Når folk gir velmenende råd du ikke trenger

[Tøytigern]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle. Veldig bra med ulike innspill. 

Jeg har nok vansker med grensesetting overfor enkelte. Det skal jeg ærlig innrømme. Kort fortalt så er jeg vant med fra jeg var ganske ung at enkelte ikke respekterte mine grenser. Og i vanskelige situasjoner som nå, så reaktiveres nok noen handlingsmåter som jeg til vanlig er sterk nok til å ikke velge. 

Jeg er egentlig også en som heller biter tennene sammen og holder ting for meg selv. Kontra å være åpen. Vant med å klare meg selv, og ikke involvere andre. Så kanskje derfor det gikk fra ingneting til «alt» nå. Har selvfølgelig ikke brettet ut om alle detaljer. Men hovedpunktene. 

Ts 

Anonymkode: 54605...647

Det beste rådet jeg kan gi er å stole på deg selv og bruke de rådene du synes er nyttige og ellers tenke at dette de snakker om har funket for dem og at det er fint for dem. Men at det ikke har noen relevans for deg. Begynn i det små med å sette de grensene inne i ditt eget hode, uten å si det høyt, så du blir trygg på deg selv og hva du føler. Da vil det synes utenpå, også. Du trenger ikke ta beslutninger basert på det andre sier.  Så lenge du ikke får betalt av dem for å gjøre det de ber om, har de ingenting de egentlig skulle ha sagt, selv om du har åpnet deg for dem.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle. Veldig bra med ulike innspill. 

Jeg har nok vansker med grensesetting overfor enkelte. Det skal jeg ærlig innrømme. Kort fortalt så er jeg vant med fra jeg var ganske ung at enkelte ikke respekterte mine grenser. Og i vanskelige situasjoner som nå, så reaktiveres nok noen handlingsmåter som jeg til vanlig er sterk nok til å ikke velge. 

Jeg er egentlig også en som heller biter tennene sammen og holder ting for meg selv. Kontra å være åpen. Vant med å klare meg selv, og ikke involvere andre. Så kanskje derfor det gikk fra ingneting til «alt» nå. Har selvfølgelig ikke brettet ut om alle detaljer. Men hovedpunktene. 

Ts 

Anonymkode: 54605...647

Du bør oppsøke psykolog og få lært deg å bli tydelig på dine grenser fremfor å klage over at andre invaderer deg og ditt privatliv. 

Å sette grenser betyr og å ikke dele alt mulig med alt og alle. Du får egentlig tilbake det du gir. 

Anonymkode: 14801...bcc

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Tøytigern skrev:

Det beste rådet jeg kan gi er å stole på deg selv og bruke de rådene du synes er nyttige og ellers tenke at dette de snakker om har funket for dem og at det er fint for dem. Men at det ikke har noen relevans for deg. Begynn i det små med å sette de grensene inne i ditt eget hode, uten å si det høyt, så du blir trygg på deg selv og hva du føler. Da vil det synes utenpå, også. Du trenger ikke ta beslutninger basert på det andre sier.  Så lenge du ikke får betalt av dem for å gjøre det de ber om, har de ingenting de egentlig skulle ha sagt, selv om du har åpnet deg for dem.

Takk for svar. Det skal eg ta til meg. Er egentlig flink til å ha andre litt på avstand. Men da jeg innså at jeg måtte åpne døra litt så ante jeg ikke at noen skulle stå i døråpningen og ikke la meg lukke den døra når jeg selv ønsker. Om du skjønner 🙈

Anonymkode: 54605...647

[AnonymBruker]

Smil og nikk. Idiotiske råd er dessverre prisen mange må betale for å være åpne. Jeg skjønner godt du blir irritert, men du må bare stenge det ute og ikke oppmuntre til å fortsette samtalen

Anonymkode: 4277f...0e4

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du bør oppsøke psykolog og få lært deg å bli tydelig på dine grenser fremfor å klage over at andre invaderer deg og ditt privatliv. 

Å sette grenser betyr og å ikke dele alt mulig med alt og alle. Du får egentlig tilbake det du gir. 

