Flere som liker best å være hjemme?

[AnonymBruker]

Jeg er ei dame på 30 med en sønn på 7. Jeg er singel, og synes det er deilig å være hjemme. Altså nå mener jeg i fritiden min,der «alle» andre farter rundt på det ene og andre,besøker venner og slekt og hele pakka. Kjenner jeg får et snev av dårlig samvittighet av dette, føler det liksom ligger et slags press over en at en skal være så hypersosial hele tiden! 

Jeg liker å sysle med hobbyer, og finner gjerne på ting sammen med sønnen min. Men aller helst alene eller sammen med barnefar(vi er veldig gode venner). 

Noen fler som har det slik? Har for ikke så lenge siden kommet ut av et usunt forhold, men kjenner jo fortsatt på en del følelser ovenfor eksen, selv om jeg vet det ikke kommer til å fungere. Prøver å komme meg sakte men sikkert videre. Han var typen som er supersosial, kunne ikke tilbringe en helg sammen uten at han måtte ut å treffe venner,og som regel var det alkohol inne i bildet. Kunne selvfølgelig bli med,men jeg valgte heller å være hjemme. 

Sitter nok med følelsen av at jeg er mindre verdt siden jeg er som jeg er og ikke har dette behovet,hvorfor vet jeg ikke. 

Har heller ikke mange venner, og savner jo på et vis det, men synes det er vanskelig å knytte bekjentskaper som voksen.

 

hadde vært fint om flere i samme båt ville skrevet hvordan dere løser tankene i hodet deres☺️

Anonymkode: d1ea0...901

[Gjest NotNaomi]

Du er jo ihvertfall ikke alene.Bare les tråder her :-)

Jeg syns det er litt viktig å være med andre når jeg har barna (delt omsorg ).Syns det er viktig at ungene opplever meg med andre for å se meg i et større bilde om du skjønner? Men tror neppe det er superviktig akkurat.Bare noe jeg selv vil.Så lenge du er med barnefar og finner på ting med pappaen deres så klarer de seg nok :-)

Jeg vil bare sånn personlig la barna mine se mer av hvem jeg er i samspill med andre.De lærer jo av det.

[AnonymBruker]

Les om utadvendt og innadvendt. Du er helt normal. 

Anonymkode: 85206...62f

[-Missi-]

Jeg er også veldig glad i egentid og det å være hjemme, er der jeg lader batteriene mine og etter en slitsom og stressende uke er det opplading jeg trenger. Men jeg prøver pushe meg selv, var å besøkte venner i går og det ble sosialt og fint med en liten gjeng som spilte brettspill. Men dro tidlig hjem da noe jeg aldri hadde gjort i 20 årene. Jeg er selv singel, 30 og har en sønn på 11. Prøver finne på ting når jeg har barnefri men notnaomi syns jeg har et godt poeng også, der er nok ikke jeg så flink bruker mest barnefri ukene til sosialisering.

[AnonymBruker]

Jeg elsker å være hjemme når jeg har fri. Er supersosial på jobb, så når jeg endelig har fri må jeg ha fred og slippe å måtte omgås andre folk. Mennesker sliter meg helt ut

Anonymkode: 01057...f64

[AnonymBruker]

Hei, ts her!

så utrolig godt å høre at andre også føler slik.

Det er jo ikke så ille at vi sitter inne hele dagen, vi kan gjerne ta oss en skitur eller dra på svømming, der er det jo andre mennesker. Prøver også å få igang litt treff etter skoletid med klassekamerater, så håper jo at gutten min ikke synes dette er så ille som jeg føler det er.

skal snart flytte nærmere skolen også,så håper det blir litt lettere. Her jeg bor nå virker det som at alle omgås, og jeg har virkelig prøvd å inkludere oss, men føler nesten at folk ikke trenger flere i sin omgangskrets! Liten bygd, vanskelig å komme innpå.

