Jeg ble kastet ut og jeg er utrolig ensom nå

[AnonymBruker]

Jeg har det forferdelig. Ingen vil snakke med meg fra familien. Jeg har ingen venner fordi jeg er rar, kanskje? Jeg har kun en person som hjelper meg og det er en eldre mann. Han er jo egentlig bare interissert i sexen, og utseende mitt. Jeg gråter hver kveld, jeg anner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hva som skjer videre. Har et sted å bo altså, som jeg fikk av nav. Men jeg kan jo ikke leve av dem resten av livet heller. Jeg kan ikke økonomi, så jeg bruker kun på dritt og ikke noe til leiligheten, så nå har jeg verken penger eller ting og det er en uke til flere penger kommer inn... Det er vel greit, da jeg fortjener det uansett. 

Ble kastet ut siden jeg stjelte penger av mamma og stefar og også av pappa. Gjort det mange ganger før dette også. For å få penger til mat, kaste opp, uansett er redd for å bli gjenkjent. De orka ikke mer. Sånn ble det. Ingen ting kan de tilgi, og jeg har ikke snakket med dem siden november, har bodd i denne leilight i en måned. Før det var jeg ute. 

Alle forventer at jeg skal oppføre meg som en voksen, og kunne alle ting. Jeg kan ingen ting. Kan såvidt lage mat. Er jo voksen nå, men jeg er fryktelig redd, da jeg vet at skulle det skje noe fælt, er det ingen som vil hjelpe meg, og hva skjer da? Dagene går sakte, har lite og gjøre og jeg blir mer og mer deprimert. Jeg kan ikke forklare hvordan det følelsen er, men det er forferdelig. Må gråte i dusjen, sånn at naboene ikke hører meg. Jeg har lyst til å ta livet mitt. Jeg er veldig sliten etter snart 20 harde år. Og jeg har ikke noe driv, ingen som vil bry seg, og jeg vil ikke skape meg en fremtid da jeg vet at jeg ikke klarer å leve et liv alene, og bare fordi alt er kjedelig og forstår ikke hvorfor folk liker livet. 

Anonymkode: eb4d7...d75

[AnonymBruker]

Snakk med legen din om du kan få hjelp av kommunens oppfølgingstjeneste. De kan komme hjem til deg og hjelpe deg med alt fra matlaging til rengjøring, samtaler for å få livet på bedre kjøl. Hjelpe deg til aktiviteter som kan være bra for deg. Jeg har fått god hjelp av dem. Du trenger noen som du kan snakke med og som kan hjelpe deg litt i en lengre periode tror jeg, og dette er et lavterskeltilbud som kan komme fort i gang.

I tillegg bør du og legen din begynne å lage en søknad til dps eller en annen avtalespesialist i kommunen, psykolog, som kan hjelpe deg med spiseforstyrrelse og selvmordstanker. men det kan ta litt tid å komme til, derfor kan oppfølgingstjenesten være et godt tilbud i tillegg nå med en gang. Du trenger hjelp, og fastlegen er den som er døråpner her. Du må våge å åpne deg opp for ham og be om det.

Anonymkode: 77c3f...323

[AnonymBruker]

Kjære deg. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, men du må bare samle deg sammen og gå videre. Husk at alle gjør feil, og at livet gir muligheter.

Livet er ikke for amatører. Stor klem til deg

Sikkert ikke mye trøst dette, men det er sant.

Anonymkode: db23d...ba9

[AnonymBruker]

❤❤❤

Kjempeklem til deg!!!

Anonymkode: 745cc...3d1

[AnonymBruker]

Foreldrene dine er nok mest dypt fortvilet over hvordan du har drevet på, og de har nok følt seg bunnløst hjelpesløse. Jeg tror nok at de egentlig bryr seg, men de har jo ikke klart å hjelpe deg på et bedre spor. Be om hjelp hos fastlegen, be om terapi, skriv gjerne ut det du skriver her og gi det til legen, hvis du synes det er vanskelig å snakke. Det kan bli bedre. 

Anonymkode: 0e33c...05f

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakk med legen din om du kan få hjelp av kommunens oppfølgingstjeneste. De kan komme hjem til deg og hjelpe deg med alt fra matlaging til rengjøring, samtaler for å få livet på bedre kjøl. Hjelpe deg til aktiviteter som kan være bra for deg. Jeg har fått god hjelp av dem. Du trenger noen som du kan snakke med og som kan hjelpe deg litt i en lengre periode tror jeg, og dette er et lavterskeltilbud som kan komme fort i gang.

I tillegg bør du og legen din begynne å lage en søknad til dps eller en annen avtalespesialist i kommunen, psykolog, som kan hjelpe deg med spiseforstyrrelse og selvmordstanker. men det kan ta litt tid å komme til, derfor kan oppfølgingstjenesten være et godt tilbud i tillegg nå med en gang. Du trenger hjelp, og fastlegen er den som er døråpner her. Du må våge å åpne deg opp for ham og be om det.

