Føler meg barnslig

[AnonymBruker]

Når man starter hett for en måned siden. Det spruter meldinger og ''savner deg'' og man utnytter enhver mulighet til å sees og skrive...så dabber det. Meldingene blir kortere, kommer sjeldnere og jeg tar meg i å analysere.

Jeg ER godt voksen, med barn og alt men føler meg som en forbanna fjortis! Han har ikke gitt ett tegn på at han ikke vil mer, snakker om fremtiden og vi begge ønsker det samme (har kjent hverandre i flere år). Det var han som tok initiativet og har prøvd ganske lenge så hva i alle dager er det jeg driver med? Kjenner jeg blir påvirket av dette, men å si til ham at jeg tenker sånn som dette så tidlig er jo uaktuelt. Han kommer sikkert til å ta beina fatt og stikke av

Flere som er sånn? Prøver jo å si til meg selv at jeg skal leve i nuet og ta en dag om gangen så får vi jo se, som ethvert voksent menneske ville gjort, men kjenner jeg mangler det ''voksen'' genet nå gitt.

Anonymkode: 617ff...b57

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn, og jeg er også voksen. I mitt tilfelle kjente vi ikke hverandre fra før, og jeg er rett og slett usikker på hvor jeg egentlig har han... Og da meldingene dabber av, blir jeg veldig usikker på om han nå går videre. Veldig dumt, for vi har det fint sammen når vi treffes.

Har bestemt meg for å ikke legge for mye i dette før jeg vet mer, men det betyr jo å dempe følelsene... Og om det egentlig er lurt. Bør vel snakke med han, men synes det er vanskelig så tidlig i relasjonen.

Så ja, vi er flere som sliter med dette!

Anonymkode: 3d72c...49a

[AnonymBruker]

Takk for svar. TS her.

Jeg tenker en av to: enten har han roet seg nå og vet han har meg, noe som i og for seg er fint da han føler trygghet...eller så spiller han et 'hard-to-get'' spill og sånt gidder jeg ikke. Føler av og til at han tester meg rett og slett. Jeg er IKKE grinete, klager ikke og viser absolutt ingen tegn på at jeg tenker slik jeg gjør, men det er slitsomt. En annen ting er at jeg blir flau over meg selv og skuffet av å bli så påvirket av dette. Er jeg ikke mer voksen? Sterkere enn dette? Irriterende!

Som du sier, vi har det veldig fint når vi møtes men denne tekstingen tar knekken på stemningen synes jeg.

Takk, godt å vite at jeg ikke er alene, selv om jeg skulle ønske at du hadde det fint

Anonymkode: 617ff...b57

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. TS her.

Jeg tenker en av to: enten har han roet seg nå og vet han har meg, noe som i og for seg er fint da han føler trygghet...eller så spiller han et 'hard-to-get'' spill og sånt gidder jeg ikke. Føler av og til at han tester meg rett og slett. Jeg er IKKE grinete, klager ikke og viser absolutt ingen tegn på at jeg tenker slik jeg gjør, men det er slitsomt. En annen ting er at jeg blir flau over meg selv og skuffet av å bli så påvirket av dette. Er jeg ikke mer voksen? Sterkere enn dette? Irriterende!

Som du sier, vi har det veldig fint når vi møtes men denne tekstingen tar knekken på stemningen synes jeg.

Takk, godt å vite at jeg ikke er alene, selv om jeg skulle ønske at du hadde det fint

Anonymkode: 617ff...b57

 

Ja, tekstingen er også det som ødelegger litt her. Ungdommer tekster jo hverandre hele tiden (på snap hovedsakelig). Voksne gjør jo ikke det, og derfor kan kanskje spenningen ved den hyppige kommunikasjonen i starten dabbe av litt når man har fått etablert noe i relasjonen.

Jeg har bestemt meg for å ikke være så redd, så jeg sender han melding når jeg har lyst. Men ikke hele tiden, kanskje en eller to hver dag. Hovedsakelig på snap og messenger. Han svarer alltid når han ser meldingen, men det kan ta en time eller to før han ser den, fordi han antagelig er opptatt med annet. Det er da jeg begynner å stresse med hva han gjør.. Og det er så dumt. Voksne mennesker lever jo hele liv, og bør jo ikke sitte klar med mobilen i hånda hvert sekund.

