Er det bare jeg som syntes dette er rart?

[AnonymBruker]

Jeg vet at det er positivt at barn kan snakke flere språk, men er det ikke litt rart når foreldre snakket et annet språk til sine barn enn sitt eget? Jeg fant en kanal på YouTube av en svensk familie hvor foreldrene snakker engelsk til barna sine, selv om de bor i Sverige og foreldrene også er svensk. 

Det er jo positivt at de lærer barna flere språk, men de snakker jo engelsk til barna sine selv om alle i familien er svensk. I kommentarfeltet skriver flere foreldre at de gjør det samme, selv om de er fra land som Spania osv. Jeg kjenner jo familier hvor foreldrene har flere nasjonaliteter. Jeg vet om et par som er fra Norge og Nederland, hvor foreldrene snakker sine språk til barna, men engelsk med hverandre. Men det er ikke foreldre som snakker et annet språk til barna sine som ingen i familien har som morsmål. 

Er det bare jeg som synte at det er litt sært? 

 

PS. Ja, ja, jeg har hørt det før. Hvorfor skal alle ha meninger om andre familier? 

Anonymkode: 01c52...e35

[Gjest Catalina Culès]

Misforstod

Endret 25. februar 2018 av Catalina Culès

[AnonymBruker]

Jo det er rart, men det veier opp for at det er veldig kjekt. 

Anonymkode: 10cb2...032

[Sushi]

Jeg tenker at man bør snakke sitt morsmål til barna sine, både fordi det er det språket man rent teknisk snakker best, og fordi det er det språket man uttrykker seg best på. Det er fint at barna lærer flere språk, men det bør ikke gå utover relasjonen mellom foreldre og barn. Språket er jo en veldig viktig del av samspillet man får med barna sine.

Er man tospråklig og uttrykker seg like godt på f.eks. norsk og engelsk så er det jo kjempeflott å velge det språket de ikke lærer fra den andre forelderen.

[puppi]

Tåpelig opplegg.

Hvilket språk skal foreldrene da snakke sammen, skal de si noe de ikke vil barnet skal forstå betydningen av?

Neida, sikkert lurt.

[Ulrikke]

Det er veldig fint dersom de begge snakker engelsk som en innfødt! Men dersom de snakker "svensk-engelsk" og dermed lærer barna feil, så kan det fort bli mer en ulempe enn en fordel...

Jeg kjenner en familie hvor barna er trespråklige, men det er fordi foreldrene er fra hvert sitt land og de bor i Norge. Dette innebærer jo at hver av foreldrene snakker sitt språk perfekt, og barna lærer det derfor riktig. Begge foreldrene snakker norsk, den ene av dem hører man ikke at ikke er født i Norge, så barna er ekstremt stødige i sine tre språk.

Det blir litt som at jeg skulle bestemme meg for å snakke fransk til min datter, og bare det... Jeg snakker det så å si flytende, men det må jo bli en smule påtatt allikevel... Men hver sin lyst.... Men som sagt, de bør prate det rimelig perfekt for at det skal være en fordel for barnet!

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ulrikke skrev:

Det er veldig fint dersom de begge snakker engelsk som en innfødt! Men dersom de snakker "svensk-engelsk" og dermed lærer barna feil, så kan det fort bli mer en ulempe enn en fordel...

Jeg kjenner en familie hvor barna er trespråklige, men det er fordi foreldrene er fra hvert sitt land og de bor i Norge. Dette innebærer jo at hver av foreldrene snakker sitt språk perfekt, og barna lærer det derfor riktig. Begge foreldrene snakker norsk, den ene av dem hører man ikke at ikke er født i Norge, så barna er ekstremt stødige i sine tre språk.

Det blir litt som at jeg skulle bestemme meg for å snakke fransk til min datter, og bare det... Jeg snakker det så å si flytende, men det må jo bli en smule påtatt allikevel... Men hver sin lyst.... Men som sagt, de bør prate det rimelig perfekt for at det skal være en fordel for barnet!

Moren i denne videoen kan engelsk, men hun høres veldig svensk ut! Nå skal det sies at jeg har mastergrad i engelsk og har bodd i England, så jeg ligger veldig merke til slikt. Men barn tar jo etter sine foreldre, så jeg kan forestille meg at de lærer seg å snakke engelsk som en svenske, på samme måte som jeg snakker norsk som mine foreldre. 

Anonymkode: 01c52...e35

[AnonymBruker]

Hva med barn av si, indiske foreldre, hvor foreldrene prater norsk med barna hjemme, selv om foreldrenes morsmål er hindu? Det er vel så rart når foreldre prater et fremmed språk i den sammenheng. 

Anonymkode: 1b1ff...964

[Sushi]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med barn av si, indiske foreldre, hvor foreldrene prater norsk med barna hjemme, selv om foreldrenes morsmål er hindu? Det er vel så rart når foreldre prater et fremmed språk i den sammenheng. 

Anonymkode: 1b1ff...964

Ja, det synes jeg er like rart og dumt. Man bør prate morsmålet sitt til barna, rett og slett.

