Å miste eller å dumpe en venn pga en krangel

[AnonymBruker]

Prøver alltid å unngå krangel med venner. Redd vennskapet ikke skal bestå. Men er det da et ordentlig vennskap, dersom det ødelegges ved en krangel? Samtidig føler jeg at jeg aldri kan være helt meg selv eller si hva jeg egentlig mener, iallfall ikke vise at jeg er dypt såret og med rette sint. Men dette bidrar også til at det jeg skulle ønske var nære vennskap, der vi kan være helt oppriktige med hverandre, likner mere på bekjentskap. Noen som vil dele sine erfaringer med dette? Og er det noen som har dumpet en god venn pga en enkel krangel eller selv har opplevd å bli dumpet? Har alltid trodd at det bare er å snakke sammen etterpå og gå videre som gode venner, men er det så enkelt?

Anonymkode: 7f52b...304

[Gjest Mass]

Jeg har kranglet mye med venner. Jeg skjønner hva du mener og jeg har gått i den samme fellen selv, men problemet mitt er at jeg klarer ikke å undertrykke noe. Så jeg eksploderer og dermed blir det krangel. Vennskapene har tålt det.

Det er mye lærdom i en krangel, og jeg føler jo at mye som ikke blir sagt ellers av begge parter kommer frem her. En krangel står jeg fint gjennom, men det er det der kleine etterpå jeg hadde ubehag med. Føler jeg ble altfor ydmyk og påtok meg for mye skyld, og da var det jo egentlig bare å vente til neste krangel siden jeg ikke endret det.

Nå behersker jeg bedre balansen mellom å være ydmyk og samtidig gi klar beskjed etter en god del trening.

Øvelse gjør mester, så øv deg på dette. Viss du mister noen så var de aldri dine ekte venner. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner god hva du mener. Jeg mistet min beste venninne på grunn av en liten krangel. Vi kranglet aldri, og snakket heller aldri om våre ulikheter fordi hun er så konfliktsky. Én liten krangel om noe jeg syns var en bagatell gjorde at hun kuttet meg ut fra livet sitt. Sluttet bare å svare. Det har gjort at jeg har fått store tillitsproblemer, og jeg er veldig bitter på henne for at hun kunne gjøre noe sånt. 

Anonymkode: 6586b...4e0

[AnonymBruker]

Ja, jeg har mistet tre forskjellige venninner til forskjellige tider, på den måten, som jeg så på som nære venninner før det skjedde. Fellesnevneren er at jeg sa fra om at jeg ikke synes oppførselen hennes var akseptabel. Dette gir jo venninnen en sjanse til å rette opp og be om unnskyldning. Men det var det ingen som ville. Slenge mer dritt var det de heller valgte da. Så det ble kutt. Det var selvfølgelig veldig synd at de viste seg å være slik. Men jeg vil jo ikke ha dem som venninner når de er sånn heller.

Anonymkode: d0c98...fb2

[TinyBean]

Har selv mistet venner fordi vennskapet vårt ikke har tålt at seriøse ting har blitt tatt opp. Alt skulle bare være gøy og fint hele tida, og det var ALDRI de som gjorde noe galt, alt var min skyld. Kjente fort etterpå hvor deilig det var å være uten dem, egentlig. Gode venner tåler krangling, det viktige er at begge får sagt det de trenger og at begge føler seg hørt. Deretter gjør man det man kan få at det skal bli bedre.

[AnonymBruker]

Det er det jeg synes er rart, det at en kan dele gode opplevelser over flere år og så når det oppstår en konflikt så velger den ene bare å kutte hele vennskapet. Koster det virkelig så mye å ta en konflikt at en heller ofrer alt det som er bra? Hvis man ikke kan ta en sjelden konflikt som måtte oppstå, så kan man vel aldri bli helt ordentlig kjent? Tror iallfall at det alltid vil være en avstand i vennskapet da. Trodde man skulle kunne vokse på en konflikt, lære noe av den og lære hverandre bedre å kjenne. Det er nok som dere sier at gode venner blir, dersom de går så var de aldri riktige venner i utgangspunktet. Og du som opplevde at vennene ble værende, så trygt det må kjennes å vite at de er ekte, at måten dere omgåes på er ekte.

Anonymkode: 7f52b...304

[AnonymBruker]

Jeg har en venn som jeg har betrodd meg mye til, og vi har støttet hverandre og vært tilstede over nett. Problemet er at denne personen har så sykt vanskelige psykiske problemer at han slutter å svare på meldinger, så nå har jeg kommet dit hen at jeg ikke orker å ofre meg mer, og gitt klar beskjed at han må finne ut av problemene sine. Han har forøvrig støttekontakt, psykolog og en fra dps som kommer innom, så dette er langt utover grensene til hva jeg klarer å bistå. Og dagene hans er aldri bra, han går alltid igjennom perioder som er dårlige. Så spørsmålet er da om jeg er en dårlig venn som må bryte, fordi jeg ikke strekker til? Får så sykt vondt i magen hver gang det tar en hel dag at han svarer, selvom jeg vet at han sitter ved pcen hver bidige dag. Jeg klarer bare ikke mer, selvom det koster meg en venn som «vet alt» om meg og er god å ha i nøden. 

