Hei

[Gjest Bettie-ikke på nå]

Det er sønnen din sine reaksjoner som avgjør hvilken hjelp han trenger. Det viktigste er å få ham til å tro at han ikke har noe å skamme seg over, enten dette er et felles eksperiment eller ikke.

Jeg ville snakket med foreldrene til den andre gutten. De har rett til å hvite at dette har skjedd. Kanskje dere sammen kan finne en løsning som gjør at dette stoppes?

Skole kan sikkert si noe om de har observert en atferdsendring, og det vil i så fall være et signal til hva som bør gjøres videre.

BUP har ekspertise på dette området.

For så unge barn synes jeg ikke politiet bør kobles inn. Hvis jeg skulle henvendt meg til en institusjon, ville jeg valgt barnevernet.

[Allianca]

Tusen takk for gode råd!

I går kveld snakket vi med moren til 12-åringen.

Etter å ha fortalt henne hva vår sønn har fortalt i detalj, skjønte også hun at dette må tas på alvor!

Foreløpig har vi snakket med hver vår gutt alene.

Vi prøver å ta det forsiktig og har holdt en "ufarliggjørende og lett" tone. Vil jo ikke at han skal føle skyld og skam og bli redd for å si ifra om noe skulle skje en annen gang. Samtidig så må han forstå at dette er galt og ikke skal skje igjen. (vanskalig balansegang, dette)

Vår sønn ble veldig lettet og glad etterpå. Og vi understreket flere ganger hvor stolte vi var av han fordi han fortalte dette til oss.

I dag ville han gå på skolen også!

Tror vi skal se det an litt om vi skal kontakte BUP.

Lar det gå noen dager iallefall. Er usikker på om det kanskje vil skade han mer enn det vil hjelpe. Han synes det er veldig vanskelig å snakke om dette. Vi skal prøve å la temaet ligge litt. Det er virkelig en vanskelig situasjon!!

Læreren hans vil jeg ta et møte med og fortelle noe.

Lurer på hvordan dette vil påvirke han?

Når han blir eldre vil han kanskje skjønne mer av hva han har vært med på også.

Synes dere jeg bør "varsle" foreldrene til en annen kamerat jeg vet er endel sammen med denne gutten?

Jeg vet at jeg ville satt pris på en sånn advarsel, men det er kanskje urettferdig overfor 12-åringen? Han bør vel få sjansen til en ny start han også...

[*Kaisa*]

Jeg synes absolutt at du burde ta deg en prat med foreldrene til denne gutten. Selvfølgelig bør 12-åringen få en sjangse til, men det kan jo hende at denne andre lekekamraten ikke er like flink til å si ifra som din sønn. På en annen side så er det faktisk 12-åringen som er overgriperen her. Og jeg mener at en så stor gutt bør vite bedre..!!! han klarer ikke å tenke så konsekvens som voksne overgripere, men alikevel. Den andre gutten kan jo også være ett offer allerede for alt vi vet. Og jeg vil heller beskytte offeret enn å gi overgriperen muligheten en gang til.

Jeg ville ha satt kjempepris på å fått vite hvis det var min unge. Bedre å være føre var.

[Far til 2]

Det ser ut som om dere har klart å komme frem til en god løsning så langt. Men dette er nok bare en midlertidig løsning.

Jeg synes du bør kontakte en barnepsykolog som er rimlig oppegående på slike problemstillinger. En slik samtale bør vel ikke involvere barnet på dette tidspunktet.

Det er vanskelig å vite hva slike overgrep medfører på sikt. Kansje kan det bli behov for hjelp i ettertid.

Kansje kommunen har en barnepsykolog som kan noe om dette.

Uansett tror jeg dere har kommet gjennom første fase på en akseptabel måte. Nå må bare ikke problemet børstes under teppet slik at det oppstår problemer på et senere tidspunkt.

[Gjest Tingeling ikke innlogget]

Hei!

Denne type saker er desverre vanligere enn man skulle tro (og ønske).

KK hadde en artikkel om emnet for en tid siden, husker ikke når. Der nevnte de også en del om fagekspertisen på området. Hva med å ringe KK og be dem sende deg artikkelen?

Jeg husker at det sto at man i Sverige (som vanlig) hadde kommet mye lengre ift behandling av mindreårige overgripere. Det er nok meget varierende hvor proffe BUP og barnevernet er på dette siden det er ganske få saker som kommer frem i lyset. Derfor kan det jo være greit å få noen innspill.

