Jeg blir snart gal. Må dele med noen. Beklager syting

[AnonymBruker]

Beklager for klaging, men jeg har ingen å si det til.

Jeg har vært syk siden jeg var 12. Bor hos faren min, kjæresten hans og datteren hennes. Hun skal alltid være mer syk, mer sliten, mer deprimert enn meg så jeg må alltid vike. Hun får mat servert på sengen, og får luksusbehandling. Jeg har rom ved siden av henne så jeg må alltid gå forbi henne når jeg skal på mitt rom, og hun er så dårlig humør. Nå ligger hun i et mørkt rom og stirrer ut i luften når moren hennes og faren min går forbi, men slår på lyset når de går.

I tillegg er hun alltid sur så det ødelegger veldig ved middagsbordet osv. Jeg kan ikke si at jeg f.eks har vondt i hodet før hun sier: åja er du også syk nå? Også må hun si til enhver tid hvor dårlig hun har det og verre enn meg. Dette fører til at jeg ikke får noe støtte av faren og stemoren min siden de ikke har nok overskudd, i tillegg synes jeg det er kjempe ekkel stemning i huset.

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men jeg blir gal hvis jeg ikke får delt det med noen. Gruer meg til å gå ut av rommet mitt fordi da må jeg gå forbi henne og hun er så forbanna

Anonymkode: 3bbbf...306

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du no?

Kan du snakket med mor om dette? Evt far?

Høres ikke noe kjekt ut. Sånn skal det ikke være.

Eller helsesøster?

Lykke til. Håper det ordner seg

Anonymkode: b9dd2...4ee

[aurox]

Jeg er 17. Moren min er narkoman og helt fjern så hun kan jeg ikke prate med. Faren min sier at hun er som hun er fordi hun har det vanskelig :/

Takk

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Hvilken sykdom har du/stesøsteren din?

Anonymkode: 155a1...8f5

[aurox]

Oi nå fjernet jeg visst anonymiteten med uhell, men det går sikkert bra.

Jeg er 17, MS og depersonalisering. Stesøsteren min har ikke noe diagnose, men det er i såfall snakk om depresjon.

[AnonymBruker]

Veldig leit at du har det ubehagelig hjemme, og at du ikke føler du får nok støtte. Slik skal det ikke være. Har du en god lege eller psykolog som du kan være åpen om hjemmesituasjonen med? Kanskje han/hun kan ta en alvorsprat med faren din? Det virker ikke helt som om han/resten av familien forstår at du har alvorlig sykdom og derfor trenger litt ekstra støtte i hverdagen. 

Anonymkode: 01f9d...31c

[AnonymBruker]

2 timer siden, aurox skrev:

Oi nå fjernet jeg visst anonymiteten med uhell, men det går sikkert bra.

Jeg er 17, MS og depersonalisering. Stesøsteren min har ikke noe diagnose, men det er i såfall snakk om depresjon.

Har du MS? Eller mente du ME?

Anonymkode: 34ffb...186

[AnonymBruker]

Kanskje du burde fortelle litt om diagnosen depersonalisering slik att andre kan forstå deg bedre før de kommer med velmente råd? 

Anonymkode: bac35...963

[AnonymBruker]

Hei, fikk også MS i ungdomsskolealder. Vil bare tipse deg om å kontakte helsesøster, jeg fikk masse hjelp av henne. Godt å ha noen å dele bekymringer og frustrasjon med, for man blir ganske lei av den sykdommen... 

lykke til!

Anonymkode: 41a57...b89

[aurox]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du burde fortelle litt om diagnosen depersonalisering slik att andre kan forstå deg bedre før de kommer med velmente råd? 

Anonymkode: bac35...963

Åja det har du kanskje rett i, tenkte ikke på det. Det er en form for dissosiasjon, her har jeg kopiert en definisjon: Dissosiative lidelser er en gruppe psykiske lidelser som preges av perioder med svekket, uklar bevissthet og en fordreid opplevelse av seg selv og/eller omgivelsene,.  

Ja jeg mente ms 

[aurox]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hei, fikk også MS i ungdomsskolealder. Vil bare tipse deg om å kontakte helsesøster, jeg fikk masse hjelp av henne. Godt å ha noen å dele bekymringer og frustrasjon med, for man blir ganske lei av den sykdommen... 

lykke til!

Anonymkode: 41a57...b89

Tusen takk :-)

[AnonymBruker]

Det høres ut som en vanskelig situasjon for deg TS. Leit å høre at du ikke får mer støtte hjemmefra❤ Jeg vil også tipse deg om å snakke med helsesøster. Hun kan nok bidra med samtale og evt. hjelpe deg videre. Jeg heier på deg! 

Anonymkode: ea28a...450

[AnonymBruker]

For en irriterende bortskjemt fjortis!! Tipper at hun er sjalu på oppmerksomheten du får pga din sykdom, og for egoistisk inni sin egen boble til å sette seg inn i din situasjon. Sjalu på faren din kanskje også. Pluss ettellerannet tenåringsdrama som selvfølgelig er viktigere enn alt og alle. Men det er jo helt på jordet av moren hennes å forskjellsbehandle dere sånn! Og å la henne snakke sånn til deg. Det er ikke greit i det hele tatt. Og faren din burde selvfølgelig stå opp for deg, men kan på en måte forstå ham bedre, vanskelig å sette på plass andres barn og hun høres jo ikke lett ut å forholde seg til. 

Klem til deg fra en tenåringsmamma ❤

 

 

 

Anonymkode: fde58...a4c