Er redd for svigermor. Hun er slem og ufyselig, og alle tar avstand fra henne.

[AnonymBruker]

Jeg er lei meg, irritert, sint, skuffet. Ja, alle negative følelser...

Svigermor. Hun er ei flott dame 50 % av tiden - veldig snill, god og omsorgsfull. Men så snur det helt plutselig og hun blir trassete, slem og rett og slett ufyselig. Hun kan si de fæleste ting om andre mennesker. Både om sin mann, sin sønn, andre familiemedlemmer eller... meg. Selvfølgelig. Hun er en sjalu kvinne, i følge samboer. Hun tåler nesten ikke at mannen snakker med andre kvinner uansett alder. Hun liker visst heller ikke at sønnen er i forhold. Det var sånn i hans forrige forhold og dette. Det har hendt at jeg har fått ekle meldinger fra henne der hun mener jeg har stjelt han fra henne.

Både jeg og samboer får regelmessig meldinger, der hun skriver litt av hvert. Ofte er det lange meldinger skrevet med store bokstaver der hun anklager oss for ditt og datt. Når hun drikker kommer det spesielt slike meldinger, og da ringer hun også. Det gjør hun uansett, men jeg tør ikke ta telefonen lenger fordi jeg er redd for hva hun skal si.

Hun tåler ingenting og man må gå på nåler rundt henne. Sier man noe som HUN tolker som galt, så er det ris å få. Da blir hun illsint. Hun er nesten som et barn i trassalderen når jeg tenker meg om. Mannen hennes lagde mat en gang, men hun nektet å spise opp fordi han lagde det annerledes enn det hun pleide og sa at maten var helt forferdelig. Satt med hendene i kors og så rett opp, sint og sur. 

Drikker hun i tillegg blir hun alltid forbanna. Da kommer ALT hun har tenkt. Hun blir skummel, går opp i ansiktet på folk og kjefter. Blir sint, kaster folk på dør, kaller mannen og sønnen for fæle ting. Og hun blir heslig mot meg også. Men jeg sier sjelden ting tilbake fordi jeg vet hvor sint hun blir. Så hun er litt mer forsiktig med meg.

Hun har mistet de aller fleste rundt seg. Familiemedlemmer, venner og andre bekjente har tatt avstand. Ingen ønsker å være i hennes selskap, noe jeg forstår pga hennes oppførsel, både i edru og ikke edru tilstand. Jeg skjønner at hun må ha noe mentalt, og hun sliter jo med alkoholproblemer også. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg skal holde ut... Jeg elsker virkelig denne mannen og stortrives i forholdet. Vi har det helt fantastisk og bedre enn det jeg har vært i før. Jeg var tidligere i en familie jeg følte var min egen, men det var ikke verdt det fordi mannen ikke var like god. 

Jeg trodde jeg kunne takle svigermor, men hennes problemer går jo ut over ALLE som står henne nær. Nå er det noe nytt igjen hun er forbanna over og jeg sitter her igjen... Samboer sier han er så lei av henne og styret sitt. Han har fått et ganske kaldt forhold til henne og ønsker så lite kontakt som mulig. I starten skjønte jeg ikke hvorfor, men nå er det jo helt klart hvorfor han ikke ønsker kontakt. Dessverre er det en vanskelig situasjon. Har tenkt flere ganger at hun trenger hjelp, profesjonelt. Men jeg skal ikke blande meg. Skal trekke meg unna og la famiien styre sånt. Men jeg håper familien innser det snart. Hun påvirker jo alle negativt.

Hva skal man gjøre i en slik situasjon? Bør jeg fortsette som før, at jeg blir med på besøk, glemmer alt hun har sagt og gjort og lever som videre. Eller trekke meg litt unna? Vet ikke hva som er best. Vil jo være i forholdet... Og heller ikke leve i frykt om å få meldinger og bli fyllaringt...

Kvinne, tyveårene.

Anonymkode: 6d5ee...b94

[Mr. Kilmister]

Nei, hun bør du holde deg vekk ifra. Det bør typen din forstå. Hun bør heller ikke bli invitert eller være velkommen hos dere. Skal typen din besøke sin mor, gjør han det alene. Hun er jo syk i hodet. Ei skikkelig drittkjerring. Fatter ikke at svigerfar gidder. Blokker nummeret hennes. 

[Muskath]

Hvis dere bor nær henne, får dere vurdere å flytte. Blokker nummeret hennes eller slett alle meldinger før du leser dem og la vær å ta telefonen når hun ringer. Det er bare å trekke seg ut av dette familieforholdet.

[AnonymBruker]

Ts her.

Er så redd for at jeg forverrer alt ved å ta avstand. Når vi lar være å svare på meldinger bare en dag samler sinnet hennes seg opp og så går hun amok når hun da ringer. Hun blir illsint hvis man tar avstand... Er redd jeg kommer til å bli hetset i all min tid framover. Eller kanskje hun henger meg ut på nett. 

Men hun er jo ekkel uansett hva man sier eller gjør.

Anonymkode: 6d5ee...b94

[Era Vulgaris]

Det mennesket der hadde jeg kuttet all kontakt med. Permanent.

[Mr. Kilmister]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Er så redd for at jeg forverrer alt ved å ta avstand. Når vi lar være å svare på meldinger bare en dag samler sinnet hennes seg opp og så går hun amok når hun da ringer. Hun blir illsint hvis man tar avstand... Er redd jeg kommer til å bli hetset i all min tid framover. Eller kanskje hun henger meg ut på nett. 

Men hun er jo ekkel uansett hva man sier eller gjør.

Anonymkode: 6d5ee...b94

Her må du være sterk ts. Går hun til angrep på deg vet du hva du kan gjør. Dette klarer du!👍👍 

[AnonymBruker]

Det hun trenger er et skikkelig saftigt knull . Sexuelt frustrerte middeladrende damer kan ofte bli slik.

Anonymkode: aed12...40e

[Nappetass1]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hun trenger er et skikkelig saftigt knull . Sexuelt frustrerte middeladrende damer kan ofte bli slik.

Anonymkode: aed12...40e

Tar du på deg jobben? 

[AnonymBruker]

Her hadde jeg holdt meg LANGT unna. Hadde mannen ønsket å dra på besøk skulle han fått gjort det alene. Fremtidige barn (barnebarn av heksa) skulle også blitt skjermet fra henne så langt det hadde latt seg gjøre. Bor dere på samme sted sånn at det nesten er uungåelig å treffe på hverandre eller kan det unngås? 

Ikke svar på meldinger, ikke ta telefonen når hun ringer. Kommer hun på døra så nekt å slippe henne inn. Hun er tydelig ustabil og er nok en av de som ikke ser det selv og som nekter å ta imot hjelp. Makan til oppførsel. 

Anonymkode: 620fa...87e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hun trenger er et skikkelig saftigt knull . Sexuelt frustrerte middeladrende damer kan ofte bli slik.

Anonymkode: aed12...40e

Man hadde sikkert fått kjeft for å gjøre det feil uansett så tviler på at det fungerer.

Anonymkode: 620fa...87e

[AnonymBruker]

Begynnende demens? 

Anonymkode: c14a5...ad5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Begynnende demens? 

Anonymkode: c14a5...ad5

Den tanken slo meg litt også. Mange med begynnende demens kan bli utrolig sinte og ufine. 

Anonymkode: 620fa...87e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Den tanken slo meg litt også. Mange med begynnende demens kan bli utrolig sinte og ufine. 

Anonymkode: 620fa...87e

Ts her.

Nei hun har visstnok vært en "dramaqueen" siden samboer var barn. Hun drakk en del da han var barn også, og han var mye alene med moren. Han sa han hele tiden var redd for hva hun kom til å si eller gjøre. Noe jeg skjønner... Kan ikke tenke meg hvordan det må være å vokse opp i samme hus som henne, spesielt alene uten faren som klarer å roe henne ned i alle fall LITT.

Anonymkode: 6d5ee...b94

[AnonymBruker]

Idioter, og syke mennesker, møter man opp gjennom livet. Og man må forholde seg til dem i kortere eller lengre tidsrom. Det er ekstra ille når det er svigermor, da relasjonen alltid vil være der. 

Mitt fokus er å heve meg over slikt. Jeg vet jo hvem som oppfører seg, og hvem som ikke gjør det. Ufine kommentarer og meldinger - lar det ikke gå inn på meg. Tilsvarende med beskyldninger og tull. Noe mental trening er det selvfølgelig, men jeg kan med handen på hjerte si at håpløse bekjente, familiemedlemmer og ledelse  aldri går inn på meg lenger. Og jeg ofrer dem ikke en tanke mer enn jeg må. Mitt fokus er å alltid være rolig, saklig og samlet. Det å kutte slike mennesker ut av livet sitt er en kortsiktig løsning, da det alltid dukker opp nye, og det alltid vil komme de man ikke lett blir kvitt. Derfor anbefaler jeg sterkt denne metoden. 

Også skal du selvfølgelig skjerme deg. Lær av mannen, vær kald og samlet. Dra på besøk og nyt det når hun er snill og omtenksom, om den håpløse oppførselen begynner gir dere klar beskjed om at dette ikke er akseptabelt, og drar. Ta telefonen, men si "kan vi snakkes når du har roet deg?", og legg på om hun setter i gang. Ikke svar på ekle meldinger. Og aldri ta igjen, trekk deg heller ut av situasjonen. 

Anonymkode: 25e2f...499

[CMHuser]

Minner meg litt om mormoren min. Jeg er den eneste i familien som tør å si i mot henne, rett og slett fordi jeg ikke gidder at hun skal få si og gjøre som hun vil. Jeg er kort og kontant mot henne, enkelte ting lar jeg også være å si, da jeg ikke gidder å bruke min tid på henne. Hun prater dritt om ALLE, og den dagen jeg får meg kjæreste, skal ikke hun få møte ham. Jeg tror ikke en gang jeg gidder å be henne i bryluppet mitt hvis det kommer en dag, og det skal jeg si til henne.

Akkurat nå har hun endret seg litt, og det var fordi søsteren min og tanten min sa at hvis du ikke skjerper deg, ønsker vi ikke lenger å ha kontakt. "Jeg er jo bare ærlig." Hell no. Jeg har også en sønn å tenke på, og hans pappa og morfar har sagt vi ikke får være alene med henne. Så jeg tror det gjelder å sette hardt mot hardt, si at dette tolereres ikke.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man hadde sikkert fått kjeft for å gjøre det feil uansett så tviler på at det fungerer.

Anonymkode: 620fa...87e

  

Anonymkode: aed12...40e

[AnonymBruker]

Takk for svar folkens! Jeg fant ikke tråden igjen før nå. Vil bare lufte noen tanker igjen...

Det har seg sånn at foreldrene hans inviterte oss på påskeferie. Vi tenkte over det og sa ja. Så fant jeg ut at jeg muligens hadde jobb, så vi spurte moren hans om det var sånn at ferien var betalt, og om det var per pers eller felles sånn at hvem som helst kunne dratt med. F.eks om de hadde betalt biletter for 4 stk, eller flere hotellrom. Det lurte vi på fordi jeg kanskje måtte jobbe i påska. Nei... da KLIKKA det for henne. Hun ble forbanna på meg, kjeftet og ropte. Sa at hun ALDRI skulle invitere meg med til NOE i fremtiden... Det var visst helt forferdelig å lure på. 

Hun ga et uklart svar, men det viste seg at det var betalt for fire stk. Så jeg sørget for å virkelig få fri i påska så jeg kunne være med. Helt sikkert. 

Men jeg GRUER meg så til påska nå... Må tilbringe den med henne. Og når gutta drar på ski (noe jeg ikke kan) må jeg vel være alene med henne... Og hun blir vel å drikke seg full og kjefte mer. Er så redd henne... hehe. Men det er sant da.

Huff... vurderer å bli med på ski bare for å komme meg unna.

