Dere som har få/ingen venninner

[AnonymBruker]

Jeg har bare én nær venninne. Det kommer nok først og fremst av dårlig selvtillit. Jeg kan godt småprate litt med nye folk, men er aldri noe pådriver for å utvikle vennskap. Jeg er redd for at andre syns at jeg er teit og ikke vil være venn med meg. Jeg tør derfor ofte ikke å vise mitt sanne jeg heller, og fremstår derfor alltid som mer alvorlig og seriøs enn jeg egentlig er. Jeg syns det er trist å ha få venner, men føler meg per nå ikke bra nok for andre. 

Anonymkode: b68ae...39a

[Elaine Marley]

På 26.2.2018 den 18.03, AnonymBruker skrev:

Jeg har heller ingen venninner jeg føler jeg kan ringe til f.eks. Har slitt med dårlig selvbilde i årevis. Jobber med det, men har langt igjen til jeg føler meg som en person det er verdt å bli kjent med. Får dermed stadig «bekreftet» min teori om at jeg er uønsket og verdiløs sosialt, fordi jeg leter etter tegn på at folk ikke liker meg. 

Anonymkode: 988d7...b34

Det kunne vært meg som hadde skrevet dette. Kjenner meg så igjen.

Det er egentlig ganske slitsomt å slenge seg utpå og være sosial igjen fordi jeg konstant leter etter tegn på at folk ikke liker meg, og det er jo alltid noe å finne, uansett om det er sant eller ikke 😔

[AnonymBruker]

9 timer siden, Elaine Marley skrev:

Det kunne vært meg som hadde skrevet dette. Kjenner meg så igjen.

Det er egentlig ganske slitsomt å slenge seg utpå og være sosial igjen fordi jeg konstant leter etter tegn på at folk ikke liker meg, og det er jo alltid noe å finne, uansett om det er sant eller ikke 😔

Jeg blir også ofte bare sliten av å være sosial, føler jeg får en ny dose dårlig selvtillit liksom. For det er jo alltid noe å finne, som du sier. Men det er vel nettopp det jeg bør jobbe med, forsøke å snu de tankene. Skal ikke være lett😌

Anonymkode: 988d7...b34

[Elaine Marley]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir også ofte bare sliten av å være sosial, føler jeg får en ny dose dårlig selvtillit liksom. For det er jo alltid noe å finne, som du sier. Men det er vel nettopp det jeg bør jobbe med, forsøke å snu de tankene. Skal ikke være lett😌

Anonymkode: 988d7...b34

Samme her.

Ja, jobber med det jeg også, men det er ganske fåstlåste tankemønstre merker jeg. Så det er ikke så lett, men håper det ikke er umulig å forandre på det selv om det føles sånn nå.

[Fanteria]

Vi var en trio på ungd.- og vgsskolen. Men vi bor på ulike steder og er ulike steder i livet generelt. Jeg har fått venninner gjennom studier og jobb, men ingen relasjoner jeg har klart å holde på.

Jeg vil så gjerne ha nære venninner, men føler ikke jeg er god nok til å ivareta vennskapene. Det blir sporadisk kontakt, alltid med en god tone. Det er litt sårt å vite at jeg vet ikke hvem jeg skulle kontaktet om noe hadde skjedd i livet mitt. Mye ligger hos meg, jeg holder folk unna med en armlengdes avstand i frykt for å bli såra. 

[AnonymBruker]

I alle fall en usikkerhet i deg selv som du bør fikse, ellers kan du oppleve som mange før deg at du blir veldig alene når kompisene dine etterhvert etablerer egne familier, der det ikke er plass til deg. 

Anonymkode: 80457...8e9

[AnonymBruker]

Jeg hadde mange venner i barndommen, på videregående og under studietiden, men etter jeg fikk barn mistet jeg kontakten med de fleste. Har tre venner som jeg ser i snitt hver tredje måned, og da er det jeg som tar initiativ. Har slitt med sosial angst og elendig selvfølelse de siste årene, så det har nok hemmet meg litt. Savner vennene mine, men er ikke ensom. Jeg har barn og familie heldigvis 

Anonymkode: 921d2...ec1

[AnonymBruker]

Jeg har to venninner, og det er nok for meg.  Kunne helt sikkert hatt flere, men jeg trives aller best i mitt eget selskap    Jeg har en ganske uforutsigbar jobb, mange kollegaer og mye å ta stilling til hver dag. Synes alltid det er så deilig å komme hjem til fred og ro.  De to venninnene jeg har holder jeg kontakten med på sms + at vi sees av og til i helger/ drar på turer sammen.

Anonymkode: 74bc2...c6a

[Gjest O.G.]

Hvor hen er alle de voksne som har så mega mange venninner de treffer flere ganger hver uke, lurer jeg på. 

[Doge]

Skulle gjerne hatt flere venner å finne på ting med og snakke med, men jeg finner svært sjeldent noen jeg har kjemi med. De få gangene jeg føler jeg hatt fått en god venn, så forsvinner vedkomne plutselig uten noen åpenbar grunn

[Lille85]

Jeg har mange bekjente jenter, men ingen gode venninner, dessverre. 

Er vel ingen fra Bergen her som ønsker seg flere venninner? ☺️ 

[AnonymBruker]

På ‎25‎.‎02‎.‎2018 den 19.06, AnonymBruker skrev:

Vet dere selv hvorfor det er slik for dere?
Selv er jeg ei jente uten venninner. Det er ytterst sjeldent jeg treffer ei annen jente i den store mengden jeg kjenner meg trygg på, men det hender. Derimot har jeg flere kompiser jeg prater og henger med. Jeg oppdager også at jeg får angst blant jenter, spesielt i større grupper. 

