Pinocchio Skrevet 10. august 2002 #1 Skrevet 10. august 2002 Og støvet virvler rundt meg. Et halvt år har gått. Seks måneder med mye støv som ikke vil gi seg. Det sees best om sommeren.. Du var stolt. Du var en gang en av de aller kuleste, tror jeg. Har sett bildene. Kjekk som få. Elvis var konge og du prins. Før jeg ble født. En av gutta.. Men jeg var din sønn. Din eneste sønn. Følelser. Følelser er for jenter. Vi kunne snakke om verdensrommet i timesvis. Eller midtøsten. Husker du? "Det var hyggelig. Vi sees snart igjen" Men du ble syk i -87. Det husker jeg. Vi snakket ikke så mye om det. Faktisk aldri. For hvordan kunne vi starte en diskusjon uten klare svar? Årene gikk. Vi var vel ganske kule begge to,tror jeg. Vi hadde en fin jul sammen nå sist. Mange gode diskusjoner. "Vi sees snart." Tre måneder gikk og så ringte jeg feil. Husker du? "Å. Sorry. Snakkes!" Du døde den natten. Støvet ligger rundt meg her nå. Hvorfor så jeg det aldri før? Tiden er en støvsuger. Men jeg skal skru av knappen på den før den øredøver og virvler bort fortiden. Jeg skal sjekke hver støvpartikkel nå. Tross alt så var det min far. Tross alt var det en mann jeg elsket svært høyt.
Usikker Skrevet 11. august 2002 #2 Skrevet 11. august 2002 Fin beskrivelse av sorg........det er jo slik det er. Mange små ting som utgjør en helhet. Tanker og følelser virvler rundt hele tiden...... Fint at du klarte å sette ord på dette. Sender deg en klem 8)
Kid-a Skrevet 11. august 2002 #3 Skrevet 11. august 2002 Du skriver bra, Pinocchio. Ville bare sende deg en klem, jeg...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå