Hva skal til for å stryke (praksis)?

[AnonymBruker]

Jeg begynner i praksis, 1. året sykepleie, snart og er veldig nervøs. Lurer på hva som må til for å gi grunnlag for stryk?

Jeg har lest så mange negative ting og om mange dårlige opplevelser...

Anonymkode: b6122...54e

[nutella]

Jeg går 3. året nå, og etter 5 praksiser har jeg enda ikke hørt om noen som har strøket (vi er 250 stk). Da må du nok gjøre en grov feil ved medisinutdeling (som du ikke skal gjøre uansett uten at en sykepleier er til stede), gjøre noe som kan skade en pasient eller bare ha en helt rævva holdning generelt. Det er ikke SÅ lett å stryke!

[AnonymBruker]

Så lenge en tar instruksjon, gjør en innsats og viser vilje til å øve og bli bedre så tenker jeg at man har en tabbekvote å gå på med småtinga en roter til  Håper du får en flink veileder som kan hjelpe deg til å bli trygg i rollen

Anonymkode: abbe0...6af

[AnonymBruker]

Har flere i klassen som har strøket i praksis, men de det gjelder er meget spesielle mennesker som igrunn ikke egner seg til yrket i det hele tatt. 

Man bør stå på i praksis fordi evalueringene kan brukes når du søker jobb ;). Jeg har kun positive tilbakemeldinger i evalueringene har fått 100% stilling på et stort sykehus som var første forsøk på å søke jobb etter endt utdanning (er ferdig til sommeren), og det som ble skrevet i evalueringene telte masse. 

Anonymkode: dd1c4...ec2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har flere i klassen som har strøket i praksis, men de det gjelder er meget spesielle mennesker som igrunn ikke egner seg til yrket i det hele tatt. 

Man bør stå på i praksis fordi evalueringene kan brukes når du søker jobb ;). Jeg har kun positive tilbakemeldinger i evalueringene har fått 100% stilling på et stort sykehus som var første forsøk på å søke jobb etter endt utdanning (er ferdig til sommeren), og det som ble skrevet i evalueringene telte masse. 

Anonymkode: dd1c4...ec2

Kan du komme med eksempler? 

 

Anonymkode: b6122...54e

[AnonymBruker]

12 minutter siden, nutella skrev:

Jeg går 3. året nå, og etter 5 praksiser har jeg enda ikke hørt om noen som har strøket (vi er 250 stk). Da må du nok gjøre en grov feil ved medisinutdeling (som du ikke skal gjøre uansett uten at en sykepleier er til stede), gjøre noe som kan skade en pasient eller bare ha en helt rævva holdning generelt. Det er ikke SÅ lett å stryke!

Takk for svar! Det er ganske vanvittig at ingen har strøket etter så lang tid.

Anonymkode: b6122...54e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du komme med eksempler? 

 

Anonymkode: b6122...54e

Ikke vise interesse for pasienter, virke overlegen ovenfor pasienter og andre, ikke ville stelle, ikke høre etter når man får beskjeder, ikke gjøre som man får beskjed om mange ganger selv om dette blir tatt opp (altså om du får beskjed om å kjøre en pasient på røntgen og så går du og gjør noe helt annet f.eks). 

Anonymkode: dd1c4...ec2

[AnonymBruker]

For å begynne med slutten: jeg er nå på masternivå i pedagogiske fag, med høyt snitt og topp tilbakemeldinger fra praksis der jeg er nå. 

For mange år siden startet jeg å studere ved å begynne på sykepleien. Hadde allerede skaffet meg en del erfaringer med helsevesenet og har alltid vært en serviceinnstilt og blid jente med hjerte for de som har behov for omsorg. 