Kanskje en liten avsporing, men jeg synes også det er en uting at folk har en tendens til å «forfine» dialekten sin når de snakker med barn (også egne!) Mange snakker mer bokmålsnært når de snakker med unger, av en eller annen merkelig grunn. Virker som de tror unger ikke forstår dialekt  

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kommer an på hvilken mengde man prater de ulike språkene. Vi snakker jo for det meste norsk hjemme, men jeg har også snakket en del engelsk med barna mine. Rett og slett fordi man må praktisere språk for å lære dem godt. Og jeg ser at det fungerer, for alle barna mine gjør det godt i engelsk. De synes det er artig og har fra de har vært 6-7 år gamle prøvd seg på å snakke engelsk når de er på ferie. Min 8-åring er nå såpass god at hun kan holde lange samtaler på engelsk og jeg er trygg på at hun kunne gjort seg godt forstått dersom hun måtte snakke engelsk uten at vi var i nærheten. Når jeg vokste opp startet vi jo med engelsk mye senere og jeg vet om enkelte på min alder som kvier seg for å snakke engelsk. Fordi de ikke har øvd seg nok på det og er usikre. 

At folk har litt aksent når de snakker fremmedspråk er ikke noe krise. Det viktigste er at man klarer å gjøre seg forstått, har god forståelse for språket og et godt ordforråd. Hjelper ikke å ha perfekt uttale dersom man ikke har ordforrådet. Nå er nok vi litt heldige og kommer fra en landsdel der vi nok ikke like lett får en norsk aksent i engelsk uttalen. 

Anonymkode: aaac0...3d2

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med barn av si, indiske foreldre, hvor foreldrene prater norsk med barna hjemme, selv om foreldrenes morsmål er hindu? Det er vel så rart når foreldre prater et fremmed språk i den sammenheng. 

Anonymkode: 1b1ff...964

Ikke når de er i Norge, det er jo positivt fordi de lærer barna sine det språket de må kunne snakke for å være sosiale med andre barn. Det er ikke rart, flere innvandrer foreldre BØR gjøre dette. 
Jeg jobber på en skole med mange elever som har foreldre som er innvandrere, og de sliter med norsk.

Anonymkode: 01c52...e35

[AnonymBruker]

Jeg har en svigerinne fra Filippinene, og mine to nevøer (7 og 5 år) kan knapt formulere en setning på filippinsk, fordi mor snakker norsk med dem hjemme. Hun snakker forståelig, men bare såvidt, og jeg synes det er helt tragisk. Far er jo norsk og ungene snakker jo helt normalt norsk, men herregud for et tap!

Til sammenlikning er tanta mi fra Frankrike, og mine tre kusiner snakker tre språk flytende, norsk, fransk og engelsk (som de tok ekstremt lett siden de var tospråklige). I tillegg kan de gjøre seg forstått med grunnleggende tysk og spansk.

Her hjemme ser vi nesten bare filmer på originalspråket, først og fremst fordi jeg hater dubbing, men også fordi eksponering er bra. Fireåringen skjønner en hel del, og jeg snakker litt engelsk og leser engelsk til henne også. Men det går selvsagt hovedsakelig i norsk hjemme, og hun har et uvanlig stort ordforråd på morsmålet. Det er jo det viktigste grunnlaget mener jeg.

Anonymkode: 67fbc...dfa

[noragrets]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ikke når de er i Norge, det er jo positivt fordi de lærer barna sine det språket de må kunne snakke for å være sosiale med andre barn. Det er ikke rart, flere innvandrer foreldre BØR gjøre dette. 
Jeg jobber på en skole med mange elever som har foreldre som er innvandrere, og de sliter med norsk.

Anonymkode: 01c52...e35

Men om foreldrene snakker gebrokkent norsk og lærer sine feil videre til barna? Da er det jo ikke rart de sliter med norsk.

For noen uker siden kom jeg over et informasjonshefte om barn i flerspråklige familier, skrevet av Nasjonelt senter for flerkulturell opplæring, hvor de anbefaler at foreldrene snakker eget morsmål hjemme, og heller hjelper barna med å få tilgang til arenaer hvor de kan lære å snakke norsk (som barnehage, skole, fritidsaktiviteter og venner). Syntes det var interessant å lese om.

http://nafo.hioa.no/wp-content/uploads/2013/10/Barn-i-flerspråklige-familier.pdf

 

Men for å svare på HI, ja jeg synes det er rart å ikke snakke sitt morsmål med sine barn. Språk er en ganske stor del av deg som person, og det virker veldig rart å ikke dele det med sine barn. Samtidig er jeg veldig for at barn skal lære flere språk, og når morsmålet er det samme som det lokale språket, så blir det ingen naturlig måte å gjøre dette på.

Selv er jeg utrolig takknemlig for at jeg flyttet til England som 9-åring, og at engelsk føles like naturlig for meg som norsk. (Jeg lærte forresten engelsk uten problemer selv om vi snakket norsk hjemme.) Jeg er faktisk litt skuffet over at vi ikke fikk samme mulighet til å lære flere språk.

Endret 26. februar 2018 av noragrets