 

Jeg tenker du/dere bør ta en prat. Det bør jeg/vi også. Ikke om at vi skal være et par eller noe veldig seriøst, men hva vi legger i denne relasjonen, og hvordan vi vil ha kontakt. Det er jo ikke farlig å snakke om, så lenge samtalen er åpen og ikke anklagende.

 

Anonymkode: 3d72c...49a

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, tekstingen er også det som ødelegger litt her. Ungdommer tekster jo hverandre hele tiden (på snap hovedsakelig). Voksne gjør jo ikke det, og derfor kan kanskje spenningen ved den hyppige kommunikasjonen i starten dabbe av litt når man har fått etablert noe i relasjonen.

Jeg har bestemt meg for å ikke være så redd, så jeg sender han melding når jeg har lyst. Men ikke hele tiden, kanskje en eller to hver dag. Hovedsakelig på snap og messenger. Han svarer alltid når han ser meldingen, men det kan ta en time eller to før han ser den, fordi han antagelig er opptatt med annet. Det er da jeg begynner å stresse med hva han gjør.. Og det er så dumt. Voksne mennesker lever jo hele liv, og bør jo ikke sitte klar med mobilen i hånda hvert sekund.

 

Jeg tenker du/dere bør ta en prat. Det bør jeg/vi også. Ikke om at vi skal være et par eller noe veldig seriøst, men hva vi legger i denne relasjonen, og hvordan vi vil ha kontakt. Det er jo ikke farlig å snakke om, så lenge samtalen er åpen og ikke anklagende.

 

Anonymkode: 3d72c...49a

TS her

 

Takk for et fint svar

Altså vi er begge der at vi definerer oss som kjærester. Vi har planer om en fremtid sammen, snakker om å presentere barna til sommeren og ønsker å dele livet på sikt. Det er ganske store ord og erkjennelser, så jeg bør absolutt ikke henge meg opp i småting nå. Når jeg tenker meg om, dabbet det etter at dette ble sagt/etablert og det er ikke mer enn uke siden ca. Så han er sikkert bare trygg og slapper mer av. Jeg bør ta det som kompliment altså, men det irriterer meg at jeg tenker så mye på dette. Vi har ikke mye tid sammen pga. jobb og barn på hver vår kant så det gjør det nok vanskeligere. Og ja, du har veldig rett: ingen av oss sitter med mobilen i hånden hele tiden. Jeg kan også bruke flere timer på å svare hvis jeg er opptatt med noe.

En prat om akkurat dette, akkurat nå hadde ødelagt. Jeg MÅ bare fokusere på det som er bra og stå stødigere i meg selv. Hva er det verste som kan skje? At jeg blir alene igjen. Det har jeg vært lenge og vet jeg klarer det helt fint. Irrasjonell frykt dette

Anonymkode: 617ff...b57

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

 

Takk for et fint svar

Altså vi er begge der at vi definerer oss som kjærester. Vi har planer om en fremtid sammen, snakker om å presentere barna til sommeren og ønsker å dele livet på sikt. Det er ganske store ord og erkjennelser, så jeg bør absolutt ikke henge meg opp i småting nå. Når jeg tenker meg om, dabbet det etter at dette ble sagt/etablert og det er ikke mer enn uke siden ca. Så han er sikkert bare trygg og slapper mer av. Jeg bør ta det som kompliment altså, men det irriterer meg at jeg tenker så mye på dette. Vi har ikke mye tid sammen pga. jobb og barn på hver vår kant så det gjør det nok vanskeligere. Og ja, du har veldig rett: ingen av oss sitter med mobilen i hånden hele tiden. Jeg kan også bruke flere timer på å svare hvis jeg er opptatt med noe.

En prat om akkurat dette, akkurat nå hadde ødelagt. Jeg MÅ bare fokusere på det som er bra og stå stødigere i meg selv. Hva er det verste som kan skje? At jeg blir alene igjen. Det har jeg vært lenge og vet jeg klarer det helt fint. Irrasjonell frykt dette

Anonymkode: 617ff...b57

 

Det er helt irrasjonelt, og det er jo det som er så dumt med det hele. Jeg antar at hele livet ditt ikke avhenger av at dere to blir kjærester? Men akkurat nå har dere jo snakket om det, og han har vist interesse, og da er det jo kanskje greit å stole på det? Tro på at han mener det og at han slapper av litt i "jakten" når han vet at dere er sammen?

I mitt tilfelle har vi ikke snakket om dette, derfor tenker jeg at jeg bør ta den praten. Vi har også holdt på i en måned nå. Samtidig er jo ikke det lenge for en som har vært singel i årevis... Derfor er det lurt å ikke presse for mye i starten, men ta ting litt som det kommer.

 

Anonymkode: 3d72c...49a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er helt irrasjonelt, og det er jo det som er så dumt med det hele. Jeg antar at hele livet ditt ikke avhenger av at dere to blir kjærester? Men akkurat nå har dere jo snakket om det, og han har vist interesse, og da er det jo kanskje greit å stole på det? Tro på at han mener det og at han slapper av litt i "jakten" når han vet at dere er sammen?

I mitt tilfelle har vi ikke snakket om dette, derfor tenker jeg at jeg bør ta den praten. Vi har også holdt på i en måned nå. Samtidig er jo ikke det lenge for en som har vært singel i årevis... Derfor er det lurt å ikke presse for mye i starten, men ta ting litt som det kommer.

 

Anonymkode: 3d72c...49a

TS her

Gir han signaler på at han ønsker en fremtid? Snakker om månedene og år fremover når han snakker om dere? Eller er han fullstendig tilbakeholden når det kommer til temaet? Prøv å snikinnføre litt snakk om akkurat det, for at en ''prat'' ikke skal føles så hard? Min erfaring er at menn stikker så fort man gjør det veldig seriøst. Mulig han da for så vidt ikke er ment for deg, hvis han ikke takler en slik samtale.

Jeg jobber hardt med meg selv nå, sier at det jo er HAN som ville dette, at han har sagt han ønsker en fremtid og faktisk brukt ord som ''bli gammel med''. Det verste som kan skje er at han stikker, men da er han ikke ment for meg. Kynisk sett er det mange fisk i havet, jeg vet jeg kan få flere hvis jeg vil. Sier at dette jo bare er starten, at jeg må nyte hver dag og hvert øyeblikk og fortsatt være flink til å fokusere på meg selv og mitt. Nekter å bli avhengig av en mann. Høres bra ut sant? Vanskelig å utføre når man får enstavelsessvar på melding

Anonymkode: 617ff...b57

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her

Gir han signaler på at han ønsker en fremtid? Snakker om månedene og år fremover når han snakker om dere? Eller er han fullstendig tilbakeholden når det kommer til temaet? Prøv å snikinnføre litt snakk om akkurat det, for at en ''prat'' ikke skal føles så hard? Min erfaring er at menn stikker så fort man gjør det veldig seriøst. Mulig han da for så vidt ikke er ment for deg, hvis han ikke takler en slik samtale.

Jeg jobber hardt med meg selv nå, sier at det jo er HAN som ville dette, at han har sagt han ønsker en fremtid og faktisk brukt ord som ''bli gammel med''. Det verste som kan skje er at han stikker, men da er han ikke ment for meg. Kynisk sett er det mange fisk i havet, jeg vet jeg kan få flere hvis jeg vil. Sier at dette jo bare er starten, at jeg må nyte hver dag og hvert øyeblikk og fortsatt være flink til å fokusere på meg selv og mitt. Nekter å bli avhengig av en mann. Høres bra ut sant? Vanskelig å utføre når man får enstavelsessvar på melding

Anonymkode: 617ff...b57

 

Nei, vi har ikke snakket om fremtid nå. Men helt i starten da vi ble kjent snakket vi om hva vi søkte etter, og begge søkte etter langvarig forhold...

Ja, å være selvstendig og sterk har jeg masser erfaring med! Å være usikker og vente på livstegn har jeg store problemer med, kjenner jeg. Samtidig er det jo fint å ikke alltid vite hva livet bringer. Det kan gå begge veier, kan bli kjærlighet eller det kan bli slutt. Det første er jo langt bedre enn det siste, så kanskje ikke være så tilbakeholden at alt strander fordi begge holder igjen?