Kort fortalt - jeg hadde en svært traumatisk opplevelse som ga med PTSD. Ikke i alvorlig grad, men nok til at jeg reagerte med hysteri på brannalarmen da den gikk av midt på natta. Gjorde det jeg skulle da jeg var i praksis, men fortalte dessverre om dette med brannalarmen til praksislæreren min og at jeg hadde PTSD. Hun var ei gammal røy nær pensjonistalder som generelt fremsto ganske sjalu på alle yngre damer i 20-30 års alderen. Da jeg og henne var med en gammel dame på toalettet og hun ga meg beskjed om å stå ved døra og vente mens hun gikk ut og skulle hente noe, reiste plutselig den gamle dama seg. Jeg gikk mot henne for å passe på, men holdt henne ikke fysisk. Hadde selvsagt tatt imot dersom hun hadde vist tegn til å skulle falle. Men brått kom praksislæreren min inn og kjeftet i fleng for at jeg ikke hadde tatt tak i den gamle dama med det samme hun reiste seg. Og så la hun ut om at hun hadde jobbet som sykepleier i nær 40 år og ALDRI "mista noen i gulvet"....

Dette tok hun videre til de andre og det ble tatt opp på midtveisevalueringen der jeg ble fortalt at jeg kom til å stryke og at jeg burde slutte på studiet. Det lille jeg hadde igjen av verdighet etter den traumatiske opplevelsen ble selvsagt revet i filler. Det var juleferie rett etterpå og da klarte jeg å slippe alle spenninger i kroppen og tenkte at jeg ikke holdt ut mer. Sluttet på studiet og fikk permisjon resten av året. 

Det er en del detaljer her som ikke nevnes, delvis fordi jeg skriver på mobil og delvis fordi jeg har lagt det bak meg og ikke orker. Men noen mnd senere sendte jeg og psykologen min brev til skolen med klage på hvordan jeg hadde blitt behandlet. Fikk etter en liten stund brev tilbake om at de beklagde seg for en åpenlyst dårlig behandling og at jeg var hjertelig velkommen til å starte på studiet på nytt. Nå har jeg snart 4 andre ben å stå på (fire yrkestitler), og den siste nå på masternivå blir jeg å jobbe som. Og kunne ikke sett meg tilbake til sykepleien ett sekund. Med tanke på tilbakemeldingene jeg har fått både i for- og etterkant av den opplevelsen der, så er jeg ikke i tvil om at jeg kunne blitt en dyktig sykepleier, selv om jeg skulle ha en mild grad av PTSD under den første praksisperioden. Men der ødela nok praksislærerne for disse ekstra hendene i helsevesenet. 

Det var min historie relatert til stryk i praksis på sykepleien. Kort fortalt. 

Anonymkode: 04620...bcd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å begynne med slutten: jeg er nå på masternivå i pedagogiske fag, med høyt snitt og topp tilbakemeldinger fra praksis der jeg er nå. 

For mange år siden startet jeg å studere ved å begynne på sykepleien. Hadde allerede skaffet meg en del erfaringer med helsevesenet og har alltid vært en serviceinnstilt og blid jente med hjerte for de som har behov for omsorg. 

Kort fortalt - jeg hadde en svært traumatisk opplevelse som ga med PTSD. Ikke i alvorlig grad, men nok til at jeg reagerte med hysteri på brannalarmen da den gikk av midt på natta. Gjorde det jeg skulle da jeg var i praksis, men fortalte dessverre om dette med brannalarmen til praksislæreren min og at jeg hadde PTSD. Hun var ei gammal røy nær pensjonistalder som generelt fremsto ganske sjalu på alle yngre damer i 20-30 års alderen. Da jeg og henne var med en gammel dame på toalettet og hun ga meg beskjed om å stå ved døra og vente mens hun gikk ut og skulle hente noe, reiste plutselig den gamle dama seg. Jeg gikk mot henne for å passe på, men holdt henne ikke fysisk. Hadde selvsagt tatt imot dersom hun hadde vist tegn til å skulle falle. Men brått kom praksislæreren min inn og kjeftet i fleng for at jeg ikke hadde tatt tak i den gamle dama med det samme hun reiste seg. Og så la hun ut om at hun hadde jobbet som sykepleier i nær 40 år og ALDRI "mista noen i gulvet"....

Dette tok hun videre til de andre og det ble tatt opp på midtveisevalueringen der jeg ble fortalt at jeg kom til å stryke og at jeg burde slutte på studiet. Det lille jeg hadde igjen av verdighet etter den traumatiske opplevelsen ble selvsagt revet i filler. Det var juleferie rett etterpå og da klarte jeg å slippe alle spenninger i kroppen og tenkte at jeg ikke holdt ut mer. Sluttet på studiet og fikk permisjon resten av året. 

