Hvordan takle avvisning?

[AnonymBruker]

Merker jo selvtilliten får en knekk.. 

Møtte han forrige helg og han snakket noe om hyttetur neste helg, om en uke altså 

Jeg igår: Hva gjør du denne helga da? 

Han: Er på kurs.. 

Meg: Planer neste helg da? 

Han: Ingenting som jeg vet om 

Ingen kontakt utenom minus igår. Så nå bare gidder jeg ikke mer. 

Anonymkode: 12507...051

[AnonymBruker]

Så du trenger hjelp til å take dette her ? At du skrev en melding til han og at han ikke svarer mer utover spørsmålene dine?    Jenter har det i så fall alt for lett på dating-markedet hvis det ikke skal mer til enn dette for at man trenger hjelp til å takle en avvisning.

Anonymkode: 18f17...567

[Gjest padawan]

Er man i en dating-situasjon så er det normalt at den andre er litt interessert. Hadde jeg fått samme dialog som det over hadde jeg rett og slett kuttet ut personen uten noe om og men. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så du trenger hjelp til å take dette her ? At du skrev en melding til han og at han ikke svarer mer utover spørsmålene dine?    Jenter har det i så fall alt for lett på dating-markedet hvis det ikke skal mer til enn dette for at man trenger hjelp til å takle en avvisning.

Anonymkode: 18f17...567

Det kan være mange grunner til hvorfor hun ønsker hjelp til det. Dette var bare fra deres siste samtale hvor han var avvisende.

Mange synes at avvisning er tungt, men det er noe man nesten må regne med når man er på nettdating og generelt prøver å finne noen. Da må man nesten bare tenke at når folk svarer sånn så kan det egentlig være det samme og at det ikke er verdt å bruke mer tid på.

Jeg har nok blitt mer kynisk av nettdating. Gidder ikke å ha noen som helst forhåpninger i begynnelsen, for 90% av samtalene ender med at en eller begge ikke er interessert.

Anonymkode: 346b9...1e8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det kan være mange grunner til hvorfor hun ønsker hjelp til det. Dette var bare fra deres siste samtale hvor han var avvisende.

Mange synes at avvisning er tungt, men det er noe man nesten må regne med når man er på nettdating og generelt prøver å finne noen. Da må man nesten bare tenke at når folk svarer sånn så kan det egentlig være det samme og at det ikke er verdt å bruke mer tid på.

Jeg har nok blitt mer kynisk av nettdating. Gidder ikke å ha noen som helst forhåpninger i begynnelsen, for 90% av samtalene ender med at en eller begge ikke er interessert.

Anonymkode: 346b9...1e8

*og generelt når man prøver å finne noen.

Anonymkode: 346b9...1e8

[sjonkelrolf]

Er man ikke interessert, så er man ikke interessert. Ikke noe å ta på vei for, bare å gå videre og kutte ut personen som ikke er interessert. Hva er det egentlig å ta så veldig på vei for?

[Gjest Mass]

En avvisning er ikke noe personlig. De følelsene og den kjemien som er nødvendig for å kunne bygge opp et forhold mangler. Det er ikke det rette for deg. Jo fortere du merker at dette ikke er på plass, og prøver å unngå å ta det for personlig ala det er noe galt med meg-boblen, jo nærmere kommer du den personen du faktisk er ment å være sammen med.

Man må kysse noen frosker og få erfaring, lære å skille ekte følelser fra interesse/forelsket i forelskelsen/forelsket i oppmerksomheten og gjerne lære seg selv bedre å kjenne for å kunne bygge opp et godt og langvarig forhold som varer. Tenker jeg da.

[AnonymBruker]

Jeg synes også avvisning er hardt for selvtilliten, spesielt når mannen virker interessert før og snakker om å treffes igjen osv. Når det har skjedd har jeg snakket litt om det til en venninne, men det fører kanskje til at jeg bare føler enda sterkere at jeg har grunn til å ha dårlig selvtillit, når hun ikke backer meg opp, og heller ikke ble noe overrasket over at jeg ble avvist. Bedre å holde sånne ting for seg selv da, tenker jeg.   Man får prøve å tenke at det ikke var den berømte kjemien som stemte.

Anonymkode: db77b...46f

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være mange grunner til hvorfor hun ønsker hjelp til det. Dette var bare fra deres siste samtale hvor han var avvisende.

Mange synes at avvisning er tungt, men det er noe man nesten må regne med når man er på nettdating og generelt prøver å finne noen. Da må man nesten bare tenke at når folk svarer sånn så kan det egentlig være det samme og at det ikke er verdt å bruke mer tid på.

Jeg har nok blitt mer kynisk av nettdating. Gidder ikke å ha noen som helst forhåpninger i begynnelsen, for 90% av samtalene ender med at en eller begge ikke er interessert.

Anonymkode: 346b9...1e8

Møttes 8-9 ganger og han virket greit intressert. Men ikke nå lengre. Så ja.. Hadde vel satt pris på en mld om at det ikke funker for han, men jeg skal følge den vanlige tinder kulturen og la det dø ut av seg selv... 

Anonymkode: 12507...051

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Møttes 8-9 ganger og han virket greit intressert. Men ikke nå lengre. Så ja.. Hadde vel satt pris på en mld om at det ikke funker for han, men jeg skal følge den vanlige tinder kulturen og la det dø ut av seg selv... 

Anonymkode: 12507...051

Det er veldig dårlig gjort av han å ikke sende en melding om at det ikke fungerte eller noe sånt.

Så skjønner at det ikke er noe særlig.

Anonymkode: 346b9...1e8

[Melissasolstråle]

På 25.2.2018 den 10.02, AnonymBruker skrev:

Merker jo selvtilliten får en knekk.. 

Møtte han forrige helg og han snakket noe om hyttetur neste helg, om en uke altså 

Jeg igår: Hva gjør du denne helga da? 

Han: Er på kurs.. 

Meg: Planer neste helg da? 

Han: Ingenting som jeg vet om 

Ingen kontakt utenom minus igår. Så nå bare gidder jeg ikke mer. 

Anonymkode: 12507...051

Det er en del av årsaken til at jeg la dating på hylla for noen måneder. Jeg datet sist i starten av november. Men jeg føler meg ganske sårbar for avvisninger. Jeg våget ikke å ta kontakt etter datene fordi jeg var blitt såret så mye før. Husker at siste date skrev ingenting. Jeg skrev ingenting. Dagen etter daten skriver han plutselig: jeg føler at vi ikke har kjemi. Jeg tenkte: ville det blitt skrevet om jeg var modigere å viste interesse for han? Vet ikke. Mulig ja. Men jeg skal forsøke å bygge meg opp igjen før jeg dater. 

[Melissasolstråle]

På 25.2.2018 den 11.05, Mass skrev:

En avvisning er ikke noe personlig. De følelsene og den kjemien som er nødvendig for å kunne bygge opp et forhold mangler. Det er ikke det rette for deg. Jo fortere du merker at dette ikke er på plass, og prøver å unngå å ta det for personlig ala det er noe galt med meg-boblen, jo nærmere kommer du den personen du faktisk er ment å være sammen med.

Man må kysse noen frosker og få erfaring, lære å skille ekte følelser fra interesse/forelsket i forelskelsen/forelsket i oppmerksomheten og gjerne lære seg selv bedre å kjenne for å kunne bygge opp et godt og langvarig forhold som varer. Tenker jeg da.

Det er lett å tro at avvisning betyr at man ikke er bra nok. Og får man mange av dem så blir man jo bare enda mer usikker om hva det kan være. 

Til meg skrives det ofte: "Du er en hyggelig dame. Og daten var veldig hyggelig tross at den såkallte kjemien desverre ikke stemte. Ønsker deg lykke til videre.". Jeg sitter igjen å lurer på hva det er fordi det har skjedd så ufattelig mange ganger. Men det er bedre at det avsluttes så tidlig som mulig, istedet for at man blir kjent og omgås lenge. For det danner bånd og er langt noe annet og tyngre. 

Men blir man avvist så er det til det beste uansett. Det er ikke noe å være i noe som ikke er liv laga. Og jo mindre tid man bruker i det , desto bedre

Endret 26. februar 2018 av Melissasolstråle

[RoH]

På 25.2.2018 den 11.05, Mass skrev:

En avvisning er ikke noe personlig. De følelsene og den kjemien som er nødvendig for å kunne bygge opp et forhold mangler. Det er ikke det rette for deg. Jo fortere du merker at dette ikke er på plass, og prøver å unngå å ta det for personlig ala det er noe galt med meg-boblen, jo nærmere kommer du den personen du faktisk er ment å være sammen med.