Anonymkode: 14801...bcc

Den måtte jeg tenke litt over. Jeg ser den at ved at jeg deler med andre (kun familie) så inviterer jeg dem jo inn i situasjonen på et vis. Men jeg prøvde å si og gjenta at dette var ment for å ikke skape spekulasjoner. At sånn har vi det. Jeg sa også at dette skal vi komme oss igjennom selv. Så jeg satte jo på en måte en grense der som jeg har måttet gjenta enkelte ganger  

Du fortolker jo litt i innlegget selv også, uten å vite hvor åpen vi har vært og om hva. Og det er det eg skal frem til i HI angående råd. 

Anonymkode: 54605...647

[Tøytigern]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Det skal eg ta til meg. Er egentlig flink til å ha andre litt på avstand. Men da jeg innså at jeg måtte åpne døra litt så ante jeg ikke at noen skulle stå i døråpningen og ikke la meg lukke den døra når jeg selv ønsker. Om du skjønner 🙈

Anonymkode: 54605...647

Ja, jeg skjønner det godt. Jeg har også hatt folk i livet som ville bestemme ting for meg, gi råd (som egentlig reflekterte det de ville bestemme at jeg skulle gjøre) og sånne ting. Det man kan gjøre er å lukke døra umerkelig for dem, ved å sile ut det de sier som man ikke vil legge vekt på. La noe av det de mener gå inn det ene øret og ut det andre.  

Det kan være godt å ha åpnet seg for folk, fordi i etterkant vet de mere om deg og man finner ut at man har venner som forstår bakgrunnen din.  

Noen er også eksperter på andres liv... (Mens det de egentlig trenger er å få mere bakkekontakt....) Bare la dem leve i troen på at de er eksperter. Det handler om dem og ikke om deg. Det de viser er egenskaper ved seg selv og ikke dine egenskaper. Om de sier noe konstuktivt, så kan du bruke deres erfaringer til å hjelpe deg selv. Hvis ikke, så lar du det bare gå i arkivskuffen.

 

[Tøytigern]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Smil og nikk. Idiotiske råd er dessverre prisen mange må betale for å være åpne. Jeg skjønner godt du blir irritert, men du må bare stenge det ute og ikke oppmuntre til å fortsette samtalen

Anonymkode: 4277f...0e4

Man kan fint fortsette samtalen. Det man gjør er bare at man lar dem fortsette å snakke om seg selv og sine valg. Folk elsker somregel å snakke om seg selv og bli lyttet til. Så da kan man være "en flink lytter" resten av samtalen og nikke litt her og der. 

Hvis man blir sliten av å høre på, får man heller unnskylde seg med at "Det var fint å snakke med deg, men nå må jeg trekke meg litt tilbake og dra hjem, for jeg er seint ute med xyz, som jeg må ordne i dag. Dessuten har jeg litt lite overskudd som du skjønner. Koselig å prate. Morna."

Endret 20. februar 2018 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Jeg har lukket døra veldig de siste to årene, i starten blir folk veldig sinte når du ikke slipper de inn lengre. Heller det enn å få råd jeg ikke ber om og å bli dømt hele tiden. 

Anonymkode: 49814...366

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Tøytigern skrev:

Ja, jeg skjønner det godt. Jeg har også hatt folk i livet som ville bestemme ting for meg, gi råd (som egentlig reflekterte det de ville bestemme at jeg skulle gjøre) og sånne ting. Det man kan gjøre er å lukke døra umerkelig for dem, ved å sile ut det de sier som man ikke vil legge vekt på. La noe av det de mener gå inn det ene øret og ut det andre.  

Det kan være godt å ha åpnet seg for folk, fordi i etterkant vet de mere om deg og man finner ut at man har venner som forstår bakgrunnen din.  

Noen er også eksperter på andres liv... (Mens det de egentlig trenger er å få mere bakkekontakt....) Bare la dem leve i troen på at de er eksperter. Det handler om dem og ikke om deg. Det de viser er egenskaper ved seg selv og ikke dine egenskaper. Om de sier noe konstuktivt, så kan du bruke deres erfaringer til å hjelpe deg selv. Hvis ikke, så lar du det bare gå i arkivskuffen.

 

Dette var klokt sagt. Hvorfor klarer jeg ikke å se det på denne måten selv  

Men jeg lærer mye av det jeg leser i innlegget her og i tråden forøvrig. Tror problemet mitt er at jeg ikke klarer å regulere "presset" utenfra, også slår det ut i indre irritasjon. Sliter med å la det passere fra enkelte, fordi jeg vil forklare at "slik du oppfatter det, sånn er det ikke". Vil ikke at andre skal ilegge meg en personlighet jeg ikke har. 