Det er en del detaljer her som ikke nevnes, delvis fordi jeg skriver på mobil og delvis fordi jeg har lagt det bak meg og ikke orker. Men noen mnd senere sendte jeg og psykologen min brev til skolen med klage på hvordan jeg hadde blitt behandlet. Fikk etter en liten stund brev tilbake om at de beklagde seg for en åpenlyst dårlig behandling og at jeg var hjertelig velkommen til å starte på studiet på nytt. Nå har jeg snart 4 andre ben å stå på (fire yrkestitler), og den siste nå på masternivå blir jeg å jobbe som. Og kunne ikke sett meg tilbake til sykepleien ett sekund. Med tanke på tilbakemeldingene jeg har fått både i for- og etterkant av den opplevelsen der, så er jeg ikke i tvil om at jeg kunne blitt en dyktig sykepleier, selv om jeg skulle ha en mild grad av PTSD under den første praksisperioden. Men der ødela nok praksislærerne for disse ekstra hendene i helsevesenet. 

Det var min historie relatert til stryk i praksis på sykepleien. Kort fortalt. 

Anonymkode: 04620...bcd

Interessant hvordan de forventer at man skal være 100 % flink, når det i realiteten skjer så mange ting som ikke skal hende. Sårt å høre at du hadde en slik opplevelse og veldig godt å høre at du har det bedre nå.

Jeg tror at jeg skal bare senke skulderne, ikke håpe for mye for en god opplevelse og være forberedt at jeg kan stryke. Jeg har gått og bekymret meg veldig, men nå har jeg ikke mer energi til overs. Og ditt eksempel er nøyaktig det jeg frykter - en bitter eller slem veileder som vil bare ødelegge for deg dersom de ikke liker deg. 

Anonymkode: b6122...54e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Interessant hvordan de forventer at man skal være 100 % flink, når det i realiteten skjer så mange ting som ikke skal hende. Sårt å høre at du hadde en slik opplevelse og veldig godt å høre at du har det bedre nå.

Jeg tror at jeg skal bare senke skulderne, ikke håpe for mye for en god opplevelse og være forberedt at jeg kan stryke. Jeg har gått og bekymret meg veldig, men nå har jeg ikke mer energi til overs. Og ditt eksempel er nøyaktig det jeg frykter - en bitter eller slem veileder som vil bare ødelegge for deg dersom de ikke liker deg. 

Anonymkode: b6122...54e

Ja, det er nettopp det. Det går ikke an å være perfekt når man er såpass fersk i gamet. Og en praksislærer skal ikke lete etter feil hos studenten, men veilede på hva som kan bli bedre og hvordan. Og bedrer det seg ikke så kan man gi varsel om stryk. Man skal gi veiledning lenge før den tid. 

Så jeg synes du skal være sterk og prøve å slappe av. Stol på deg selv og at du gjør en god jobb! Lykke til

Anonymkode: 04620...bcd

[Nuttery]

Til deg over her: Det er kjipt at du hadde en sånn opplevelse i praksis. I min første praksis hadde jeg, likt som deg, en kvinnelig veileder på ca 55-60 år som var kjapt ute til å kritisere meg og regne meg som lite skikket til å bli sykepleier. For å være helt ærlig var hun direkte slem og nedsettende, og jeg følte meg så veldig veldig liten. 

Det er vanskelig å skulle stå opp for seg selv når noen med mer faglig kompetanse står og kritiserer deg. Som student er man utrolig sårbar, og man har ofte en så stor respekt (eller frykt) for veileder at man ikke tør å si ifra når man er uenig.

Jeg syntes dog det er trist at du ikke har sett deg tilbake til sykepleien et sekund, selv om du tydelig har tatt god utdanning som er svært nyttig, som du er flink på. Sykepleie er jo ikke bare slemme veiledere og brannalarm - og faget er jo veldig flott. 

Over til deg, TS: 

Hvis du kommer i en dårlig situasjon med veileder vil jeg gi deg noen gode råd. 

• Dokumenter dag for dag i egen logg: Hvem du gikk med (kontaktsykepleier, andre), hvilke prosedyrer du gjorde, samt en kort kommentar (gikk det bra, dårlig, hva kunne vært bedre, hvordan var veileder). Ellers hvis du reagerer på noe eller en opplevelse gjør inntrykk. Dokumenter også hvis veileder er stygg med deg, sier nedsettende ting, ikke veileder som hun skal osv. På denne måten har du noe å slå i bordet med hvis du får urettmessig kritikk under midt/sluttvurdering.
• Hvis du opplever noe ubehagelig med kontaktsykepleier, ta kontakt med din praksisveileder fra skolen med en gang. På den måten er de klar over situasjonen, og du får mulighet til å fortelle din side av saken først. En gang var det blitt kluss med vaktene mine i praksis (jeg hadde fått annen informasjon enn den veileder hadde) og jeg fikk en telefon med en real skyllebøtte klokken 09 på morningen uten at jeg fikk inn et ord eller forklart meg. Jeg sendte umiddelbart en e-post til min veileder på skolen og forklarte situasjonen, i tilfelle dette var noe som ble aktuelt på midtveissamtale. «Nuttery dukket ikke opp til oppsatt vakt, og hadde ikke meldt i fra. Dette viser dårlig orden og ansvarsevne. Når jeg ringte henne bare prøvde hun å bortforklare». 
• Er kjemien dårlig: ta kontakt med skolen og forsøk å bytt kontaktsykepleier. Heller før enn siden.

Utover dette så ville jeg ikke bekymret meg så mye. Jeg vet om et par som har strøket i praksis, og det har som oftest vært på grunnlag av personlig egnethet. Blant annet to jeg kjenner strøk på grunn av manglende kommunikasjonsferdigheter, og jeg var absolutt ikke overrasket. Hun ene er en så nervøs og stresset person at hun gjorde pasientene urolig, og stadig sa litt upassende ting, og var så opphengt i sin egen usikkerhet at hun ikke fikk med seg pasientens behov og bekymringer. En annen jente begynte på kullet vårt etter hun hadde strøket samme praksis året før, grunnet kommunikasjon. Og hun strøk denne praksisen også. Hun fremstår som relativt uinteressert i samtale, er vanskelig å komme i prat med, svarer dårlig på spørsmål og stiller ingen oppfølgingsspørsmål. Hun klarte ikke å være lederen i samtalen med pasienten, kommunikasjonen med veilederen var dårlig, hun fremsto som passiv... Så det ble stryk. Jeg ble absolutt ikke overrasket i det hele tatt, da ikke engang jeg klarer å holde en samtale med henne.

Sånn rent teknisk kan man jo stryke på faglige blemmer, men da skal man drite seg godt ut.

[Nuttery]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er nettopp det. Det går ikke an å være perfekt når man er såpass fersk i gamet. Og en praksislærer skal ikke lete etter feil hos studenten, men veilede på hva som kan bli bedre og hvordan. Og bedrer det seg ikke så kan man gi varsel om stryk. Man skal gi veiledning lenge før den tid. 

Så jeg synes du skal være sterk og prøve å slappe av. Stol på deg selv og at du gjør en god jobb! Lykke til

Anonymkode: 04620...bcd

Noe som er dumt er at det ikke foreligger noen krav til kompetanse for å være kontaktsykepleier, og mange steder blir man bare tildelt en student og «vær så god, veiled i vei». Noen sykepleiere tror jeg bare aktivt IKKE ønsker å ha studenter, og klarer ikke å skjule misnøyen når de «må». Andre mangler kompetansen, f.eks at de er ganske nyutdannede selv, og er derfor fortsatt litt usikre selv og syntes derfor det er vanskelig å skulle veilede noen andre. 