 

Og: Menn er dårlige på kommunikasjon på mobil. Det blir ofte en setning, noen ganger bare ett ord. Det får man bare leve med tenker jeg.

 

Anonymkode: 3d72c...49a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. TS her.

Jeg tenker en av to: enten har han roet seg nå og vet han har meg, noe som i og for seg er fint da han føler trygghet...eller så spiller han et 'hard-to-get'' spill og sånt gidder jeg ikke. Føler av og til at han tester meg rett og slett. Jeg er IKKE grinete, klager ikke og viser absolutt ingen tegn på at jeg tenker slik jeg gjør, men det er slitsomt. En annen ting er at jeg blir flau over meg selv og skuffet av å bli så påvirket av dette. Er jeg ikke mer voksen? Sterkere enn dette? Irriterende!

Som du sier, vi har det veldig fint når vi møtes men denne tekstingen tar knekken på stemningen synes jeg.

Takk, godt å vite at jeg ikke er alene, selv om jeg skulle ønske at du hadde det fint

Anonymkode: 617ff...b57

Jeg er i samme situasjon som deg, bare at jeg konfronterte han med det. Det han sa da var at dette visste han ikke selv og det var ikke bevisst, men at det muligens var akkurat det jeg merket av i din tekst her. Jeg personlig synest det ikke er kult at man endrer seg såpass mye fordi "man vet hvor man har den andre", så jeg sa at jeg blir usikker av det. Da skjerpet han seg litt mer. Dette er en mann i 40åra, jeg selv er 25. Så jeg hadde nok reagert mer om han var yngre, fordi han er litt elendig på kommunikasjon på sosiale medier. Når vi ringes er tonen helt annerledes. Da hører jeg at han er der, selv om det ikke alltid føles slik på meldinger. 

Anonymkode: aba46...4e1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i samme situasjon som deg, bare at jeg konfronterte han med det. Det han sa da var at dette visste han ikke selv og det var ikke bevisst, men at det muligens var akkurat det jeg merket av i din tekst her. Jeg personlig synest det ikke er kult at man endrer seg såpass mye fordi "man vet hvor man har den andre", så jeg sa at jeg blir usikker av det. Da skjerpet han seg litt mer. Dette er en mann i 40åra, jeg selv er 25. Så jeg hadde nok reagert mer om han var yngre, fordi han er litt elendig på kommunikasjon på sosiale medier. Når vi ringes er tonen helt annerledes. Da hører jeg at han er der, selv om det ikke alltid føles slik på meldinger. 

Anonymkode: aba46...4e1

Ja bare aldersforskjellen i seg selv kan være nok til å utløse usikkerhet vil jeg tro. Har erfaringen med det selv. Bra at du tok det opp med ham og ryddet luften! Det er egentlig det jeg liker aller best selv, men akkurat nå ville det vært feil. Jeg liker ikke å spille spill. Alltid vært fan av å være meg selv hele tiden, men ser at jeg innimellom rett og slett må drive med små taktiske trekk.

Sant som du sier, det er helt annen tone i telefonen, men vi snakker ikke sammen hver dag. Tekster da, og det kan skape en del misforståelser og tanker. Alt var så mye enklere før når vi ikke hadde disse duppedittene

Anonymkode: 617ff...b57

[AnonymBruker]

når voksne mennesker kaster seg inn i det med hud og hår helt fra starten er det ikke uvanlig at den ene etterhvert tar avstand.

Anonymkode: e1f72...063

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

når voksne mennesker kaster seg inn i det med hud og hår helt fra starten er det ikke uvanlig at den ene etterhvert tar avstand.

Anonymkode: e1f72...063

TS her

Det er sant, men da må det kommuniseres ut mener jeg. Åpen samtale løser mange problemer. Trenger den ene parten albuerom, så er det bare å si ifra i stedet for å distansere seg. Distanse uten kommunikasjon er både slemt mot den andre og lite voksent. Sånne skygger jeg unna som pesten.

Anonymkode: 617ff...b57