Ts

Anonymkode: 6d5ee...b94

[AnonymBruker]

På 22.2.2018 den 15.10, AnonymBruker skrev:

Idioter, og syke mennesker, møter man opp gjennom livet. Og man må forholde seg til dem i kortere eller lengre tidsrom. Det er ekstra ille når det er svigermor, da relasjonen alltid vil være der. 

Mitt fokus er å heve meg over slikt. Jeg vet jo hvem som oppfører seg, og hvem som ikke gjør det. Ufine kommentarer og meldinger - lar det ikke gå inn på meg. Tilsvarende med beskyldninger og tull. Noe mental trening er det selvfølgelig, men jeg kan med handen på hjerte si at håpløse bekjente, familiemedlemmer og ledelse  aldri går inn på meg lenger. Og jeg ofrer dem ikke en tanke mer enn jeg må. Mitt fokus er å alltid være rolig, saklig og samlet. Det å kutte slike mennesker ut av livet sitt er en kortsiktig løsning, da det alltid dukker opp nye, og det alltid vil komme de man ikke lett blir kvitt. Derfor anbefaler jeg sterkt denne metoden. 

Også skal du selvfølgelig skjerme deg. Lær av mannen, vær kald og samlet. Dra på besøk og nyt det når hun er snill og omtenksom, om den håpløse oppførselen begynner gir dere klar beskjed om at dette ikke er akseptabelt, og drar. Ta telefonen, men si "kan vi snakkes når du har roet deg?", og legg på om hun setter i gang. Ikke svar på ekle meldinger. Og aldri ta igjen, trekk deg heller ut av situasjonen. 

Anonymkode: 25e2f...499

Syntes dette var utrolig dårlige råd. Aldri ta igjen ? Hva er det for noe ? Ts kan selv bestemme hvem hun ønsker å ha i sitt eget liv. Dette er moren til kjæresten hennes og hun kan fint bestemme seg for at slike mennesker vil hun ikke ha i sitt liv. Og det du sa om at slike mennesker møter man alltids igjen. Ja kansje tilfeldig inne på kiwi men man trenger ikke ha dem i sitt liv. Opplever du ofte å få slike mennesker i livet ditt vil jeg påstå at du kan tiltrekke deg negative mennesker.  Disse tipsene du skrev her er gjennomsyret av medavhenginghet og konflikskyhet. Men jeg kjenner ikke deg, baserer meg bare på innlegget her. 

Altså jeg ville kun brukt disse tipsene hvis jeg var fanget i et rom med personen og ikke kunne komme ut på evig tid.  Ts skjebne er ikke bundet fast til mor til kjæresten hennes, som forøvrig høres ut som et alvorlig dysfunksjonell familiemedlem.

Ts :Ville pakket sekken hvis ikke kjæresten din klarer å sette grenser for moren. Hennes terrormetoder må ikke belønnes ved at dere gir etter ( men det gjør dere jo, for hun blir jo så sinna så dere gir etter tilslutt i frykt). Hun styrer med frykt og terror og dere gjør det mulig ved å gi etter.   Slike mennesker utnytter dere så mye som dere lar dem. Kutt all kontakt, for alltid!

Og husk en ting. Når/om dere bestemmer dere for å kutte kontakt må dette gjøres konsekvent og brutalt. Gir dere opp etter feks 3 mnd så vet moren at neste gang dere prøver,  terroriserer hun dere bare i 3 mnd og 1 dag så gir dere opp.  

 

 

Anonymkode: 376ac...f83

[Kattugla]

Det høres absolutt ut som hun har en psykisk lidelse eller en personlighetsforstyrrelse, det er rett og slett ikke normalt å oppføre seg slik.. Jeg har dessverre ingen gode råd å komme med, hvordan pleier du å reagere når hun setter i gang? Og hva sier mannen din til henne når hun går av skaftet? Og hvordan holder din svigerfar ut? Det høres jo ut som det terrorregimet i heimen 😟

[lyx22]

På 22.2.2018 den 10.59, AnonymBruker skrev:

Jeg er lei meg, irritert, sint, skuffet. Ja, alle negative følelser...