Anonymkode: d1ea0...901

[Lava Anne]

Glad i alenetid  Bor alene og er kanskje sosial én gang i uka, foruten om jobb tre dager i uka. Har masse hobbyer, så jeg kjeder meg ikke.

[AnonymBruker]

Jeg er glad i å være alene, og derfor ble jeg singel. Møter jo venner og drar på sosiale ting. Men å lage treretters til meg selv en lørdagskveld er helt topp. Å gjøre ting hjemme og mutters alene er helt topp. Om barnet er her eller ikke har selvsagt ingenting å si. H*n hører jo hjemme her❤

Anonymkode: 85546...3ae

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er glad i å være alene, og derfor ble jeg singel. Møter jo venner og drar på sosiale ting. Men å lage treretters til meg selv en lørdagskveld er helt topp. Å gjøre ting hjemme og mutters alene er helt topp. Om barnet er her eller ikke har selvsagt ingenting å si. H*n hører jo hjemme her❤

Anonymkode: 85546...3ae

Var du redd identiteten din ble avslørt, siden du ikke kunne skrive hun eller han på barnet?

Anonymkode: e7f94...1b7

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min er akkurat lik 😊 barnet er veldig utadvendt da, så han farter rundt til andre eller er hos oss. Vi har noen få nærme venner vi finner på ting i ny og ne da de bor langt unna og noen få i nærheten. Akkurat passe. Men som deg, kjenner jeg på presset. 

Noen er utadvendte og andre ikke. Kjenner en familie som er helt motsatt. Klarer ikke å være alene og må ha folk rundt seg til alle tider. De synes det er veldig slitsomt å føle det slik hele tiden. 

Anonymkode: 3fa3a...d7c

[AnonymBruker]

Ts her.

kjenner meg veldig igjen her ja. Når jeg og barnefar var sammen var det dette som var det positive, vi koste oss sammen og hadde ikke behov for å farte rundt hele tiden. Mulig det blir oss igjen med tiden, da problemet vi hadde den gang ikke eksisterer lenger☺️ Og det føles mye lettere å takle å være sånn hvis man er to!

når man er annenhver uke-mamma så føler jeg også mer på dette presset når jeg ikke har gutten. Det er på en måte enklere å være alene når han er her, siden dagene går så fort med middag og lekser osv, og vipps så er det kveld.

kan ikke huske at jeg har laget meg en ordentlig middag noen gang når jeg ikke har gutten hjemme🙄 burde kanskje bli flinkere der gitt.

 

 

Anonymkode: d1ea0...901

[Arkana]

Jeg er også hjemmekjær. Og jeg er introvert så det å være sosial tapper meg for energi, mens alenetid gir meg energi. Jeg tar en kveld i sofaen med en god bok over en fest any day og har alltid vært slik selv som mye yngre og da alle andre var ute og festet hver helg. Barna mine er mye mer sosiale og utadvendte enn meg og jeg hindrer dem selvfølgelig ikke i å være det og har gjerne huset fullt av barn, men jeg setter pris på når alle har dratt hjem, barna er i seng og roen har senket seg.

[AnonymBruker]

Jeg liker meg best hjemme. Er ikke så glad i dra på ferie heller, får fort hjemlengsel. 
Jeg er ikke så veldig sosial og drar ikke så mye på besøk, og det kommer sjelden noen hit, trives med det.

Anonymkode: d9f2e...52e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker meg best hjemme. Er ikke så glad i dra på ferie heller, får fort hjemlengsel. 
Jeg er ikke så veldig sosial og drar ikke så mye på besøk, og det kommer sjelden noen hit, trives med det.