Kjempefint at dere fikk snakket med sønnen deres og at han vil tilbake på skolen. Også veldig bra at moren til gutten tok dette på alvor, han trenger sansynligvis en god del oppfølging for å forstå at dette er noe som overhodet ikke aksepteres :evil:

Trøsteklem til deg og familien din!

Tingeling

[Liz_69]

Følger noen opp 12-åringen? Han kan jo også ha blitt utsatt for et overgrep! Kan en 12-åring finne på noe slikt av seg selv?

[Flowery]

Som andre har vært inne på her tror jeg ikke en 12-åring kan finne på slike ting av seg selv! Sannsynligvis er også han utsatt for et overgrep!

Jeg synes du bør kontakte barnevernet og politiet. Både av hensyn til sønnen din og 12-åringen!

:enig_animasjon:

[Gjest SumoBryter]

HerreGud! Hvor er barnevernet, gutten burde settes i banehjem der de kan takle sant.

[Brunhilde]

HerreGud! Hvor er barnevernet' date=' gutten burde settes i banehjem der de kan takle sant.[/quote']

Det der var ikke bare ubetenksomt, det var et rett ut dumt innlegg.

Selvfølgelig trenger ingen av disse barna å plasseres i barnehjem, hvordan kan du en gang tenke tanken?

Til Camilla-mor vil jeg si at jeg syns det ser ut som om dere har taklet dette veldig bra. Jeg er derimot ikke helt enig med deg når du velger å ikke trekke inn et hjelpeapparat. Det behøver ikke være BUP i første omgang, men en samtale med kontaktlærer, sosiallærer og helsesøster vil nok være på sin plass. Syns du det er vanskelig er det jo en mulighet å ta opp det som har skjedd med primærlegen. Jeg tror man som forelder har så mange følelser at det kan være vanskelig å hjelpe et barn å bearbeide en slik opplevelse på egen hånd.

Når det gjelder å varsle de andre foreldrene ville jeg trø uhyre varsomt. Om noen skal varsle bør det faktisk være 12åringes foreldre. Jeg ser for meg hvordan du kan bli gjort til "sladderhank" hvis du velger å gjøre det selv.

Lykke til videre - jeg er sikker på at du vil klare dette kjempefint!

[Gjest Primula]

HerreGud! Hvor er barnevernet' date=' gutten burde settes i banehjem der de kan takle sant.[/quote']

barnehjem? Hvor har du fått det fra? Hva mener du at barnehjem kan gjøre for gutten som ikke foreldre og evnt lokalt hjelpeapparat kan gjøre?

Til trådstarter: fint at dere har snakket med sønnen deres. Det virker som dere følger han godt opp. Det er også bra at dere har snakket med den andre guttens foreldre. jeg ville også ha snakket med kontaktlærer. da vet læreren hva som har skjedd og kan støtte gutten ut ifra det. Det er viktig at kontaklærer vet hva barn gjennomgår. Dersom du og kontaklærer finner ut at det er rikig å gå videre for å få hjelp, kan lærer formidle kontakt med f. eks psykolog.

Tenker litt på den andre gutten også jeg. Det er klart at det er han som er overgriper, men på mange måter er han et offer også.. dermed trenger han hjelp.

[Gjest Gjesten]

Eg reagerer på orda 12 åringen har brukt her. Om ingen har gjort det same mot han, korleis kan han då bruke eit slikt uttrykk? Og 10 gonger sidan jul, det er mykje det!!

(Gutten har blitt overtalt til å "låne bort rompa si" til kameraten...)

Hadde det skjedd en gang, kunne det kanskje avfeies med eksperimentering?

Men 10 ganger siden jul...?

Eg tykkjer det høyrest ut som ein vond overgreps- spiral, og de bør kontakte BUP. Også fordi guten vil etter kvart skjøne kva han har vore utsatt for, og eg trur det kanskje kan verte vanskeleg for han seinare. Det er betre å kontakte BUP ein gong for mykje veit du. Kanskje dei seier at de skal la dette ligge, men då har de i alle fall prøvd!

[Gjest Anonymous]

Så lenge gutten din tydeligvis ikke har villet dette, ER dette et grovt overgrep.

Det er også tydelig at dette har plaget ham og vært vondt.

Jeg vil anbefale deg å 1.passe godt på fremover

2. Få SNAREST kontakt med psykolog for å komme til bunns i hva som har skjedd på en trygg måte (ikke godta 1/2 års ventetid. Han må få snakket om det nå.)

Ikke tro at det blir verre ved å "rippe opp i det". Det er nå han sliter, og senere vil du angre og lure på hva som egentlig skjedde osv.

(Eksperimentering mellonm gutter ville ALDRI blitt fortalt til mor)

[Rakel]

Hilsen meg :brunette: