I hvilken alder var du mest lykkelig?

[Gjest Gjesta]

Et litt merkelig spørsmål, men jeg spør likevel...Når i livet ditt var du mest lykkelig? (jeg tenker på hvilken alder du var i da) Jeg for min del var mest lykkelig når jeg var 14 år og fikk min egen hest Ingenting kan sammenlignes med den tiden. Så ubekymret og med hele framtiden foran seg...En deilig tid...og den absolutt beste i mitt liv!! Så var det artig å bli 22 og endelig oppdage sminken (sent ute jeg he he) og endelig få draget på gutta..(he he...veldig gøy det også, men ikke så gøy som fjortistiden med egen hest).... Men så mener jeg at etter fyllte 24-25 , så tar livet en ny vending og noe av lykken forsvinner....Jeg savner å være 14 år igjen og mener at det er den absolutt beste tiden i ditt liv tross alt....Etter passert 24-25 føler ikke jeg at jeg hart den samme gleden over livet lenger ...Noe av den spontaniteten og livsgleden er forsvunnet, og jeg lurer på om dety er flere som tenker slik som meg???? :o

[Gjest Anonymous]

Helt klart i perioden 6-12, kanskje 13. Foreldre som fikset alt, skolen gikk OK, all fritid var lek, det annet kjønn var ikke-eksisterende... derfra kunne det bare gå nedover.

[Gjest Moonshadow]

Kanskje når jeg blir 30

[Maetzii]

Da jeg gikk på ungdomsskolen.. Jeg fikk bra karakterer uten engang å prøve, hadde verdens beste kjæreste, og masse fritid til å sitte med nesa i en bok (beste jeg vet).. Masse tøffe kjæledyr, kjempebra ferieturer med familien hver sommer, alle skrøt av hvor slank jeg hadde blitt nå som jeg var "stor", og jeg hadde faktisk opptil flere venner..

[Arkana]

2 april i fjor, da var jeg på mitt aller lykkeligste noen sinne. Det er som brent i hjernen min. Da fikk jeg brev om at jeg endelig hadde fått innpass på profesjonsstudiet, etter å ha ventet et par år (tok en bachelor i England og ville fortsette i Norge). Da hadde jeg etterhvert gått og lurt på om jeg noen gang ville få fullføre psykologiutdannelsen min. Samtidig var det påskeferie, og rett etterpå skulle foreldrene mine komme på besøk på vei til Kina. Livet var rett og slett fullkomment. Og så, dagen etter.... da dør Pappa plutselig. Jeg var i himmelen i nesten to dager. Så rart å tenke på, at noen sekunder kan endre livet ditt så drastisk.

Men, nå nesten et år senere, vil jeg si jeg er ganske lykkelig likevel. Til tross for savnet etter Pappa har jeg et godt liv, studerer favorittfaget mitt, har en herlig samboer, en nydelig katt, helsen er i orden og jeg har god økonomi. Kunne aldri tenke meg å være tenåring eller barn igjen. Livet som voksen, med friheten som følger er altfor bra.

[Laban]

Synes det er et litt pussig spørsmål, egentlig. Lykke kommer i små doser og noen ganger klaffer alt - slikt kan vel intreffe når som helst i livet?

Spontanitet og livsglede må man vel bare ta vare på så godt man kan. Tror du kan være inne på noe når du linker spontanitet med lykke, ihvertfall gjelder det for meg.

[Arwen]

Jeg har det faktisk best akkurat nå jeg. De siste årene har vært helt fantastiske, med gode venner og familie rundt meg til enhver tid. Har også lagt av meg mye av usikkerheten som var da jeg var "fjortis"

Stortrives med å leve for tiden

[Gjest Melk]

9. klasse, uten tvil.

Det meste gikk min vei, både sosialt, skole, fritidsinteresser mm. Gledet meg til hver skoledag og syntes ferie var noe herk.