Anonymkode: d9f2e...52e

Høres ut som meg

Anonymkode: 7a1bb...29e

[AnonymBruker]

Singel mamma med ett barn på syv her. Liker meg veldig godt hjemme, men kan godt være litt sosial, bare det ikke blir for mye. Føler litt på overfor datteren at vi ikke finner på så mye med andre, og ikke er det så mye besøk heller. Ingen av de delene er helt selvvalgt, men vi bor på ett sted der det er klikker og mange kjenner hverandre fra før, og vi blir ikke noe særlig inkludert. Her vi bor har vi akkurat hatt vinterferien, og hun har lekt med ett barn da ett par timer på hele uka. Kjenner at det er trist. Har tatt initiativ og ymtet frempå hos to-tre familier at vi kan godt finne på noe en dag, men dårlig med konkret tilbakemelding fra de andre. Det er ei jente på ca samme alder noen hus nedi gata, men de er av dem som nesten aldri er hjemme eller nesten alltid har besøk, så den jenta har nesten aldri tid til lek. Jeg trives med det stille og rolige, men føler da veldig på at med barn så må det skje mer. Så selv om det ikke blir så mye som skjer med andre så finner hun og jeg på masse sammen. Og skulle jeg ha barnefri en helg, en sjelden ting, så blir jeg oftest hjemme, slapper av, leser en bok, nyter stillheten rett og slett.

Anonymkode: 85132...6b6

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Singel mamma med ett barn på syv her. Liker meg veldig godt hjemme, men kan godt være litt sosial, bare det ikke blir for mye. Føler litt på overfor datteren at vi ikke finner på så mye med andre, og ikke er det så mye besøk heller. Ingen av de delene er helt selvvalgt, men vi bor på ett sted der det er klikker og mange kjenner hverandre fra før, og vi blir ikke noe særlig inkludert. Her vi bor har vi akkurat hatt vinterferien, og hun har lekt med ett barn da ett par timer på hele uka. Kjenner at det er trist. Har tatt initiativ og ymtet frempå hos to-tre familier at vi kan godt finne på noe en dag, men dårlig med konkret tilbakemelding fra de andre. Det er ei jente på ca samme alder noen hus nedi gata, men de er av dem som nesten aldri er hjemme eller nesten alltid har besøk, så den jenta har nesten aldri tid til lek. Jeg trives med det stille og rolige, men føler da veldig på at med barn så må det skje mer. Så selv om det ikke blir så mye som skjer med andre så finner hun og jeg på masse sammen. Og skulle jeg ha barnefri en helg, en sjelden ting, så blir jeg oftest hjemme, slapper av, leser en bok, nyter stillheten rett og slett.

Anonymkode: 85132...6b6

Ts her.

Høres akkurat ut som min situasjon☺️

Når disse tankene slår meg, prøver jeg å tenke at barnet har sfo, og treffer venner der. Selvsagt skulle jeg ønske at han hadde flere å være sammen med på ettermiddagene, men nå er det ikke slik. Håper dette forandrer seg når vi flytter. Men sfo har virkelig vært redningen for oss, da han har vært litt sjenert og tilbaketrukket. Finner som oftest en god venn på bhg/skolen, og holder seg til denne. Med sfo har han funnet flere, og de får utfolde seg i frileik ute og inne. Fint med litt andre impulser enn bare skoletid☺️

Anonymkode: d1ea0...901

[AnonymBruker]

På 25.2.2018 den 13.07, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei dame på 30 med en sønn på 7. Jeg er singel, og synes det er deilig å være hjemme. Altså nå mener jeg i fritiden min,der «alle» andre farter rundt på det ene og andre,besøker venner og slekt og hele pakka. Kjenner jeg får et snev av dårlig samvittighet av dette, føler det liksom ligger et slags press over en at en skal være så hypersosial hele tiden! 

Jeg liker å sysle med hobbyer, og finner gjerne på ting sammen med sønnen min. Men aller helst alene eller sammen med barnefar(vi er veldig gode venner). 

Noen fler som har det slik? Har for ikke så lenge siden kommet ut av et usunt forhold, men kjenner jo fortsatt på en del følelser ovenfor eksen, selv om jeg vet det ikke kommer til å fungere. Prøver å komme meg sakte men sikkert videre. Han var typen som er supersosial, kunne ikke tilbringe en helg sammen uten at han måtte ut å treffe venner,og som regel var det alkohol inne i bildet. Kunne selvfølgelig bli med,men jeg valgte heller å være hjemme. 