Godt at det er mange flinke veiledere også

[AnonymBruker]

Har opplevd mye rart i praksis. Første gang i sykehuspraksis fikk jeg en nokså ung veileder som var totalt uinteressert i meg. Virket nesten som hun følte seg truet. Jeg fikk ikke den progresjonen jeg trengte pga hun ikke gadd lære meg opp eller ta meg med på noen ting. Så fikk jeg en advarsel av hovedkontakten på avdelingen om at jeg lå bak de andre og måtte bla være mer på medisinrommet osv. Det var utrolig ubehagelig å være der å føle seg totalt uønsket, i tillegg til å bli satt i spotlighen og på prøve når det gjaldt prosedyrer osv. Det var i tillegg en kirurgisk avd med alvorlige diagnoser, og jeg syntes det var veldig skummelt. Det kom seg etterhvert, men jeg følte meg så psykisk nedkjørt og usikker at jeg valgte å slutte frivillig. Ble altså ikke strøket. Så bestemte jeg meg for å fortsette etter et år med permisjon. Jeg begynte igjen på en sykehuspraksis hvor jeg nok en gang fikk veilederen fra h*****e. Skulle ikke tro det gikk an, men jo. Han var en eldre mann, så sur og klagere på alt, skjelte meg huden full fordi jeg i første stellet hadde glemt å ta med et termometer inn til pasienten. Og hvem f var det jeg trodde jeg var, innbilte jeg meg at jeg skulle bli kontordame??? Nei han var så lei av sykepleiestudenter som ikke gadd å stelle.. og jeg måtte aldri tro jeg kom til å stå hvis jeg var så uinteressert!! Ok. Snakk om å dømme på en liten ting. Men klok av skade ble jeg mer offensiv denne gang, snakket med læreren på skolen og fikk støtte fra henne, hun kjente til at denne veilederen var beryktet og kjent for å være slem med studentene, men de var nødt til å bruke han likevel. Jeg bestemte meg for å gi gjernet og alltid være et skritt foran. Tok til og med på meg mer ansvar enn det sommar forventet i den praksisen, bare for å gjøre godt inntrykk. Både ved midt og sluttevaluering var han kjempefornøyd med meg og jeg bestod med glans. Men det var en grusom praksis, noe av det værste jeg har vært med på. Og jeg lærte mye, men synes det er så utrolig uintelligent at man liksom skal lære noen opp ved å bruke skremsel og terror! Etter denne perioden hadde jeg kun flotte og normale veiledere, så jeg var nok uheldig de første gangene. Men det har gitt meg et litt spesielt syn på sykepleiere, hvor ikke alle virker helt oppegående. Nå er jeg jo utdannet som det selv, men har litt problemer med å kalle meg sykepleier og jobber heller ikke som det per dags dato. Mulig jeg er på vei tilbake til yrket, men jeg har som sagt opplevd mye rart både under utdanning og i jobbsammenheng at jeg er blitt skeptisk til den type arbeidsplasser.🙂

