Deppa etter psykolog...

[Gjest Anonymius]

Hei!

Jeg har nettopp vært til min første time hos psykologen. Jeg hadde nok bygd opp forventninger, og nå er jeg så deppa! Jeg trodde at endelig, for første gang i mitt liv, skulle jeg få snakke med noen som forstod meg (Har ADHD, med tilleggslidelser i form av angst og depresjoner). Han spurte meg om masse som jeg hadde vanskelig for å svare på. Jeg begynte å gråte flere ganger fordi han satte spm.tegn ved mye av det jeg sa, og jeg følte at han trodde jeg satt og løy til ham.

På slutten av timen spurte jeg om jeg kunne få ha sambo med neste gang. Han spurte hvorfor. Jeg svarte at jeg hadde håpet at han (psykologen) kunne hjelpe meg med å forklare sambo hva jeg går gjennom, om diagnosen osv. Da svarte han at han kunne ikke forklare noen diagnose for jeg ikke hadde noen diagnose ennå. Vi hadde jo bare snakket sammen en gang. Men jeg fikk jo diagnosen da jeg var liten, og den forsvinner jo ikke!! Da sa jeg at jeg kunne tenkt meg å hatt med sambo som moralsk støtte, og fordi jeg synes det er så vanskelig å snakke om ting.Da satte han spm.tegn ved det, og jeg følte meg helt teit og begynte å grine igjen. Jeg kunne tenkt å hatt sambo med for å føle meg trygg og for å ha noen å støtte meg til.

Nå kvir jeg meg kjempemasse til neste gang og har lyst å kutte ut hele greia!!!!!!!!

Hilsen Anonymius.

[Sienna]

Å gå til psykolog kan være tøft. Det blir verre før det blir bedre, for å si det sånn. Men at en psykolog som ikke kjenner deg enda, er så tøff første gangen er utrolig lite proft og veldig dumt.

Jeg synes du skal prøve en time til. Forklar han hvordan du følte det etter første time, at du ikke tåler slik tøff behandling enda. Hvis han ikke forstår foreslår jeg at du bytter psykolog.

[kamille]

Det er vanlig at psykologen stiller mange spørsmål første time for å danne seg et "bilde" av deg. Men han burde jo ha forklart om hvordan han arbeider, og hvorfor han stiller alle disse spørsmålene.

Psykologer bør også si at dersom klient/pasient ikke føler at "kjemien" stemmer, er det helt kurant å bytte psykolog! For det er det.

Lykke til :-)

[hecuba]

Dersom du tror på psykologi, burde du prøve et par ganger til.. Men som det ble sagt her, kjemien kan være feil.. En annen ting du også kan gjøre, er å bestille en ekstra lang time hos legen din.. Siden du allerede har en diagnose, dreier det vel seg mer om hvordan du skal kunne leve med den.. Er mulig psykologen din prøver å lete etter andre problemer og at det beste i ditt tilfelle hadde vært å finne en spesialist.. Noen kan faktisk bli verre av å gå til psykolog dersom de føler at de "stanger hodet i veggen".

Men som sagt, du burde ikke gjøre opp en mening om det å gå til psykolog før du har prøvd det..

[aline]

det er kjempeviktig å finne en psykolog du føler deg komfertabel med! og trygg på!

men det kan være vanskelig å føle seg trygg på, og forstå arbeidsmetoden til en ny psykolog dag en uansett.

det vil uansett være mye spørsmål og spørsmål rundt svar i starten, fordi han ikke aner noe om deg enda. det at du ble diagnosert AD/HD som barn med angst og depresjoner, kan allikevel uttarte seg såpass for skjellig at det er viktig for en seriøs psykolog å bli kjent med DEG.

hadde jeg vært i stand til å gråte i starten av terapien jeg gikk i, så hadde det kommet mye tårer de første gangene (og også utover) fra meg, men jeg gråt ikke.. men det var tungt, tøfft, det å måtte blottstille seg så for fremmede, og ikke være sikker på om man blir trodd... dritvanskelig!!

men gi ham enten en sjanse til, hvor du forteller hva du føler i timen med ham, eller finn en annen psykolog!

lykke til uansett.

[Laban]

Du må være forbredt på at psykologen vil stille sin egen diagnose og ikke basere seg på en annen diagnose noen andre satte for mange år siden.