Anonymkode: 77c3f...323

Jeg er henvist til dps, og har fått en kartleggingssamtale for å finne ut av hvor jeg skal ha behandling. Mest sannsynligvis ikke dps, men jeg har egentlig gitt opp psykiatrere. Det hjelper ikke. 

Anonymkode: eb4d7...d75

[Cyndaquil]

Dette løser seg ikke selv. Du MÅ få psykolog hjelp ❤️ . Det vil hjelpe deg komme på den gode veien igjen 😊 ikke gi opp 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er henvist til dps, og har fått en kartleggingssamtale for å finne ut av hvor jeg skal ha behandling. Mest sannsynligvis ikke dps, men jeg har egentlig gitt opp psykiatrere. Det hjelper ikke. 

Anonymkode: eb4d7...d75

Du virker som om du bare driver med vinden.

Spill på lag med dem som vil deg vel.

Ikke gi opp.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, eller hvilke erfaringer du har.

Jeg tror ikke råd fra et offentlig forum kan gi deg det du trenger.

Ønsker deg det aller beste

Anonymkode: db23d...ba9

[AnonymBruker]

På 23.2.2018 den 1.09, AnonymBruker skrev:

Du virker som om du bare driver med vinden.

Spill på lag med dem som vil deg vel.

Ikke gi opp.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, eller hvilke erfaringer du har.

Jeg tror ikke råd fra et offentlig forum kan gi deg det du trenger.

Ønsker deg det aller beste

Anonymkode: db23d...ba9

Men jeg tørr ikke å si ting til noen. Og en psykiatrer er ikke en som egentlig bryr seg heller. De gjør bare jobben sin. Jeg vil at noen skal hjelpe meg som liker meg, og bryr seg. Jeg liker sånne forum som det her, for det er ingen som kjenner meg her.

Anonymkode: eb4d7...d75

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå bra til slutt! 
Ikke gi opp, for før du vet ordet av det, så vil ting ordne seg <3

Hvis du feks sliter med å lage mat kan du for eks lese deg opp på oppskrifter og lære deg litt småting.
Lag deg forskjellig budsjett på mat, annet osv. (søk opp på nettet ellers er Luksusfellen ganske lærerikt, i tillegg gøy)
Gå turer når det er fint vær for å få deg noe frisk luft og for å bedre følelsen i kroppen, det hjalp mye for meg igjennom min depresjon.
Ha det ryddig rundt deg, det hjelper masse!
Se på koselige ting, filmer og serier, eller morsomme videoer på YT (FailArmy er en god favoritt hos meg)

Dette klarer du! Vær innstilt på at dette skal du klare, dette skal gå bra, så går det bra.
Du skal selvfølgelig få en fin fremtid med familie og gode venner, du må bare være innstilt på det.

* et lite tips mot å få folk "close" er å vise interesse for deres interesser, så kan det være at det faktisk interesserer deg også *

Vær ærlig å si "vet du hva, dette kan jeg ikke, kan du hjelpe meg?" så skjønner de fleste at man ikke kan alt.

Gjør ditt aller beste for å vise den fine personen du egentlig er, så lover jeg deg at alt vil gå bra!
Massemasse lykke til, dette klarer du <3
Stor klem til deg

 

Anonymkode: f779e...795

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Men jeg tørr ikke å si ting til noen. Og en psykiatrer er ikke en som egentlig bryr seg heller. De gjør bare jobben sin. Jeg vil at noen skal hjelpe meg som liker meg, og bryr seg. Jeg liker sånne forum som det her, for det er ingen som kjenner meg her.

Anonymkode: eb4d7...d75

Jeg leste hi du skrev, ,men nå leste jeg ikke, så håper hukommelsen virker som den skal her.

Du har spiseforstyrrelse som gjør at du har stjelt penger hjemme? Da må du be om unnskyldning, jeg synes du skal ta første steget og be om et møte også, om du kan spørre om å komme en tur til dem f.eks. en søndag.

Dine foreldre har ikke satt seg inn i hva en spiseforstyrrelse er /kan være. Det synes jeg er litt merkelig, men du kan ikke hate dem for resten av livet.

Alle vil at noen hjelper som man liker. Jeg går til psykolog og jeg liker han, og jeg får han ofte til å le. Jeg kommer til å slutte der, for han skal flytte. Jeg sa at jeg ikke vil gå igjennom det med å bli kjent med enda en ny, som jeg kanskje ikke liker engang.

Jeg hater drama, det tror jeg de fleste gjør. Så jeg ville tatt kontakt med foreldrene dine. Du har gjort en feil, de har også feilet, så hva er vitsen med å sitte bak hver sin barrikade? Hvis de ellers er ok å forholde seg til og ikke lager drama av fortid, kan man faktisk omgås.