 

Blir jo litt som tråden her, mange råd. Men her ber jeg om råd selv.Det blir på en måte forskjellen. Også må jeg sile ut det som passer min situasjon. Så må nok finne ut noen konkrete setninger jeg kan si til meg selv i møte med andre, for å øve på å la "unødvendige råd" passere. 

Jeg angrer på en måte ikke på at jeg har vært åpen. For da slipper vi å ha en fasade. Jeg har jo ikke lagt ut om alle detaljer, og ropt at vi er martyrer og alle må hjelpe oss. Mer sånn er det. Vi er voksne og fikser selv. 

Anonymkode: 54605...647

[Tøytigern]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var klokt sagt. Hvorfor klarer jeg ikke å se det på denne måten selv  

Men jeg lærer mye av det jeg leser i innlegget her og i tråden forøvrig. Tror problemet mitt er at jeg ikke klarer å regulere "presset" utenfra, også slår det ut i indre irritasjon. Sliter med å la det passere fra enkelte, fordi jeg vil forklare at "slik du oppfatter det, sånn er det ikke". Vil ikke at andre skal ilegge meg en personlighet jeg ikke har. 

 

Blir jo litt som tråden her, mange råd. Men her ber jeg om råd selv.Det blir på en måte forskjellen. Også må jeg sile ut det som passer min situasjon. Så må nok finne ut noen konkrete setninger jeg kan si til meg selv i møte med andre, for å øve på å la "unødvendige råd" passere. 

Jeg angrer på en måte ikke på at jeg har vært åpen. For da slipper vi å ha en fasade. Jeg har jo ikke lagt ut om alle detaljer, og ropt at vi er martyrer og alle må hjelpe oss. Mer sånn er det. Vi er voksne og fikser selv. 

Anonymkode: 54605...647

La deg selv få lov til å føle det sånn, for det er jo realiteten. Så tenker du det inne i deg selv og er din egen beste venn, som nikker og bekrefter. "Dette skjønner ikke de. Djeesus, hvis de bare kunne holdt kjeft. Ja, ja. De får bare holde på. Jeg vet at xyz."  Men så trenger du ikke forklare dem dette, høyt. Bare vært ditt eget "team-meg." Og team-meg er enige.

Jeg har også opplevd å få "råd" fra helt fremmede (nye kollegaer som ikke kjente meg personlig) om hvem jeg skulle og ikke skulle gifte meg med, da de fikk vite at kjæresten min og jeg har forskjellig etnisitet. De forlangte å bli hørt og at jeg skulle rette meg etter sånne "velmente" råd.... Da må man bare la dem mene det de vil og tenke at det ikke egentlig angår dem hva man selv velger.

Det kan man kanskje tenke i situasjoner der familie forventer å få en finger med i ting og forteller deg hva som er best? De mener en ting og det får de bare gjøre. Du er på "team-meg" og tar egne valg. Eventuelt på "team -oss" (deg og din partner) og at dere tar beslutninger sammen.

At du har bestemt deg for å ikke fortelle så mye til en bestemt person som lager mye oppstyr er sikkert smart. 

Håper du orker å stå i dette, for det er en følelsesmessig belastning. Jeg bad tilslutt om å ikke få flere råd, for det "blir så mye å tenke på." Når noen begynte med noe, så gjentok jeg at "Jeg vil helst ikke få flere råd nå, for jeg har fått så mye å tenke på fra dere, allerede. Jeg må prosessere de tingene, først." Det er en høflig måte å si nei, på.

 

Endret 20. februar 2018 av Tøytigern

[exictence]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk, der tror jeg du satte litt ord på det jeg ikke fant ord for selv. Jeg føler hele tiden at jeg må forklare, rettferdiggjøre og forsvare. Og det gjør meg irritert. 

Ts 

Anonymkode: 54605...647

Jeg tenker at det kanskje er derfor du lar deg irritere? Ikke over at folk bryr seg, men at du føler du må "takke" og forklare? Det trenger du slett ikke. Faktisk er det mye bedre at du ikke gjør det. Du sier jo dermed egentlig nei takk til rådet, altså avvisende på en måte som faktisk er negativt både for deg og de andre. Du kan bare smile og si at det var sikkert lurt, eller bare ja og smil, vise at du hører. Da sier du verken ja eller nei, men du utstråler positivitet. Positiviteten er godt for deg og den andre.

