, og jeg på nattevakt. Nå slipper vi tidsklemma, korte dager i barnehage og eldste slipper SFO. 

Vi spiser frokost og middag sammen hver dag, og har det veldig koselig:) 

 

Anonymkode: 08ef8...b84