Hvordan er det for dere og er dette noe man kan "fikse"?

 

Anonymkode: 9a7e5...64f

handler om at du har lidenskap til noe, alt det du gjør vil medføre deg til at du har det du trenger. Også venninner. 

Anonymkode: 77d3f...ed4

[AnonymBruker]

Har noen venner jeg treffer en sjelden gang. Bruker å sende dem uforpliktende meldinger om stort og smått. Mest smått. Får som regel svar. Men ingen som har behov for å ta initiativet og fortelle meg noe som helst. Jeg får aldri en melding uoppfordret. Aldri noen som ringer. Og jeg ringer aldri noen mer. Jeg har altså venner, men de har nok venner som er mye nærmere dem enn hva jeg er. Egentlig betyr jeg ikke noe for noen. Det spiser meg opp innenfra. 

Anonymkode: 0d585...e15

[AnonymBruker]

Det går blitt færre og færre med åra. Har ei "bestevenninne, og vi har det fint vi to. Men hun er litt spesiell og vennskapet blir litt sånn isolert. Vanskelig å ta henne med i større settinger osv. Men det er i grunn greit nå. Var værre når vi var yngre. Hadde et par andre gode venner som jeg egentlig måtte velge bort pga henne, det lot seg liksom ikke forene. Savner de ikke, men synes det et litt kjedelig at det ble sånn. Har et par til som jeg melder med/treffer med jevne/ujevne mellomrom. Min samboer er veldig asosial og det har nok ført til at jeg henger mindre med andre. Han trenger ikke venner sier han, men det er nok ikke helt sant. Vi savner jo faktisk noen å finne på ting sammen med. Som har barn på samme alder osv. Men jeg synes det er vanskelig å ta initiativ. Er redd for å bli avvist. Kom mye lettere i kontakt med folk før. Har "mistet det" på en måte...er blitt introvert og litt folkesky. Liker meg best hjemme. Har ikke så mye tid til å pleie relasjoner heller. Er helt avhengig av at det et gjensidig. Ellers detter jeg av med en gang. Orker ikke bruke en kalori på noen som ikke er intressert i å være med meg. 

Anonymkode: 3d2d8...2dc

[AnonymBruker]

Jeg har alltid følt meg anderledes. Jeg har alltid hengt etter i alle fag på skolen, hengt etter i sleng ord som er populære der og da osv. Har aldri følt meg hjemme hos noen venninner eller noe. Når jeg ble syk så mistet jeg de få jeg hadde pluss familien min. Hver dag er jeg alene, hver helg, hver bursdag, hver jul, hver påske osv... Heldigvis koser jeg meg i egent selskap og har verdens beste katt som er min beste venn. Vi sover hver natt sammen

Anonymkode: 232ab...0c9

[AnonymBruker]

jeg har sosial angst og ingen venner.

Anonymkode: 402bf...d95

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst og fungerer ikke sosialt. Har bare et par venniner, men det er sjelden jeg ser noe til de. Har problemer med å stole på folk og er veldig mistroisk av meg (tror at folk egentlig ikke liker meg, at jeg er et slags charity case de synes synd på, overanalyserer alt og tar ting i verste mening) er veldig ensom. Har så mange interesser og positive sider, men får ikke vist det.

Anonymkode: d5be4...a21

[AnonymBruker]

På 28.2.2018 den 0.55, Elaine Marley skrev:

Det kunne vært meg som hadde skrevet dette. Kjenner meg så igjen.

Det er egentlig ganske slitsomt å slenge seg utpå og være sosial igjen fordi jeg konstant leter etter tegn på at folk ikke liker meg, og det er jo alltid noe å finne, uansett om det er sant eller ikke 😔

Akkurat sånn det er for meg også. Slitsomt å prøve selv om man vil 🙁

Anonymkode: f41a9...b3f

[Calypso]

Jeg har blant annet sosial fobi og unnvikende personlighetsforstyrrelse så jeg er mildt sagt usosial men jeg trives igrunn alene så det plager meg ikke.
Har jo venninner som jeg holder litt kontakt med via Facebook og sånt men jeg har ikke sett dem på flere år.

Jeg har vært veldig uheldig i møte med andre mennesker opp gjennom årene så det er vel derfor det har blitt sånn, jeg har ikke lett for å stole på folk.

[AnonymBruker]

Jeg har 3 nære som jeg vil kalle bestevenner og 5-6 som også er veldig gode venner. To menn og resten damer. De nærmeste er venninner. Alle bor dessverre ikke i samme by som meg så noen ser jeg sjeldnere.

Jeg kan også få litt angst av noen jenter og klarer ikke typisk basic jenter som bare snakker om sminke, sladder, ikke har humor osv. Trenger venner som jeg kan diskutere med på et intellektuelt og filosofisk plan.

Du kan helt sikkert finne deg venninner som ikke er typisk jentete og litt mer avslappet slik som guttene du er med. En ting som er forskjell på jentevennskap er at det krever litt mer lojalitet. Er ikke venninnen din invitert på festen drar du ikke uten henne, har en fyr såret venninnen din drar ikke du og henger med han osv. Min erfaring er at jenter som har mest guttevenner er jenter jeg liker veldig godt, men at de mangler litt denne lojaliteten og det gjør at jeg ikke slipper dem helt innpå.

Anonymkode: d82cc...39c