[Sirah]

Litt av "problemet" når man forteller folk om vanskelige livssituasjoner er at folk blir litt "satt ut" og stressa og ofte redde for å si noe galt. Derfor svarer de som best de kan uten at svaret nødvendigvis er til nytte for deg eller at rådet er veldig gjennomtenkt før de åpner kjeften. Eks: "Blabla økonomien blir tøff fremover" "Jeg syntes du skal ta deg en uke på spa!" "Men jeg sa jo at... Nevermind..."

Jeg skjønner godt at du blir irritert, men prøv så godt du kan å huske på at folk mener det godt... Veldig mange syntes det er ubehagelig å få servert vanskelige historier og blir usikre og det bærer ofte svarene man får preg av. Sånn er det dessverre bare...

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Tøytigern skrev:

La deg selv få lov til å føle det sånn, for det er jo realiteten. Så tenker du det inne i deg selv og er din egen beste venn, som nikker og bekrefter. "Dette skjønner ikke de. Djeesus, hvis de bare kunne holdt kjeft. Ja, ja. De får bare holde på. Jeg vet at xyz."  Men så trenger du ikke forklare dem dette, høyt. Bare vært ditt eget "team-meg." Og team-meg er enige.

Jeg har også opplevd å få "råd" fra helt fremmede (nye kollegaer som ikke kjente meg personlig) om hvem jeg skulle og ikke skulle gifte meg med, da de fikk vite at kjæresten min og jeg har forskjellig etnisitet. De forlangte å bli hørt og at jeg skulle rette meg etter sånne "velmente" råd.... Da må man bare la dem mene det de vil og tenke at det ikke egentlig angår dem hva man selv velger.

Det kan man kanskje tenke i situasjoner der familie forventer å få en finger med i ting og forteller deg hva som er best? De mener en ting og det får de bare gjøre. Du er på "team-meg" og tar egne valg. Eventuelt på "team -oss" (deg og din partner) og at dere tar beslutninger sammen.

At du har bestemt deg for å ikke fortelle så mye til en bestemt person som lager mye oppstyr er sikkert smart. 

Håper du orker å stå i dette, for det er en følelsesmessig belastning. Jeg bad tilslutt om å ikke få flere råd, for det "blir så mye å tenke på." Når noen begynte med noe, så gjentok jeg at "Jeg vil helst ikke få flere råd nå, for jeg har fått så mye å tenke på fra dere, allerede. Jeg må prosessere de tingene, først." Det er en høflig måte å si nei, på.

 

Ja team-oss er egentlig mer eller mindre enige om hva som skal til fremover. Team-meg er egentlig trygg i sin sak frem til noen andre legger frem sine synspunkter. Da kan jeg vingle. Men erfaringsmessig så ser jeg at jeg har tatt mange kloke valg tidligere, og gjort ting "riktig". 

Jeg må nok la en del ting passere inn det ene øret og ut det andre ser jeg. Og som du sier høflig avslå flere råd. Og så må jeg regulere for meg selv hva inntrykk. Ser bare når xxx tar kontakt per telefon og snakker med samboer. Og han spør om det og det er gjort. Og kan bli verbalt høylydt. Den samtalen kan sitte i meg i flere dager. 

 

ts 

 

Anonymkode: 54605...647

[Tøytigern]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja team-oss er egentlig mer eller mindre enige om hva som skal til fremover. Team-meg er egentlig trygg i sin sak frem til noen andre legger frem sine synspunkter. Da kan jeg vingle. Men erfaringsmessig så ser jeg at jeg har tatt mange kloke valg tidligere, og gjort ting "riktig". 

Jeg må nok la en del ting passere inn det ene øret og ut det andre ser jeg. Og som du sier høflig avslå flere råd. Og så må jeg regulere for meg selv hva inntrykk. Ser bare når xxx tar kontakt per telefon og snakker med samboer. Og han spør om det og det er gjort. Og kan bli verbalt høylydt. Den samtalen kan sitte i meg i flere dager. 

 

ts 

 

Anonymkode: 54605...647

At du vingler når andre legger fram sine meninger betyr jo bare at du er åpen for andres tanker og er et sosialt kompetent vesen. Du er åpen for ulike muligheter og er ikke rigid. Så det er jo et positivt trekk. Samtidig så vet du at du har tatt kloke valg og gjort riktige ting før. Så dette fikser du, uten at andre skal bestemme for deg.