Men jeg har igrunnen hatt det ganske fint det siste året også.

[Gjest gjest1]

Akkurat NÅ

[Suzy]

Da jeg var 11 år - verden var et ukomplisert sted, en periode da jeg var 28 år og nå...

[Angelica]

Jeg vil si da jeg var rundt 20 år. Hadde få bekymringer, bodde hos mamma og pappa, hadde ganske god råd, reiste mye, festa nesten hver helg, og det var på den tida jeg møtte min nåværende samboer.

Nå, 10 år etter har jeg det heller ikke så værst! Alt har ikke blitt helt som jeg har planlagt, men stort sett er jeg fornøyd og trives med det livet jeg har.

[Gjest Anonymous]

Jeg har det utrolig bra nå.

Har liksom en hverdagslig lykke og det tror jeg er viktig :-)

[nyibyen]

Studietiden!

Spennende folk, mye festing og dating, interessante forelesninger, flytte hjemmefra og slippe å følge huslige regler, og pluss det at når man er student så tror man at fremtiden blir lysende og at det å være student er det viktigste i verden!

Litt verre nå, å komme ut i "det virkelige livet", men det begynner å skikke seeg her også, gitt!

[Gjest Lilleulv]

Da jeg var 14 år og fikk egen hest :D Jeg gjorde nemlig også det, foxylady, og jeg var bare så utrolig glad og fornøyd og ubekymra. Ellers synes jeg at jeg hadde det topp fra 21-23-års alderen som student. levde virkelig livet. men så ble jeg syk og alt gikk til h...., men det er en annen historie.

[Gjest Gjesta]

Da jeg var 14 år og fikk egen hest :D Jeg gjorde nemlig også det, foxylady, og jeg var bare så utrolig glad og fornøyd og ubekymra. Ellers synes jeg at jeg hadde det topp fra 21-23-års alderen som student. levde virkelig livet. men så ble jeg syk og alt gikk til h...., men det er en annen historie.

Så artig at det er flere som var 14 år og fikk egen hest her inne.. ÅÅÅÅ, som jeg savner den tiden...Skulle gjort nesten hva som helst for å få lov til å gå tilbake :-(

[Gjest Lilleulv]

men jeg ville ikke hatt egen hest nå der og da så var det det som var drømmen. det har blitt så mye problemer etter som man har blitt eldre synes jeg. sukk. vil være liten og bekymringsløs

[Arwen]

Jeg var mer bekymret som barn en jeg er nå jeg var nemlig ekstremt sjenert og det er veldig plagsomt i lengden gikk rundt i sånn ca ti år og så sånn ut: :oops:

[Gjest Anonymous]

Det er forskjellig slags lykke vi har.

At man får barn og er lykkelig er noe som er bevist ikke stemmer. Det er bare ikke stuerent g si at det ikke er den opptimale lykke.

Min beste tid er da jeg var 40 og barna klarte seg selv og flyttet hjemmefra.

jeg reiser,bruker penger på det som passer meg. eg slipper stress md skole,bhg osv. Legger meg når det passer meg, står opp når det passer meg. Går ut når det paser meg.

[Gjest gjest1]

Føler meg mest lykkelig nå for tiden jeg, til tross for at jeg er alene med ungene, til tross for at to av dem må leke med rusmidler, til tross for at jeg sliter med dårlig råd og har namsmannen på døra, til tross for at jeg ikke har noen kjærste..... jeg definerer meg faktisk som lykkelig. Jeg har vakre barn og tak over hodet og en super familie. Mer enn det forlanger jeg faktisk ikke.

[Gjest gjesta]

Vanskelig å si. Er mer lykkelig nå enn da jeg var i puberteten. Er litt kjipt å være stemor, men kanskje når jeg får barn selv om ca et år, når balansen er oppnådd er jeg nok mest lykkelig. Var veldig lykkelig for ca 3 år siden, da jeg traff min kjære..og alt var romantisk