25-åring som føler seg mindre moden enn vennene

[AnonymBruker]

Er en 25 år gammel kvinne. Er ferdig å studere, jobber fulltid, har ikke kjæreste og sparer til leilighet. Jeg er vel kommet til den delen av livet hvor det fort blir så forskjellig hvilket liv man lever. De fleste av vennene mine er i langvarige samboerforhold som de enten planlegger barn med eller som de har barn med. Nå i det siste har jeg følt mye på at jeg henger etter, og at jeg ikke er like moden som mange av dem er. Jeg har selvsagt lyst på kjæreste, men jeg kunne ikke tenke meg å få barn før etter at jeg har fylt tredve. Og jeg merker noen ganger at det nærmest oppfattes som en dårlig ting av folk jeg møter og vennene mine. At jeg ikke enda har "ting på stell". 

Da jeg begynte i den nye jobben min fikk jeg selvsagt endel spørsmål fra nye kolleger om jeg hadde samboer. Da jeg sa nei, så merket jeg jo på dem alle at de ser på det som en dårlig greie. At jeg "mangler" noe, om det gir mening? Det er ille at jeg nærmest føler det er flaut å si at jeg ikke har kjæreste eller samboer. 

Regner med at det er andre der ute som har følt på det samme som jeg føler nå? Hvordan kan jeg takle det? 

Anonymkode: 7bf33...bce

[AnonymBruker]

Høres rart ut. Jeg bor i Oslo, og her er det mange som ikke har barn eller samboer når de er i 30-årene. Det virker rart om folk reagerer hvis du ikke har samboer. Sikker på at det ikke er noe du innbiller deg? Det er i hvert fall ikke noe å skjemmes over.

Anonymkode: 142cc...0ac

[TinyBean]

Har følt det på samme måte, mest fordi jeg har nå begynt med studier mens venner har kjøpt leiligheter, giftet seg med samboere etter flere år, noen har fått barn og alle har jobber. Alle har møtt livspartneren sin i slutten av tenårene og de fleste er fremdeles sammen, mens jeg er 28 og har ikke hatt kjæreste siden jeg var 19. Ligger selv etter pga sykdom, så har jo en legitim grunn. Men har det så fint nå at jeg ikke tenker på det lenger. Det er ingen fasit på når man skal oppnå ting, så ta det i ditt tempo.

[Skorstein]

Har selv gått ut av et langvarig forhold i en alder av 25, da det forventes at alle skal gifte seg og i hvert fall få barn. Driver å dater og håper jeg finner en som jeg kan være sammen med. Er vanskelig å finne noen som bryr seg og mange menn vil plutselig ikke ha barn, noe jeg vil. Det var bare eksen min som noen gang har brydd seg, og det er vanskelig å finne en moden mann som viser mye følelser og forpliktelse og er trofast. Så etter bruddet har jeg virkelig kjent på det som mangler, noe jeg ikke hadde gjort ellers tror jeg. Før det ville jeg være alene og barnløs.

Du har en utdanning og full jobb, og klarer deg selv økonomisk og burde bruke det som en styrke og glede. Ikke tenk på det andre da det bare skader mer. Du har mulighet til å reise og gjøre det du vil. Noe du bare kan glemme når du får samboer og barn.

Synes du kan kombinere starten på voksenlivet med karriere og være litt fri og ung. Så du ikke føler press og føler deg plutselig fanget når du sitter der med eventuelt feil mann. Man burde være sammen noen år før man får unger.

[AnonymBruker]

Heng med andre folk i tillegg. Du er rett og slett bare i et miljø hvor dette er så vanlig at du føler deg unormal. Jeg er eldre enn deg, har ikke fast bosted og ikke kjæreste. Har mange venner på samme alder som er i samme situasjon og fornøyde med det.

Anonymkode: 13834...d51

[AnonymBruker]

Jeg er like gammel som deg og har det på samme måte. Startet på et studie i fjor og skal begynne på et nytt til høsten.. Ingen kjæreste, og nå da ingen jobb heller. Ikke har jeg egen leilighet heller. Føler jeg har gått glipp av så mye som jeg egentlig skulle ha opplevd opp til nå, og at jeg ligger veldig langt bak alderen min. Sammenligner meg selv med de som studerte rett etter videregående, fikk jobb, kjøpte leilighet/hus med kjæresten og alt det der. En er til og med skilt.. Og det ligger noen år frem i tid for min del. Så om det hjelper deg kan du jo sammenligne deg selv med meg, og du er mye lenger frem enn meg. 

Men selv om jeg føler det på samme måte som deg, så må jeg jo si det at jeg tenker du er litt sprø når jeg leser innlegget ditt. Du er 25! Du har nok av tid til å få på plass alt det du ønsker deg i livet ditt. 

Anonymkode: 8b443...2bb

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen! Singel k26 år (snart 27), fikk fast jobb etter ferdig utdannet med 2 mastergrader i mars i fjor. Ale rundt meg har vert i forhold i mange mange år nå, babyer dukker opp i ny og ne 😅😅

Har to katter som blir det nermeste jeg kommer barn 😅 Og har ikke planer om annet enda. Jeg er på utkikk etter "mr right", men joda, du får et slik "singel ja... hva er liksom galt med deg da" look 😅

Akkurat nå nyter jeg livet, men kommer nok til å begi meg ut på nytt nettdatings eventyr om ikke for lenge  ikke sikkert at jeg får noe nap da. 

Men koser meg fint alene. Har egen leilighet, tjener ganske så greit om jeg må si det selv. Sitter lenge oppe å gamer litt Sim 4 på nettene, og ingen andre og tenke på! Livet er herlig som singel 😄😄

Anonymkode: 81f03...18a

[bettsa]

Jeg har inntrykk av at du er voksen og tar ansvar.  Du et ferdig utdannet og har fast jobb, ikke alle i en alder på 25 som har det. Nyt livet og tilbring tid med venner som du liker å være sammen med. 

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener. Ikke bland modenhet med samboerskap og barn. Det er ingen målestokk på hvor moden noen er. Enhver idiot kan få samboer og barn. Det er mer modent å ta utdanningen man ønsker, skaffe fast jobb og kjøpe bolig. Jeg er litt yngre, men føler også at venninner med samboere ser ned på meg fordi jeg ikke har det. Men det er jo deres problem, ikke mitt. Gjør det som føles rett for deg og ikke bry deg om at andre mener at du må ha en samboer for å ha "ting på stell"

Anonymkode: 0e02d...b8b