Anonymkode: a6866...41f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har opplevd mye rart i praksis. Første gang i sykehuspraksis fikk jeg en nokså ung veileder som var totalt uinteressert i meg. Virket nesten som hun følte seg truet. Jeg fikk ikke den progresjonen jeg trengte pga hun ikke gadd lære meg opp eller ta meg med på noen ting. Så fikk jeg en advarsel av hovedkontakten på avdelingen om at jeg lå bak de andre og måtte bla være mer på medisinrommet osv. Det var utrolig ubehagelig å være der å føle seg totalt uønsket, i tillegg til å bli satt i spotlighen og på prøve når det gjaldt prosedyrer osv. Det var i tillegg en kirurgisk avd med alvorlige diagnoser, og jeg syntes det var veldig skummelt. Det kom seg etterhvert, men jeg følte meg så psykisk nedkjørt og usikker at jeg valgte å slutte frivillig. Ble altså ikke strøket. Så bestemte jeg meg for å fortsette etter et år med permisjon. Jeg begynte igjen på en sykehuspraksis hvor jeg nok en gang fikk veilederen fra h*****e. Skulle ikke tro det gikk an, men jo. Han var en eldre mann, så sur og klagere på alt, skjelte meg huden full fordi jeg i første stellet hadde glemt å ta med et termometer inn til pasienten. Og hvem f var det jeg trodde jeg var, innbilte jeg meg at jeg skulle bli kontordame??? Nei han var så lei av sykepleiestudenter som ikke gadd å stelle.. og jeg måtte aldri tro jeg kom til å stå hvis jeg var så uinteressert!! Ok. Snakk om å dømme på en liten ting. Men klok av skade ble jeg mer offensiv denne gang, snakket med læreren på skolen og fikk støtte fra henne, hun kjente til at denne veilederen var beryktet og kjent for å være slem med studentene, men de var nødt til å bruke han likevel. Jeg bestemte meg for å gi gjernet og alltid være et skritt foran. Tok til og med på meg mer ansvar enn det sommar forventet i den praksisen, bare for å gjøre godt inntrykk. Både ved midt og sluttevaluering var han kjempefornøyd med meg og jeg bestod med glans. Men det var en grusom praksis, noe av det værste jeg har vært med på. Og jeg lærte mye, men synes det er så utrolig uintelligent at man liksom skal lære noen opp ved å bruke skremsel og terror! Etter denne perioden hadde jeg kun flotte og normale veiledere, så jeg var nok uheldig de første gangene. Men det har gitt meg et litt spesielt syn på sykepleiere, hvor ikke alle virker helt oppegående. Nå er jeg jo utdannet som det selv, men har litt problemer med å kalle meg sykepleier og jobber heller ikke som det per dags dato. Mulig jeg er på vei tilbake til yrket, men jeg har som sagt opplevd mye rart både under utdanning og i jobbsammenheng at jeg er blitt skeptisk til den type arbeidsplasser.🙂

Anonymkode: a6866...41f

Det var spesielt...

Om det er en ting jeg skal gjøre så er det å ta opp problemer med læreren med en gang!bra du ble utdannet etterhvert men utrolig leit at du opplevde det du gjorde...

Anonymkode: b6122...54e

[AnonymBruker]

På 25.2.2018 den 14.17, Nuttery skrev:

Til deg over her: Det er kjipt at du hadde en sånn opplevelse i praksis. I min første praksis hadde jeg, likt som deg, en kvinnelig veileder på ca 55-60 år som var kjapt ute til å kritisere meg og regne meg som lite skikket til å bli sykepleier. For å være helt ærlig var hun direkte slem og nedsettende, og jeg følte meg så veldig veldig liten. 

Det er vanskelig å skulle stå opp for seg selv når noen med mer faglig kompetanse står og kritiserer deg. Som student er man utrolig sårbar, og man har ofte en så stor respekt (eller frykt) for veileder at man ikke tør å si ifra når man er uenig.

Jeg syntes dog det er trist at du ikke har sett deg tilbake til sykepleien et sekund, selv om du tydelig har tatt god utdanning som er svært nyttig, som du er flink på. Sykepleie er jo ikke bare slemme veiledere og brannalarm - og faget er jo veldig flott. 

Over til deg, TS: 

Hvis du kommer i en dårlig situasjon med veileder vil jeg gi deg noen gode råd. 

• Dokumenter dag for dag i egen logg: Hvem du gikk med (kontaktsykepleier, andre), hvilke prosedyrer du gjorde, samt en kort kommentar (gikk det bra, dårlig, hva kunne vært bedre, hvordan var veileder). Ellers hvis du reagerer på noe eller en opplevelse gjør inntrykk. Dokumenter også hvis veileder er stygg med deg, sier nedsettende ting, ikke veileder som hun skal osv. På denne måten har du noe å slå i bordet med hvis du får urettmessig kritikk under midt/sluttvurdering.
• Hvis du opplever noe ubehagelig med kontaktsykepleier, ta kontakt med din praksisveileder fra skolen med en gang. På den måten er de klar over situasjonen, og du får mulighet til å fortelle din side av saken først. En gang var det blitt kluss med vaktene mine i praksis (jeg hadde fått annen informasjon enn den veileder hadde) og jeg fikk en telefon med en real skyllebøtte klokken 09 på morningen uten at jeg fikk inn et ord eller forklart meg. Jeg sendte umiddelbart en e-post til min veileder på skolen og forklarte situasjonen, i tilfelle dette var noe som ble aktuelt på midtveissamtale. «Nuttery dukket ikke opp til oppsatt vakt, og hadde ikke meldt i fra. Dette viser dårlig orden og ansvarsevne. Når jeg ringte henne bare prøvde hun å bortforklare». 
• Er kjemien dårlig: ta kontakt med skolen og forsøk å bytt kontaktsykepleier. Heller før enn siden.

