Anoreksi

[Gjest ¤Humlen¤]

Hei.

Skriver til dere som kan hjelpe meg og mine närmeste med gode råd og/eller synspunkter.

Gjör en kort historie. Min samboer og jeg har i när familie en som har utviklet anoreksi. Det er ingen som prater eller snakker om dette, selv om det er mer synlig enn noen annen sykdom. Jeg merket dette for over ett år siden, da jeg har erfaringer fra för med dette og så tydelige tegn. Jeg snakket om det til en av mine näre, men problemet er vanskelig å ta tak i. Hva er rett, og hvor langt skal man blande seg i en persons innerste hemmligheter og lögner? Når man allerede vet?

Det er nå over ett år siden, som sagt og jeg har ennå ikke klart å hjelpe til med noe som jeg tydlig ser er dödlig. Hva kan jeg gjöre, hva skal jeg og min kjäreste si. Det er i hans famillie, men hun er närmere meg. Jeg kjenner meg maktlös. Dette er helt nytt i disse omgivelser vi befinner oss i, bare så det er sagt. Ingen er åpne nok til å möte en sykdom som dette, med blottede tanker og fölelser. Og ikke kan jeg tvinge noen til informasjon eller viten, da jeg ikke er den rette til å irettesette, eller stille spm-tegn til familien (foreldrene) hennes.

Kan noen gi meg ett vink, slik at denne jenta kan klare seg med hjelp fra oss -og profesjonell hjelp?

värsåsnill!

Takk,

stine

[Gjest ¤Humlen¤]

pusher denne, er det ingen som har värt i lignende situasjon?

[Gjest 1111]

Det er vel strengt tatt ikke mye du kan gjøre hvis du føler at du ikke kan gå til foreldrene hennes med dette. du kan alltids prate med jenta det gjelder, men for å ære helt ærlig så tror jeg ikke det vil hjelpe særlig mye. hun må få hjelp av profesjonelle for å komme ut av dette.

[helenaa]

Det er en forferdelig vanskelig situasjon du beskriver, og jeg vet ikke hva jeg ville gjort i ditt sted. Men jeg tror det vil være bra om du snakker med jenta om det. Jeg tror ikke det vil "helbrede" henne, men jeg tror ikke det er bra å late som ingenting. Hun tror sikkert at dere ikke ser det. Du kan fortelle henne at du ser både henne og situasjonen hennes.

Det blir i alle fall sjelden bedre av å ikke gjøre noe. Lykke til!

[Gjest ¤Humlen¤]

Det er vel strengt tatt ikke mye du kan gjøre hvis du føler at du ikke kan gå til foreldrene hennes med dette. du kan alltids prate med jenta det gjelder' date=' men for å ære helt ærlig så tror jeg ikke det vil hjelpe særlig mye. hun må få hjelp av profesjonelle for å komme ut av dette.[/quote']

ja, det er jo det jeg forstår :-?

Men hvordan skal vi få henne til å nå det steget?

takker for svar jenter..

[Gjest Anonymous]

jeg har selv hatt tendenser til anoreksi, og for meg handlet det om jo mindre jeg spiste, jo større kontroll hadde jeg over meg selv...

det du kan gjøre er å snakke med henne! det å ha anoreksi er et rop om hjelp, og du kan ta henne i armen og si at du synes at hun er altfor tynn, du trenger ikke ha full kontroll kan du si..... sett deg ned med henne, spør henne om hun ikke selv ser at hun ser altfor tynn ut, og at hun hadde blitt penere om hun la på seg.....

diskuter gjerne psykolog også.... tror anorektikere har et større behov for omtanke for andre, så jeg tror nelppe hun blir sur på deg, kanskje litt flau i verste fall, llers så vil hun begynne å gråte....spør om det er noe hun ikke takler eller har kontroll over i livet, og om dere kan løse dette litt sammen...lykke til!

[SuperNova]

Ingen er åpne nok til å möte en sykdom som dette, med blottede tanker og fölelser.  

Jeg henger meg litt opp i dette utsagnet. Som andre har sagt her, er anoreksi en bønn om å bli sett. Hvis dette er noe "man ikke skal snakke om", blir vondt bare verre. Mange "flinke" jenter fra familier med bra fasader som plages veldig av dette.

Det jeg vil frem til, er at kanskje du kan være med å bryte mønsteret: Snakk om det! Herregud, hvis jenta er blitt så tynn at det er åpenbart at noe ikke er bra, gjør du overhode ikke noe galt i snakke om det.

Problemet er at anorektikeren ikke innser at hun er syk. Skal du snakke med henne direkte, er det kanskje en fordel å fokusere på andre ting enn vekt - spør henne om hvordan det går med henne. Si at det er normalt å slite i perioder, og at det da kan være klokt å oppsøke psykolog. Anorektikeren vil ofte oppfatte utsagn om at "så tynn du er blitt" som en kompliment, eller en anklage (at du skal forsøke å lure henne til å spise så hun blir tjukk). Hun forsøker å bli sett ved å gå ned i vekt, så for å ikke stimulere dette, må du vise at du ser henne for den hun er - personen - ikke for at hun er mager. Det kan trigge feil impulser.

Ble langt dette, men jeg synes du er tøff hvis du tar tak i problemet. Ikke la deg lure til å bli med på "fei det under teppet"-taktikken. Den funker aldri i det lange løp.

[hecuba]

Jeg har selv hatt anoreksi... og bulimi.. Er ganske mye familie og venner egentlig kan gjøre.. men de kan fort også gjøre det verre..

Anoreksi og spiseforstyrrelser generelt er et tegn på at personen ikke har det godt.. Det viktigste er å finne ut hva som egentlig det er som plager vedkommende og starte der.. Selvfølgelig er det også viktig at vedkommende får i seg næring, men dersom dette er det det blir fokusert mest på, vil antaglig spiseforstyrrelsen og tvangstankene bli verre.. Hun kan f.eks. gå over til å få bulimi.. Dette synes mindre og er veldig vanlig..

Et råd, er å søke profesjonell hjelp.. Ikke bare en allmennlege, men en spesialist.. Jeg anbefaler også å prøve å lese bøker som er skrevet akkurat med tanke på dette.. "sterk/svak" av Finn Skårderud er en god bok.

Ellers kan du ta komtakt med interessegruppen for kvinner med spiseforstyrrelser(iks). De kan komme med forslag til lesestoff, behandlingsmetoder og kurs..

http://www.iks.no

Lykke til.. Det er flott at dere bryr dere.. Forståelse og omsorg er noen av tingene som behøves mest i en slik situasjon..

Dersom du vil eller lurer på noe mer, kan du jo sende meg en PM..