Hvordan takler du ensomheten ?

[Gjest Anonym Bruker]

Det hevdes at ensomhet er blitt vår tids folkesykdom nr. 1 og det er fortsatt  mye tabu omkring ensomhet i befolkningen.  Mange  synes kanskje det virker flaut å ærkjenne at ein føler seg ensom i en tid da mange oppfatter det som status og ha eit bredt sosialt nettverk rundt seg.      Mange  sitter med en følelse av å vera  utstøtt av det sosiale nettverket,og manglende støtte.  Er du av dem som kjenner deg igjenn i beskrivelsen av  ensomhetsfølelsen ,så undres eg  på hvordan du /dere takler kvardagen,og hvordan du ser for deg at kvardagen kan endres til det bedre.? 

 

Endret 25. februar 2018 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

Takler den ved å leve mest mulig i min egen verden, da merker jeg ikke like godt at jeg ikke lenger tilhører noen andres.

Anonymkode: 13c47...221

[Gjest Anonym Bruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takler den ved å leve mest mulig i min egen verden, da merker jeg ikke like godt at jeg ikke lenger tilhører noen andres.

Anonymkode: 13c47...221

Kanskje ein beskrivelse som mange kjenner seg igjenn i.

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takler den ved å leve mest mulig i min egen verden, da merker jeg ikke like godt at jeg ikke lenger tilhører noen andres.

Anonymkode: 13c47...221

Godt sagt. Og så hjelper det faktisk litt med slike forum som dette.

Anonymkode: 0c6d0...60f

[Elaine Marley]

Jeg har vært mye ensom opp igjennom årene, og jeg har vel blitt ekspert på å trives i eget selskap.

Noen ganger har den følelsen av ensomhet vært uutholdelig, men man blir på en måte litt vant til det. Jeg har brukt mye tid på serier, filmer, bøker og spill. I tillegg har jeg vært ok med å finne på andre ting alene også.

Men selvsagt savner man å ha et sosialt liv. Så det blir bare noe for å få tiden til å gå.

[AnonymBruker]

Er hardbarket pragmatiker som ser at relasjoner har skapt nesten alle større problemer og sorger i livet. Så heller alene, enn sosial for enhver pris. Syns det burde innføres relasjonskontrakter: "Jeg forlater deg aldri. Underskrift. Dato."

Anonymkode: f85bc...7e6

[Gjest Anonym Bruker]

Å vera alene er ikkje ensbetydende med å vera ensom.  Noen mennesker ser uttil å trivest best i eget selskap medan andre igjenn er selskapsjuke og må hele tiden ha folk rundt seg å  skravle med  De aller fleste opplever troleg  et sosialt felleskap i forskjellige samanhenger igjennom jobben, fritidsintrs. m.v.     Har  iden senere tid lagt merke til  at  m.a. mange eldre oppsøker kafeer, hurtigruten, kjøpesentra m.m.   Minner  meg litt om 50-60 årene da  det oftast var stor oppsluttning om bygdafestene,og diskusjonene gjekk livlig ,og røyken låg tykk over festlokalet   ifra pipetobakken,og rullingsigarettene.   Idag er kjøpesentrane tydelegvis blitt en yndet samlingsplass for mange.   Mange hevder nordmenn er blitt for matrialistiske de senere årene og i  kjølvannet av velstandøkningen som mange har opplevd de siste 15-20årene ,så har ein samtdig mistet noe underveis.           

Endret 1. mars 2018 av Anonym Bruker

[Gjest Balian de Ibelin]

Er aldri ensom så jeg trenger ikke å takle det.

[Nyttig]

I ung alder er man mye mer sårbar for å være alene, da sammenligner man seg alltid med andre, å være som andre. Ellers blir man utstøtt av flokken. Sosiale press blant unge er store på mange områder, bare det å ha på seg riktig jakke. Kanskje du har feil håndveske. 

Når man får noen år på nakken der man har møtt forskjellige mennesker så blir ting litt mer klart, du blir gjerne mer selvstendig. Finner ut at du kanskje ikke trengte så mange nære venner alikevel. Den eventuelle vennen var ikke noen venn alikevel. Råder alle til å prøve seg på egenhånd i livet, dette er så viktig. IKKE følg det som andre rundt deg gjør, finn ut av ting selv. Ikke sitt hjemme i ferien selv om du ikke har noen å reise med, her kan du skape deg en opplevelse for livet ved å reise ut i verden alene som endrer livet ditt totalt.

Oppsøk ting du har interesse for, der kan du møte likesinnede mennesker. Felles interesse kan skape deg gode bekjentskap, noen ganger vennskap. Men hold tilbake å prøve seg frem er tipset, vennskap og bekjentskap er 2 forskjellige ting. Det er ikke alle man vil ha nær relasjon med, folk som er altfor pågående styrer jeg personlig unna.

Alle mennesker er forskjellige, noen snakker mer enn andre. Mens noen liker å observere, bruker litt tid på å bli kjent.

Selv trives jeg utmerket i eget selskap, føler det er noe av det viktigste i livet. Men tanke på hvor ille samfunnet er i dag, kun overfladiske og materialisme som teller for de fleste. Deilig å slippe relasjoner med krangling, mas om å delta på ting.

[AnonymBruker]

Ensomheten er på en måte greit når det viser seg at jeg er så dårlig på å håndtere relasjoner med andre. Når man er alene er det ikke noe feiling.

Anonymkode: fc393...1f0

[Nyttig]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ensomheten er på en måte greit når det viser seg at jeg er så dårlig på å håndtere relasjoner med andre. Når man er alene er det ikke noe feiling.

Anonymkode: fc393...1f0

Er det ensomhet da? Du vil nok ikke gi opp for det, de fleste mennesker prøver igjen.

[Gjest Konditorfrue]

Et godt råd er å oppsøke frivillige organisasjoner 💗💗

[Gjest Anonym Bruker]

På 2.3.2018 den 18.11, Konditorfrue skrev:

Et godt råd er å oppsøke frivillige organisasjoner 💗💗

Ja, eit godt råd mot ensomhet kan vera å  oppsøke en frivillig organisasjon ein har intrs. for.    Noen mennesker trivest tilsynelatende også  best i sitt eget selskap utan dermed å føle noen  ensomhet- einstøinger.