Dette gjelder (sannsynligvis) uansett hvem du går til.

Går du til tannlegen og sier at du har hull der og der (for det har en annen tannlege sagt), vil han nok ta røntgenbilde av deg først selv uansett.

Går du til legen og sier du blitt diagnostisert med streptokokker, vil han nok ta tester for å finne ut at dette er tilfelle før han behandler deg...

[Gjest anonymius igjen]

Huff ja det var ikke lett... Jeg har jo __aldri__ fått hjelp til å lære hvordan jeg skal leve med dette. Og når jeg endelig har mannet meg opp til å få hjelp, så skjer dette...

Helt på slutten spurte jeg om de papirene han hadde fått fra det sykehuset jeg var på da jeg var liten (Jeg har fått dem oversendt). De hadde han ikke lest engang!!! Han bare så i mappen min og mumlet noe om at "Jaja, de var nå så uleselige allikevel" Men jeg har sett de papirene, og jeg klarte fint å lese dem!!!! (Selv med mine konsentrasjonsproblemer!) Jeg fatter ikke hvordan det går an å si noe sånt jeg!

Han forklarte ingenting om sin arbeidsmetode før på slutten av timen.... Han sa heller ingenting om testing i en ny utredning, som jeg vet jeg må ha, fordi den andre diagnosen er gammel.. De jeg har snakket med (Sverre Hoem, med flere) sa at det var viktig for psykologen å få papirer og få vite om den gamle diagnosen for lettere å kunne stille en ny, og at den var verdifull i behandlingen...

Jeg ville jo ha hjelp til hvordan jeg skal takle denne sykdommen, og det sa jeg til ham. men da rynket han pannen og lurte på hva jeg ville ha hjelp til! Jeg sa å få bearbeidet gamle sår i sjelen, og å få hjelp til hvordan jeg takler de hverdagslige problemene som dukker opp. konsentrasjonsproblemer, dårlig hukommelse +++++ MYE. Han forsto ikke det. Jeg har gått fire år på skole, og klarte å fullføre utdannelsen min, og han lurer på hvorfor jeg trenger hjelp, siden jeg klarte jo skolen! Ååååå jeg er så frustrert!!!

Jeg føler han ikke har peiling på hvordan det er å leve med ADHD! Trodde han hadde lest om dette jeg...

Jeg kommer nok til å gå neste gang, men vet ikke om jeg kommer til å si noe om hvordan jeg opplevde denne første gangen... Sliter jo med å snakke om andre ting uten å begynne å gråte! Hater å gråte foran ukjente mennesker! Føler meg så sårbar og lett å ta! Henger nok igjen fra barneskolen....

[aline]

dersom ting ikke er bedre neste time, så bytt psykolog!!

[Gjest Anonymius.]

Ja, jeg føler ikke det er noen kjemi i det hele tatt! kunne også helst tenke meg å snakke med en kvinnelig psykolog, i og med at jeg er kvinne selv...

Jeg synes han var merkelig.. Plutselig satt han bare å stirret på meg, eller ut i luften. Jeg stirret tilbake og ventet på at han skulle spørre meg om noe, eller si noe, men han bare fortsatte å stirre meg i øynene. Det var ekkelt synes jeg... Det var et par sånne "pinlige, stille" stirre episoder...

Han ba meg skrive en tidslinje over livet mitt til nestegang. der skal jeg skrive opp alle hendelser i livet. jeg velger selv hvilke hendelser jeg skal ta med, og hvor mye jeg vil utdype dem... men hva med alle småting da? Jeg husker jo ikke hvilket år det skjedde.... Jeg akter heller ikke å spørre mamma om det. hun tror jeg har "vokst det av meg" slik de trodde man ville i "gameldager." Jaja, det er kanskje en bagatell da...

Jeg kommer til å bytte dersom det ikke blir bedre neste gang...

[aline]

høres ut som en merkelig psykolog.. glad jeg var heldig jeg!

gi ham som sagt en sjans til, ellers bytter du! det er DU som er viktig her, det er DU som skal få hjelp og bli bedre, så det er DITT valg om du tror han kan hjelpe deg eller ikke.

[Gjest Anonymius..]

Takk Aline!

Ja, jeg har jo aldri vært til psykolog før, så jeg vet jo ikke hvordan det "bør" være, men jeg reagerte jo da...

Flere som har synspunkter på dette?