Anonymkode: eb70b...0f7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har en venn som jeg har betrodd meg mye til, og vi har støttet hverandre og vært tilstede over nett. Problemet er at denne personen har så sykt vanskelige psykiske problemer at han slutter å svare på meldinger, så nå har jeg kommet dit hen at jeg ikke orker å ofre meg mer, og gitt klar beskjed at han må finne ut av problemene sine. Han har forøvrig støttekontakt, psykolog og en fra dps som kommer innom, så dette er langt utover grensene til hva jeg klarer å bistå. Og dagene hans er aldri bra, han går alltid igjennom perioder som er dårlige. Så spørsmålet er da om jeg er en dårlig venn som må bryte, fordi jeg ikke strekker til? Får så sykt vondt i magen hver gang det tar en hel dag at han svarer, selvom jeg vet at han sitter ved pcen hver bidige dag. Jeg klarer bare ikke mer, selvom det koster meg en venn som «vet alt» om meg og er god å ha i nøden. 

Anonymkode: eb70b...0f7

Fant du frem en år gammel tråd?? 

Jeg kutter ut folk over en lav sko. Sliter mye med tillit og føler meg ofte disrespected - det er det verste jeg vet. Da kutter jeg heller ut folk. Selvom vi kan ha vært nære venner over flere år. 

Anonymkode: fcfc2...c73

[Gjest prinsessethea]

Ja det er de gamle gode som er best sies det 🥴

Godt å høre det ikke det er meg det er noe galt med oppi dette her, for det føltes sånn noenganger. Prøvde å redde han, men var visstnok ikke superkvinne nok likevel... 

 

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd at når jeg sa til en venninne at jeg tok meg nær av noe hun hadde sagt, så brød hun seg ikke om dette. Svarte på en likegyldig og nedlatende måte at dette ikke er noe å reagere på, og hun ikke har gjort noe feil. Dette skjedde et par ganger, hvor jeg så la hendelsene bak meg, ikke gikk videre på det, fordi jeg så på oss som gode venner fra før. Men det som så skjedde, var at hun holdt meg mer på avstand, dvs. tok ikke selv initiativ på veldig lang tid, og til slutt ble det til at vi ikke traff hverandre på lang tid, for jeg gadd ikke å være den eneste som tok initiativ. Jeg spurte henne så om grunnen, og det var nettopp dette at jeg hadde reagert på ting, som hun hadde problem med. Jeg ble så rystet av dette å få vite at hun faktisk har tatt avstand fra meg fordi jeg har tatt meg nær av noe hun har sagt, det kjentes nesten uvirkelig. Men sånn er det altså, en venninne som jeg i utgangspunktet som på som snill og omtenksom, viste seg å ikke bry seg. Noen ganger kan jeg lure på, om det er jeg som er rar, for jeg skjønte virkelig ikke at en såkalt god venninne kan oppføre seg slik hun gjorde. At hun syntes jeg fortjente det.

Anonymkode: 96940...9cb

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd at når jeg sa til en venninne at jeg tok meg nær av noe hun hadde sagt, så brød hun seg ikke om dette. Svarte på en likegyldig og nedlatende måte at dette ikke er noe å reagere på, og hun ikke har gjort noe feil. Dette skjedde et par ganger, hvor jeg så la hendelsene bak meg, ikke gikk videre på det, fordi jeg så på oss som gode venner fra før. Men det som så skjedde, var at hun holdt meg mer på avstand, dvs. tok ikke selv initiativ på veldig lang tid, og til slutt ble det til at vi ikke traff hverandre på lang tid, for jeg gadd ikke å være den eneste som tok initiativ. Jeg spurte henne så om grunnen, og det var nettopp dette at jeg hadde reagert på ting, som hun hadde problem med. Jeg ble så rystet av dette å få vite at hun faktisk har tatt avstand fra meg fordi jeg har tatt meg nær av noe hun har sagt, det kjentes nesten uvirkelig. Men sånn er det altså, en venninne som jeg i utgangspunktet som på som snill og omtenksom, viste seg å ikke bry seg. Noen ganger kan jeg lure på, om det er jeg som er rar, for jeg skjønte virkelig ikke at en såkalt god venninne kan oppføre seg slik hun gjorde. At hun syntes jeg fortjente det.