Svigermor. Hun er ei flott dame 50 % av tiden - veldig snill, god og omsorgsfull. Men så snur det helt plutselig og hun blir trassete, slem og rett og slett ufyselig. Hun kan si de fæleste ting om andre mennesker. Både om sin mann, sin sønn, andre familiemedlemmer eller... meg. Selvfølgelig. Hun er en sjalu kvinne, i følge samboer. Hun tåler nesten ikke at mannen snakker med andre kvinner uansett alder. Hun liker visst heller ikke at sønnen er i forhold. Det var sånn i hans forrige forhold og dette. Det har hendt at jeg har fått ekle meldinger fra henne der hun mener jeg har stjelt han fra henne.

Både jeg og samboer får regelmessig meldinger, der hun skriver litt av hvert. Ofte er det lange meldinger skrevet med store bokstaver der hun anklager oss for ditt og datt. Når hun drikker kommer det spesielt slike meldinger, og da ringer hun også. Det gjør hun uansett, men jeg tør ikke ta telefonen lenger fordi jeg er redd for hva hun skal si.

Hun tåler ingenting og man må gå på nåler rundt henne. Sier man noe som HUN tolker som galt, så er det ris å få. Da blir hun illsint. Hun er nesten som et barn i trassalderen når jeg tenker meg om. Mannen hennes lagde mat en gang, men hun nektet å spise opp fordi han lagde det annerledes enn det hun pleide og sa at maten var helt forferdelig. Satt med hendene i kors og så rett opp, sint og sur. 

Drikker hun i tillegg blir hun alltid forbanna. Da kommer ALT hun har tenkt. Hun blir skummel, går opp i ansiktet på folk og kjefter. Blir sint, kaster folk på dør, kaller mannen og sønnen for fæle ting. Og hun blir heslig mot meg også. Men jeg sier sjelden ting tilbake fordi jeg vet hvor sint hun blir. Så hun er litt mer forsiktig med meg.

Hun har mistet de aller fleste rundt seg. Familiemedlemmer, venner og andre bekjente har tatt avstand. Ingen ønsker å være i hennes selskap, noe jeg forstår pga hennes oppførsel, både i edru og ikke edru tilstand. Jeg skjønner at hun må ha noe mentalt, og hun sliter jo med alkoholproblemer også. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg skal holde ut... Jeg elsker virkelig denne mannen og stortrives i forholdet. Vi har det helt fantastisk og bedre enn det jeg har vært i før. Jeg var tidligere i en familie jeg følte var min egen, men det var ikke verdt det fordi mannen ikke var like god. 

Jeg trodde jeg kunne takle svigermor, men hennes problemer går jo ut over ALLE som står henne nær. Nå er det noe nytt igjen hun er forbanna over og jeg sitter her igjen... Samboer sier han er så lei av henne og styret sitt. Han har fått et ganske kaldt forhold til henne og ønsker så lite kontakt som mulig. I starten skjønte jeg ikke hvorfor, men nå er det jo helt klart hvorfor han ikke ønsker kontakt. Dessverre er det en vanskelig situasjon. Har tenkt flere ganger at hun trenger hjelp, profesjonelt. Men jeg skal ikke blande meg. Skal trekke meg unna og la famiien styre sånt. Men jeg håper familien innser det snart. Hun påvirker jo alle negativt.

Hva skal man gjøre i en slik situasjon? Bør jeg fortsette som før, at jeg blir med på besøk, glemmer alt hun har sagt og gjort og lever som videre. Eller trekke meg litt unna? Vet ikke hva som er best. Vil jo være i forholdet... Og heller ikke leve i frykt om å få meldinger og bli fyllaringt...

Kvinne, tyveårene.

Anonymkode: 6d5ee...b94

Jeg tror hun har borderline. Exen min var slik og det er helt jevlig å leve med. Helt utrolig at mannen henned ikke har fått hjerteinfarkt enda. Er helt umulig å leve med slike kjerringer