Bra at "team-oss" er enige om veien videre. 

Han som ringer og blir høylytt har issues. Det er ikke noe du kan gjøre noe med og det er ikke noe du skal ta inn over deg at han får utbruddene sine. Han får bare slite med sine egne sinnstemmninger og frustrasjoner... Jeg skjønner at det kan være slitsomt.  

Jeg heier på team-deg og team-dere. 

Endret 20. februar 2018 av Tøytigern

[AnonymBruker]

1 time siden, Tøytigern skrev:

At du vingler når andre legger fram sine meninger betyr jo bare at du er åpen for andres tanker og er et sosialt kompetent vesen. Du er åpen for ulike muligheter og er ikke rigid. Så det er jo et positivt trekk. Samtidig så vet du at du har tatt kloke valg og gjort riktige ting før. Så dette fikser du, uten at andre skal bestemme for deg.

Bra at "team-oss" er enige om veien videre. 

Han som ringer og blir høylytt har issues. Det er ikke noe du kan gjøre noe med og det er ikke noe du skal ta inn over deg at han får utbruddene sine. Han får bare slite med sine egne sinnstemmninger og frustrasjoner... Jeg skjønner at det kan være slitsomt.  

Jeg heier på team-deg og team-dere. 

Herregud kan ikke jeg få ha deg på skuldra sånn ca hele tida?  

Du får fram så fine alternative tanker! 

Anonymkode: 54605...647

[AnonymBruker]

2 timer siden, Sirah skrev:

Litt av "problemet" når man forteller folk om vanskelige livssituasjoner er at folk blir litt "satt ut" og stressa og ofte redde for å si noe galt. Derfor svarer de som best de kan uten at svaret nødvendigvis er til nytte for deg eller at rådet er veldig gjennomtenkt før de åpner kjeften. Eks: "Blabla økonomien blir tøff fremover" "Jeg syntes du skal ta deg en uke på spa!" "Men jeg sa jo at... Nevermind..."

Jeg skjønner godt at du blir irritert, men prøv så godt du kan å huske på at folk mener det godt... Veldig mange syntes det er ubehagelig å få servert vanskelige historier og blir usikre og det bærer ofte svarene man får preg av. Sånn er det dessverre bare...

Ja det du sier her er også en kjempeviktig ting å ta med seg. Ofte kan en jo se det ved feks dødsfall,da er det alltid noen som gjerne vil vise omtanke men kanskje ikke helt vet hvordan. 

Anonymkode: 54605...647

[Tøytigern]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Herregud kan ikke jeg få ha deg på skuldra sånn ca hele tida?  

Du får fram så fine alternative tanker! 

Anonymkode: 54605...647

Hyggelig å ha vært til noe hjelp.  

[Sirah]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det du sier her er også en kjempeviktig ting å ta med seg. Ofte kan en jo se det ved feks dødsfall,da er det alltid noen som gjerne vil vise omtanke men kanskje ikke helt vet hvordan. 

Anonymkode: 54605...647

Ikke sant. Folk flest ønsker jo å være greie, men så fungerer det ikke helt i praksis. Ofte (i mange andre situasjoner også) høres jo ting veldig bra ut når du tenker det, men i det ordene blir sagt så blir det fullstendig galt. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Sirah skrev:

Ikke sant. Folk flest ønsker jo å være greie, men så fungerer det ikke helt i praksis. Ofte (i mange andre situasjoner også) høres jo ting veldig bra ut når du tenker det, men i det ordene blir sagt så blir det fullstendig galt. 

Men tror også (for meg) at det er viktig å sette en grense. I den grad som det er anbefalt ovenfor her å la ting passere, og høflig si fra at jeg ikke trenger flere råd. Og innblanding fra enkelte. 

Anonymkode: 54605...647

[Sirah]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men tror også (for meg) at det er viktig å sette en grense. I den grad som det er anbefalt ovenfor her å la ting passere, og høflig si fra at jeg ikke trenger flere råd. Og innblanding fra enkelte. 

Anonymkode: 54605...647

Så klart er det viktig å sette en grense  Du misforsto meg om du trodde jeg mente folk bare skulle få bable i vei 🙈 Ville bare si at det kan være årsaken til at man får mange "ubrukelige" råd. Det betyr derimot ikke at man skal godta at folk skal komme med alt mulig.