Man må kysse noen frosker og få erfaring, lære å skille ekte følelser fra interesse/forelsket i forelskelsen/forelsket i oppmerksomheten og gjerne lære seg selv bedre å kjenne for å kunne bygge opp et godt og langvarig forhold som varer. Tenker jeg da.

En avvisning er alltid personlig. Jeg vil faktisk si det er ekstremt personlig. 

Den kommer ved henvendelse, ved ønske om seksuell eskalering, og veldig ofte ved avslutting av forhold.  

Det er som oftest menn som utsettes for det. Avvisningen medfører at vi endrer adferd. Vi legger opp til et spill. 

Endret 26. februar 2018 av RoH

[AnonymBruker]

On 25.2.2018 at 10:02 AM, AnonymBruker said:

Merker jo selvtilliten får en knekk.. 

Møtte han forrige helg og han snakket noe om hyttetur neste helg, om en uke altså 

Jeg igår: Hva gjør du denne helga da? 

Han: Er på kurs.. 

Meg: Planer neste helg da? 

Han: Ingenting som jeg vet om 

Ingen kontakt utenom minus igår. Så nå bare gidder jeg ikke mer. 

Anonymkode: 12507...051

Øøh..  Nå tror jeg du overkompliserer ting. Høres ut som at han var åpen for noe. Hvorfor spurte du han ikke om han ville finne på noe???

Anonymkode: f5442...e41

[Gjest Mass]

2 timer siden, Melissasolstråle skrev:

Det er lett å tro at avvisning betyr at man ikke er bra nok. Og får man mange av dem så blir man jo bare enda mer usikker om hva det kan være. 

Til meg skrives det ofte: "Du er en hyggelig dame. Og daten var veldig hyggelig tross at den såkallte kjemien desverre ikke stemte. Ønsker deg lykke til videre.". Jeg sitter igjen å lurer på hva det er fordi det har skjedd så ufattelig mange ganger. Men det er bedre at det avsluttes så tidlig som mulig, istedet for at man blir kjent og omgås lenge. For det danner bånd og er langt noe annet og tyngre. 

Men blir man avvist så er det til det beste uansett. Det er ikke noe å være i noe som ikke er liv laga. Og jo mindre tid man bruker i det , desto bedre

Ja, jeg tror også at mange tar det veldig personlig fordi at de ikke skiller følelser/kjemi fra personlighet. Så står de dermed fast i tanken om at "det er noe galt med meg", i frykten for å ikke være god nok, og diverse som man blir stående fast i fremfor å fokusere på livet, gledene, de menneskene som er faktisk der - og i bare det å gå videre.

Problemet er at man blir stående fast og manifesterer ut at "jeg er ikke god nok", og tiltrekker seg dermed mennesker som bekrefter det.

Livet er alltid i bevegelse, og det viktigste man gjør for seg selv er å gli med og bevege seg fremover. Finn egenverdi og jobb mot balanse. 

Jeg er ikke fan av dating. Jeg lever bare og gjør det som jeg liker å gjøre, og plutselig har mine veier krysset med de personene jeg skulle treffe sine veier uten at jeg strebet noe for det. Det kommer når det skal komme. 

Endret 26. februar 2018 av Mass

[Melissasolstråle]

1 time siden, Mass skrev:

Ja, jeg tror også at mange tar det veldig personlig fordi at de ikke skiller følelser/kjemi fra personlighet. Så står de dermed fast i tanken om at "det er noe galt med meg", i frykten for å ikke være god nok, og diverse som man blir stående fast i fremfor å fokusere på livet, gledene, de menneskene som er faktisk der - og i bare det å gå videre.

Problemet er at man blir stående fast og manifesterer ut at "jeg er ikke god nok", og tiltrekker seg dermed mennesker som bekrefter det.

Livet er alltid i bevegelse, og det viktigste man gjør for seg selv er å gli med og bevege seg fremover. Finn egenverdi og jobb mot balanse. 

Jeg er ikke fan av dating. Jeg lever bare og gjør det som jeg liker å gjøre, og plutselig har mine veier krysset med de personene jeg skulle treffe sine veier uten at jeg strebet noe for det. Det kommer når det skal komme. 

Det er et eller annet som jeg må jobbe med før jeg beveger meg ut med dating igjen. Jeg må takle bedre avvisninger. Jeg har også kronisk angst som jeg skal til legen med om to dager. Det kan hjelpe meg å få bukt på det før jeg dater, for da taklet jeg avvisninger lettere enn hva jeg hittil har gjort. Og livet blir mye lettere også . Takk for godt bidrag.