 

Anonymkode: 1936d...9d9

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg tørr ikke å si ting til noen. Og en psykiatrer er ikke en som egentlig bryr seg heller. De gjør bare jobben sin. Jeg vil at noen skal hjelpe meg som liker meg, og bryr seg. Jeg liker sånne forum som det her, for det er ingen som kjenner meg her.

Anonymkode: eb4d7...d75

Så det er venner eller en kjæreste du trenger ? Det er jo de som bryr seg fordi det er mennesker som velger en og virkelig bryr seg. Det er vanskelig å finne og leter selv. Men det er fælt å være alene og kjenner meg igjen.

Har ikke så mange gode råd. Det er synd at noen ikke får det de trenger i Norge, mens andre har for mye. Og de skryter av det istedet for å inkludere de som er utenfor.

Anonymkode: 879a4...058

[Era Vulgaris]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg tørr ikke å si ting til noen. Og en psykiatrer er ikke en som egentlig bryr seg heller. De gjør bare jobben sin. Jeg vil at noen skal hjelpe meg som liker meg, og bryr seg. Jeg liker sånne forum som det her, for det er ingen som kjenner meg her.

Anonymkode: eb4d7...d75

En psykiater/psykolog kan hjelpe deg til å få det bedre, slik at du i neste omgang kan opprette sunne vennskap og relasjoner til andre mennesker. Ja, det er en betalt jobb for dem, men du må begynne et sted. Du har det veldig vanskelig nå, og trenger hjelp. At du innser det, er første steg til å faktisk få det bedre. 

Du bør ta kontakt med fastlegen din og forklare hvordan du har det. Den kan hjelpe deg med veien videre. Lykke til!

[AnonymBruker]

On 23.2.2018 at 1:09 AM, AnonymBruker said:

Du virker som om du bare driver med vinden. Spill på lag med dem som vil deg vel. Ikke gi opp. Jeg vet ikke hvor gammel du er, eller hvilke erfaringer du har. Jeg tror ikke råd fra et offentlig forum kan gi deg det du trenger. Ønsker deg det aller beste
Anonymkode: db23d...ba9

Hvis du ikke leser innlegget, men bare skriver noe på måfå, vet du nok ikke det, nei.

Anonymkode: 67541...2b0

[jabx]

På 22.2.2018 den 23.34, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke økonomi, så jeg bruker kun på dritt og ikke noe til leiligheten, så nå har jeg verken penger eller ting og det er en uke til flere penger kommer inn...

Du trenger da ikke å kunne økonomi for å la være å bruke pengene på tull?

[jabx]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og en psykiatrer er ikke en som egentlig bryr seg heller. De gjør bare jobben sin.

Hvor har du det fra at de ikke bryr seg?

Du tror de er følelsesløse maskiner? At de som jobber i hjelpeyrker egentlig er empatiløse?

Sitat

Jeg vil at noen skal hjelpe meg som liker meg, og bryr seg.

For det første: Hvorfor stiller du slike krav? Du trenger all den hjelpen du kan få, punktum. Du har åpenbart ikke evner nå til å beholde vennskap eller personlige relasjoner, så da er det du trenger kanskje noen som kan holde en personlig distanse til deg og hjelpe deg på en profesjonell måte.

For det andre: Igjen, hva får deg til å tro at de som jobber i hjelpeyrker ikke kan ha følelser og vise empati, og til og med like de som de hjelper?

[AnonymBruker]

Du vil at andre skal hjelpe deg, men vil du hjelpe deg selv? Min erfaring er at det er som å kjempe i motbakke når man prøver å hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv og bare er passiv mottaker... Nøkkelen ligger hos deg, DU må ønske endring, du må ønske å hjelpe deg selv for å kunne dra nytte av andres hjelp. Hvis ikke er du tilbake til start den dagen andre gir opp og slutter å hjelpe deg.....

Anonymkode: d10f5...0a4

[Biloba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du vil at andre skal hjelpe deg, men vil du hjelpe deg selv? Min erfaring er at det er som å kjempe i motbakke når man prøver å hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv og bare er passiv mottaker... Nøkkelen ligger hos deg, DU må ønske endring, du må ønske å hjelpe deg selv for å kunne dra nytte av andres hjelp. Hvis ikke er du tilbake til start den dagen andre gir opp og slutter å hjelpe deg.....

Anonymkode: d10f5...0a4

Nettopp. Ts, du trenger profesjonell hjelp som fokuserer på hvordan du kan lære å gjøre de nødvendige tingene for deg selv. F.eks å porsjonere ut pengene i løpet av måneden så du har til regninger og mat siste ukene også. Hvordan du kan finne på noe som gir deg glede i løpet av dagene, holde leiligheten i orden. Å finne gode steder der du kan treffe riktige folk for deg å bli venner med. Behandling for spiseforstyrrelsen. 

Du kan lære å ikke være så avhengig av andre. Det er bare så overveldende å måtte ta alt på en gang alene, men litt om gangen og med noen som gir deg råd vil du klare det.

[Edie]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Edie, mod.