Anonymkode: 96940...9cb

Er det noen flere som har opplevd dette, at en "god" venninne ikke vil høre hvis du sier du har tatt deg nær av noe hun har sagt? At hun svarer likegyldig og irettesettende, og slutter å ta initiativ..  Jeg forstår bare ikke en sånn reaksjon. Selv ville jeg brydd meg hvis en venninne sa at hun hadde tatt seg nær av noe jeg sa, uansett om jeg syntes hun var for nærtagende eller ikke. Man tar hensyn til andres følelser. Viser forståelse, og beklager at man var litt ubetenksom i det man sa. Istedenfor tok denne venninnen avstand. Ubegripelig for meg.

Anonymkode: 96940...9cb

[AnonymBruker]

Ble kalt masse stygt hver gang det var alkohol i bildet. For min del er det kvalitet som gjelder når det kommer til vennskap, og folk som tråkker på deg og ydmyker deg, anser jeg ikke som kvalitet. Bye bye

Anonymkode: 1a589...813

[Tiiliute]

Jeg har kuttet ut to venninner i løpet av åra som laget unødvendig drama og konflikter. De var begge svært konfronterende personligheter som tok hver eneste kamp med lik intensitet uansett hvor liten den var. 

Sånne vennskap er bare utmattende. 

[wintergirl]

På 1.3.2020 den 0.08, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd at når jeg sa til en venninne at jeg tok meg nær av noe hun hadde sagt, så brød hun seg ikke om dette. Svarte på en likegyldig og nedlatende måte at dette ikke er noe å reagere på, og hun ikke har gjort noe feil. Dette skjedde et par ganger, hvor jeg så la hendelsene bak meg, ikke gikk videre på det, fordi jeg så på oss som gode venner fra før. Men det som så skjedde, var at hun holdt meg mer på avstand, dvs. tok ikke selv initiativ på veldig lang tid, og til slutt ble det til at vi ikke traff hverandre på lang tid, for jeg gadd ikke å være den eneste som tok initiativ. Jeg spurte henne så om grunnen, og det var nettopp dette at jeg hadde reagert på ting, som hun hadde problem med. Jeg ble så rystet av dette å få vite at hun faktisk har tatt avstand fra meg fordi jeg har tatt meg nær av noe hun har sagt, det kjentes nesten uvirkelig. Men sånn er det altså, en venninne som jeg i utgangspunktet som på som snill og omtenksom, viste seg å ikke bry seg. Noen ganger kan jeg lure på, om det er jeg som er rar, for jeg skjønte virkelig ikke at en såkalt god venninne kan oppføre seg slik hun gjorde. At hun syntes jeg fortjente det.

Anonymkode: 96940...9cb

 

På 1.3.2020 den 16.17, AnonymBruker skrev:

Er det noen flere som har opplevd dette, at en "god" venninne ikke vil høre hvis du sier du har tatt deg nær av noe hun har sagt? At hun svarer likegyldig og irettesettende, og slutter å ta initiativ..  Jeg forstår bare ikke en sånn reaksjon. Selv ville jeg brydd meg hvis en venninne sa at hun hadde tatt seg nær av noe jeg sa, uansett om jeg syntes hun var for nærtagende eller ikke. Man tar hensyn til andres følelser. Viser forståelse, og beklager at man var litt ubetenksom i det man sa. Istedenfor tok denne venninnen avstand. Ubegripelig for meg.

Anonymkode: 96940...9cb

Her bør dere forklare litt hvordan dere er også. Hvis de ellers er omsorgsfulle og gode personer, så kan det være en grunn til at de ikke gidder å ydmyke seg. Det er grusomt kjedelig og trist med  venninner som tar ting galt ved det minste. Blir det mye av det så kan også den nærtagende part oppleves som bebreidende og en man må veie hvert ord med. Slitsomt! Sier ikke at dere er sånn, men det kan være en ting å se litt på seg selv også. 

[wintergirl]

12 minutter siden, Tiiliute skrev:

Jeg har kuttet ut to venninner i løpet av åra som laget unødvendig drama og konflikter. De var begge svært konfronterende personligheter som tok hver eneste kamp med lik intensitet uansett hvor liten den var. 

Sånne vennskap er bare utmattende. 

Dette! Jeg er veldig for å ta opp saker, men enkelte finner frem noe å ta andre på for å lissom ha noe å ta opp nå og da. Det som går igjen er jo at det er alle andre det er noe galt med hele tiden, men de ser omtrent aldri seg selv midt oppi det hele. Har selv en venn som driver og hakker nå og da, og en blir tillagt følelser og meninger man overhodet ikke har og som i tillegg er helt absurde. Jeg har lagt meg flat før på ting jeg har blitt konferert med, selv om jeg ikke gjorde det sånn, men nå er det nok. Jeg unnskylder såklart hvis jeg vet jeg har sagt ting som kan oppfattes galt, men jeg skal ikke bli beskyldt og gjort til et verre menneske enn jeg er.  Og hvis det er noe galt med alle andre, så må man gå inn i seg selv. Er det en spesiell person derimot som hele tiden lager dårlig stemning ved å si ufine ting så bør man kutte ut sånne. 

https://www.klassekampen.no/article/20170331/ARTICLE/170339943