Utover dette så ville jeg ikke bekymret meg så mye. Jeg vet om et par som har strøket i praksis, og det har som oftest vært på grunnlag av personlig egnethet. Blant annet to jeg kjenner strøk på grunn av manglende kommunikasjonsferdigheter, og jeg var absolutt ikke overrasket. Hun ene er en så nervøs og stresset person at hun gjorde pasientene urolig, og stadig sa litt upassende ting, og var så opphengt i sin egen usikkerhet at hun ikke fikk med seg pasientens behov og bekymringer. En annen jente begynte på kullet vårt etter hun hadde strøket samme praksis året før, grunnet kommunikasjon. Og hun strøk denne praksisen også. Hun fremstår som relativt uinteressert i samtale, er vanskelig å komme i prat med, svarer dårlig på spørsmål og stiller ingen oppfølgingsspørsmål. Hun klarte ikke å være lederen i samtalen med pasienten, kommunikasjonen med veilederen var dårlig, hun fremsto som passiv... Så det ble stryk. Jeg ble absolutt ikke overrasket i det hele tatt, da ikke engang jeg klarer å holde en samtale med henne.

Sånn rent teknisk kan man jo stryke på faglige blemmer, men da skal man drite seg godt ut.

Takk for gode råd. Da skal jeg skrive ned alt som skjer hver dag og ta kontakt med skolen med en gang hvis noe skjer.

Anonymkode: b6122...54e

[AnonymBruker]

På kullet mitt var det bare ei som strøyk, og det var pga hun brøt taushetsplikten så det sang etter. 

Hun satt på fest og la ut om brukeren hun hadde ansvar for, riktignok anonymiserte hun, men en på festen skjønte hvem hun snakket om og sendte inn klage på henne. 

Anonymkode: e244b...6e5

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

På kullet mitt var det bare ei som strøyk, og det var pga hun brøt taushetsplikten så det sang etter. 

Hun satt på fest og la ut om brukeren hun hadde ansvar for, riktignok anonymiserte hun, men en på festen skjønte hvem hun snakket om og sendte inn klage på henne. 

Anonymkode: e244b...6e5

Pussig. Jobbet de på samme avdeling?

skal nok holde meg taus om pasienter som jeg har...anonymt eller ikke

Anonymkode: b6122...54e

[AnonymBruker]

Søstra mi ble strøket av en fæl dame som løy om div. ting hun hadde sagt og gjort. Hun tok opp saken, og heldigvis ble praksisen da godkjent.

Pass opp - virker som det er mange jævlige personer som jobber som veiledere.. Muligens maktsyke folk som vil jekke studenter «som kommer her og tror de er noe» ned et par hakk.

Anonymkode: aebb6...564

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Pussig. Jobbet de på samme avdeling?

skal nok holde meg taus om pasienter som jeg har...anonymt eller ikke

Anonymkode: b6122...54e

Han som meldte var i familie med pasienten. 

Anonymkode: e244b...6e5

[AnonymBruker]

Er bare en i klassen min som har strøket - på holdninger. Hun satt seg på en stol i «resepsjonen» på avdelingen og bare satt der. Så kom en hjelpepleier og spurte henne om litt hjelp til forflytning av en pasient, hvor studenten svarte «nei, jeg tar bare ordre fra leger og andre sykepleiere»  Hun fikk raskt beskjed om at hun ikke trengte å komme dit mer. 

Så lenge man er «på», interessert og har gode holdninger skal det mye til for å stryke  min erfaring er at lærerne på skolen er værre enn kontaktspl. Jeg holdt på å stryke på noe helt banalt, var lærer som ville stryke meg. Kontaktspl satt foten med og kjeftet skikkelig på læreren - og jeg bestod 😂

Anonymkode: 9ad46...52b