Gi meg et vakkert nynorsk dikt?

[Gjest NotNaomi]

Til min eks-svigermor.

Hun elsker nynorsk,og jeg vil gi henne et fint dikt.Hun er på sykehjem og jeg vil lime inn bilder av barn og barnebarn etter ideer herfra. Hun er dement. Vet dere om noen vakre dikt?

[AnonymBruker]

Jeg kommer på disse tre av Olav H. Hauge:

 

Det er den draumen

Elvane møtast

Glør i oska

 

Anonymkode: 4fe87...a63

[Brunhilde]

Jeg svarte denne i den andre tråden din:

 "Ord over grind", av Halldis Moren Vesaas. 

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, Brunhilde skrev:

Jeg svarte denne i den andre tråden din:

 "Ord over grind", av Halldis Moren Vesaas. 

Takk! Du vet ikke hvor treffende dette var! Denne kvinnen er gammel nå,og jeg kan ikke akkurat utlevere hennes liv :-) tusen takk.

[Gjest NotNaomi]

Og tusen takk til dere andre også :-)

[Brunhilde]

Just now, NotNaomi said:

Takk! Du vet ikke hvor treffende dette var! Denne kvinnen er gammel nå,og jeg kan ikke akkurat utlevere hennes liv :-) tusen takk.

Så hyggelig at du likte det. Det er et av de vakreste diktene jeg vet, og så beskriver det bestevenninnen min og meg så godt.

 

[Muskath]

Um å bera  av Jan Magnus Bruheim

[Gjest NotNaomi]

14 minutter siden, Brunhilde skrev:

Så hyggelig at du likte det. Det er et av de vakreste diktene jeg vet, og så beskriver det bestevenninnen min og meg så godt.

 

Det var faktisk helt perfekt! Og takk for deling:-) nå skal jeg ut og finne et passende kort. Denne kvinnen hadde topp karaktere i "skjønnskrift "den gang hun gikk på skole.Så i mangel av min skal jeg finnne et vakkert kort :-)og lage en minnebok som var et nydelig forslag også. Er veldig glad dere deler.Du vet ikke hvor godt dette diktet passer <3

[Stiv Heks]

"Einsamflygar" (H. Vesaas)

 

Barn, ikkje le av den fuglen

som flaksar så hjelpelaust av stad.

Vinden har skilt han frå dei andre

som flyg over havet i ei jamn, tett rad.

 

Vinden valde ut denne eine

og kasta han ut av den usynlege lei

som fuglar av hans slag plar følje.

Han er ikkje lenger ein av dei.

 

Sin eigen veg han må finne,

eller – om han trøytnar om litt –

si tapt, la seg falle, gå under,

slik går det desse einsame tidt.

 

Det mørknar vidt over havet.

Ei frostnatt kvesser sine jarn.

Ein fugl flyr einsam under stjerner.

Ikkje gråt for denne fuglen, barn.

[bullehurk]

Dikt i samling av Jakob Sande