Sitter nok med følelsen av at jeg er mindre verdt siden jeg er som jeg er og ikke har dette behovet,hvorfor vet jeg ikke. 

Har heller ikke mange venner, og savner jo på et vis det, men synes det er vanskelig å knytte bekjentskaper som voksen.

 

hadde vært fint om flere i samme båt ville skrevet hvordan dere løser tankene i hodet deres☺️

Anonymkode: d1ea0...901

Vi er en familie på fire med to barn i alderen 5 og 10. Vi liker såklart å gjøre ulike aktiviteter, men setter STOOOOR pris på hjemmekos! 💕

den største har endel venner i nabolaget, så de fleste dagene er barnet enten ut på besøk eller har venner over. Den minste er ofte sliten etter barnehage, og etter middagen er spist er det faktisk ikke så mange timer før barnet skal i seng. Da synes vi det er veldig godt å bare kose oss sammen uten for mye stress og styr. 

Vi storkoser oss i hverandres selskap, og trenger ikke fly fra aktivitet til aktivitet for at dagene skal være meningsfulle, innholdsrike, spennende og givende. Det klarer vi fint å skape sammen selv, under samme tak  

Anonymkode: 922fc...e5e

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er en familie på fire med to barn i alderen 5 og 10. Vi liker såklart å gjøre ulike aktiviteter, men setter STOOOOR pris på hjemmekos! 💕

den største har endel venner i nabolaget, så de fleste dagene er barnet enten ut på besøk eller har venner over. Den minste er ofte sliten etter barnehage, og etter middagen er spist er det faktisk ikke så mange timer før barnet skal i seng. Da synes vi det er veldig godt å bare kose oss sammen uten for mye stress og styr. 

Vi storkoser oss i hverandres selskap, og trenger ikke fly fra aktivitet til aktivitet for at dagene skal være meningsfulle, innholdsrike, spennende og givende. Det klarer vi fint å skape sammen selv, under samme tak  

Anonymkode: 922fc...e5e

Men du snakker jo on en HELT ANNEN SITUASJON. Jeg vokste opp med søsken og mor og far. Det er en helt annen familiedynamikk enn å være aleneforelder med ett barn, som jeg er nå.

Noen ganger blir jeg helt oppgitt av folk på KG! Hvordan er dere modne nok til å ha barn?

- Mitt barn spiser bare appelsiner, kan det få mangelsykdom? 

- Neeeida, mitt barn spiser appelsin til påske og ellers kjempevariert mat av alle sorter, det går sååå bra!

Anonymkode: 007e0...d93

[Gjest GoldenLioness]

Det er jo ikke all verden med tid etter skole, middag og lekser i hverdagene. Ungen har vel noe venner og fritidsaktiviter? Jeg har aldri vært en av dem som på død og liv må være så himla sosial. Vi bruker helgene på å finne på ting, men ser for meg at når sønnen vår er såpass stor så har han en del aktiviteter og venner som skal følges opp?

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men du snakker jo on en HELT ANNEN SITUASJON. Jeg vokste opp med søsken og mor og far. Det er en helt annen familiedynamikk enn å være aleneforelder med ett barn, som jeg er nå.

Noen ganger blir jeg helt oppgitt av folk på KG! Hvordan er dere modne nok til å ha barn?

- Mitt barn spiser bare appelsiner, kan det få mangelsykdom? 

- Neeeida, mitt barn spiser appelsin til påske og ellers kjempevariert mat av alle sorter, det går sååå bra!

Anonymkode: 007e0...d93

Beklager så mye at jeg sympatiserte med deg. Ja, skikkelig «barnslig» av meg. Hvordan kan jeg være «moden nok til å ha barn».. 

neidu: problemet er ikke at du og gutten din er mye hjemme, men at gutten er isolert med en ufin og passiv aggressiv mamma som synes synd på segselv. 

Skjønner godt at du er alene ja. 

Anonymkode: 922fc...e5e