Gå til innhold

Hvordan ble du oppdratt? Og hva vil du gjøre annerledes?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har litt spørsmål angående oppdragelse og hvordan type forelder du/din partner er:

1.Hvilken "type" foreldre var dine egne og partners foreldre når dere vokste opp? Og hvordan type oppdragelse fikk dere?

2.Hvilken type forelder/oppdragelse vil dere selv bruke og hvorfor?

3.Er det noe du vil gjøre annerledes enn dine egne/partners foreldre? Hvorfor?

4.Hvis du har barn. Hvordan har dine barn blitt nå? Og tror du det har med oppdragelsen dere har gitt? Eller er det tilfeldig?

5.Når du var barn - hvordan var du? Og tror du du var slik du var pga. oppdragelsen du fikk av dine foreldre?

Svarer selv her:

1. Mine foreldre var snill, men de var bestemt. Kunne føle meg urettferdig behandlet ifht. at de kunne være streng på punkter andre foreldre ikke var. Følte ikke jeg hadde så mye frihet (mine foreldre sier jeg hadde mye frihet likevel), jeg måtte alltid spørre og følte ikke alltid selv jeg vil ta valg/avgjøre ting selvstendig. Foreldrene til min partner ble skilt da han var liten. Moren var snill og hadde vel sånn sett en mer fri oppdragelse, men de snakket sjeldent sammen om ting som kanskje var vanskelig. Faren hans har vært mindre til stede pga. jobb og kanskje virket noe fraværende. Bestemt type. 

2. Jeg har ikke helt tenkt på type oppdragelse enda. Jeg tror vel at man må se an barnet litt. Jeg tror det er viktig å la barnet få bestemme så mye som mulig (så fremt de har mulighet og har mulighet til å forstå konsekvenser). Jeg vil heller prøve å veilede. Synes det er viktig at barnet føler på egen identitet, selvstendighet og bestemmelsesrett. Men om jeg skal ta avgjørelser selv så ønsker jeg å være bestemt, men konsekvent slik at barnet vet hva som er lov/ikke lov og sørge for at ting ikke skjer uforutsett (f.eks gi advarsler, ikke skrike "nei" plutselig). Synes også åpenhet er viktig. Vil ikke at barnet skal være redd for å si i fra om ting fordi barnet er redd for min reaksjon. Men tror også da jeg må øve meg på ulike scenarioer slik at jeg klarer å beherske meg. Temaer kan jo være alt fra mobbing, sex, ulovlige ting osv. Sier ikke at alt er greit, men viktig at barnet tørr å si i fra og at man kan snakke åpent og ærlig og finne løsninger. 

3. Min mor var tilhenger av "silent treatment". Dette skal jeg ALDRRI bruke. Jeg følte meg veldig usikker som barn. Jeg viste ikke hvor grensen gikk for når hun skulle bli sur og så snakket vi kanskje heller ikke om problemet, fordi "dette må du jo forstå selv". Jeg synes også de bestemte for mye over meg, det kunne f.eks være småting, men jeg følte at jeg ikke hadde frihet. F.eks var det enkle valg jeg selv kunne tatt som om jeg ville gjøre lekser først eller leke. Selv mener jeg at så lenge ting blir gjort, så er det bra også må man heller lære av feilene (f.eks om jeg lekte først, så gjorde jeg ikke leksene godt nok fordi jeg var trøtt osv). 

4. Har ikke barn enda. 

5. Jeg mener jeg var et sterkt barn fordi min mor var veldig følsom. Jeg tror jeg er blitt det fordi jeg ville være en motsetning av henne. Men jeg var et glad barn. Jeg vegret meg av og til for enkelte ting og det tror jeg er fordi jeg så sjeldent fikk ta avgjørelser selv og da fikk jeg ikke øve på det å være selvstendig. Jeg var lite sint, men kunne selvsagt ha mine utbrudd, men det var korte utbrudd. Men vi snakket ikke alltid om hvorfor jeg reagerte slik jeg gjorde, og om vi gjorde så følte jeg meg ikke hørt og forstått ifht. når jeg forklarte meg hvorfor jeg følte slik. Dette synes jeg er viktig å ta med meg når jeg selv får barn. 

Anonymkode: b7592...569

Videoannonse
Annonse
Skrevet

1.Hvilken "type" foreldre var dine egne og partners foreldre når dere vokste opp? Og hvordan type oppdragelse fikk dere?

Fikk ingen oppdragelse, måtte oppdra både meg og mine søsken selv. Foreldrene våre kjeftet og slo, utsatte oss for omsorgssvikt.

2.Hvilken type forelder/oppdragelse vil dere selv bruke og hvorfor?

Har ingen spesiell oppdragelse her i hus. Prater om alt, sjelden kjefting her diskuterer vi alt ihjel. :P Er heldig med barna mine, har lik personlighet som meg så da blir det ikke de store diskusjonene.

3.Er det noe du vil gjøre annerledes enn dine egne/partners foreldre? Hvorfor?

Her gjør vi alt motsatt av hva våre foreldre gjorde, noe annet ville vært omsorgssvikt.

4.Hvis du har barn. Hvordan har dine barn blitt nå? Og tror du det har med oppdragelsen dere har gitt? Eller er det tilfeldig?

Mine barn er som de er mye fordi de har sin egen personlighet og vi har vært veldig på å ta barna på alvor å la de får være med på alle beslutningene som påvirker oss som en familie. Vi prater veldig mye i denne familien, alt prates om og det har gjort barna mine til reflekterte og veldig verbale barn. 

5.Når du var barn - hvordan var du? Og tror du du var slik du var pga. oppdragelsen du fikk av dine foreldre?

Jeg er som jeg er på tross av den såkalte oppdragelsen til mine foreldre. Man skaper sin egen vei heldigvis.

Mine barn vil og skape sin egen vei, de har hatt en god og trygg forutsigbar oppvekst så de har en bedre ballast enn meg. Men når alt kommer til alt så er det de selv som finner sin vei her i livet. :) 

Anonymkode: 2aeee...86b

Skrevet

Jeg orker ikke fylle ut alle de punktene der, men jeg hadde en veldig tygg oppvekst med typisk snille foreldre. Jeg fikk sjelden kjeft og var aldri redd foreldrene mine på noen måte, selv om jeg selvsagt ikke likte å få kjeft. Jeg ble ikke stilt noe særlig krav til når det gjaldt husarbeid og slike ting, noe som har gjort at jeg er dårlig på sånt selv. Nå som jeg er voksen er det åpenbart mitt eget ansvar, men siden jeg aldri måtte rydde av bordet osv selv er det ikke noe jeg gjør automatisk. For eksempel er flere venninner slik at de tar med seg glasset sitt ut på kjøkkenet når de skal reise hjem fra besøk hos meg, mens jeg aldri tenker på sånt. Det er det eneste jeg har å "utsette" på oppveksten min, og det eneste jeg ville endret på. Det skal sies at det var forhold i familien (syk bror) som gjorde at foreldrene mine ikke følte de kunne stille krav til oss andre.

Nå har jeg ikke barn selv, men min eldste bror har det. De har en ganske lik oppvekst som vi hadde, men de stilles om mulig enda mindre krav til. Jeg syns de får lov til litt for mye og foreldrene setter for lite grenser fordi de ikke vil være slemme. Denne balansegangen håper jeg å finne ut av når jeg får barn selv

Anonymkode: 271c1...84b

Skrevet
31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1.Hvilken "type" foreldre var dine egne og partners foreldre når dere vokste opp? Og hvordan type oppdragelse fikk dere?

2.Hvilken type forelder/oppdragelse vil dere selv bruke og hvorfor?

3.Er det noe du vil gjøre annerledes enn dine egne/partners foreldre? Hvorfor?

4.Hvis du har barn. Hvordan har dine barn blitt nå? Og tror du det har med oppdragelsen dere har gitt? Eller er det tilfeldig?

5.Når du var barn - hvordan var du? Og tror du du var slik du var pga. oppdragelsen du fikk av dine foreldre?

1. Mine veldig strenge (+mishandl fysisk, psykisk, seksuelt). Hans far veldig autoritær, hans mor veldig «likeglad».

2. Jeg vil være nær, kjærlig og til stede. 

3. Jeg vil lytte, aldri mishandle, aldri få dem til å føle seg uelsket. 

4. De er rolige, trygge, selvsikre. Jeg tror det har med arv og miljø å gjøre. 

5. Jeg var sint hele tiden. Ja, selvsagt blir man sint av å bli mishandlet. Om man ikke bare legger seg ned og dør, så må man slåss. Så bearbeidet jeg det grundig - det var helt uaktuelt å bringe noe videre til ungene mine - nå er jeg rolig, relativt balansert og tålmodig. 

Anonymkode: 10450...9c5

Skrevet

Mine foreldre var gamle når de fikk meg. Så jeg fikk en steng oppdragelse når det gjeller oppførsel og forventinger. Jeg fikk ikke store krav fagmessig var jo jente så holdt med å stelle hjemme. De var snille da og jeg var nok elsket men de var ikke typen å si det.   Fikk  flink pike syndrom  og mistet mye av normal ungdom tid . Pluss overdrev litt på ungdomopprør. Jeg sier daglig jeg er glad i deg til ungene mine . Jeg vil de skal vite det. Vi er et team.  Jeg er mere moderne jeg vet og setter meg inn i pc nett og kultur så vi kan snakke sammen.  

Anonymkode: c522e...fb9

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...