Når folk gir velmenende råd du ikke trenger

[AnonymBruker]

Mulig jeg skriver litt kryptisk, men skal prøve å formulere det jeg lurer på uten å gå inn på private detaljer. 

Min samboer og jeg er i en vanskelig livssituasjon. Noe som innebærer at det er tøft å stå i det, og vi må komme oss igjennom det i tiden fremover. 

Vi har valgt å være åpen overfor våre nærmeste om det. Samtidig som vi har informert om at dette skal vi ordne opp i selv, da vi selv kjenner hvor skoen trykker. Og viss vi trenger hjelp så spør vi. Vi er voksne og selvstendig begge to. Men altså ingen fasade. 

Dette var en grei løsning tenkte jeg. Men jeg var ikke forberedt på min reaksjon på folk sine velmenende råd. Jeg blir nemlig så innvendig irritert . Det er veldig hyggelig. Men... Folk gir bare råd ut i fra sitt eget ståsted. Uten å se hele bilde.  

La meg ta et eksempel: Xxx sier du må dra på NAV i morgen asap og fortelle akkurat sånn og sånn er det. Hvorpå du svarer, det ligger en søknad inne. Vi får ikke gjort noe mer på det området, før den er behandlet. Ja men dere må stå på!!! Ja men..nå sa jeg akkurat.. 

Eller: Nå syns jeg du skal ta en uke ferie og dra på spa, bare du alene. Det fortjener du... Ja men nå har jeg fortalt deg at vi kommer ikke til å ha den beste økonomien framover.. 

Dette er bare eksempler. Men i vår situasjon så er det folk som skal mene så mye uten å helt forstå situasjonen. Og jeg kjenner at jeg bruker så mye energi på å irritere meg, og forklare at ja det var et hyggelig råd men nå er det slik at det ikke er helt sånn vi har det. 

Vet jo at folk bare vil oss godt. Men fader heller. Mulig at jeg som helsepersonell er for godt vant med å spørre folk hva de ønsker hjelp til, fremfor å gi folk råd de ikke trenger. 

Men hva svarer en til sånt? Og hvordan putte rådet pent inn i en konvolutt billedlig talt, og legge det i en skuff? 

Haff. Føler meg utakknemlig her. Men jeg blir veldig stresset av at andre blander seg inn for mye. 

Anonymkode: 54605...647

[AnonymBruker]

Dette er kostnaden ved å fortelle andre. De som lytter ønsker å være nyttige for dere, og den åpenbare nytten de kan gjøre er å gi råd ut fra den kunnskapen og erfaringen de har selv. Det er en måte å vise at de bryr seg på.

Anonymkode: abcaf...c4f

[AnonymBruker]

Du trenger ikke forklare hvorfor deres råd ikke hjelper deg. Grynt, og gå videre. Folk kommer med velmente råd, sånn er folk bare. Passer de ikke for deg/dere, bare ignorer dem. Man trenger ikke forklare eller rettferdiggjøre noe som helst. Skift tema, og gå videre. 

Anonymkode: 60924...61a

[AnonymBruker]

Jeg tenker kanskje du snakker litt om situasjonen din til venner og familie når du treffer de? Jeg ville unngått tema så langt som det lar seg gjøres når du treffer dem i hverdagen. Om du ikke tar det opp først, så vil de fleste ikke plustelig ta opp råd og hjelp når dere sitter og snakker om nyhetene, lissom. 

I fremtiden kan det være lurt å være litt mer vag. Jeg regner med du var åpen fordi at du kanskje vil være for syk til å komme på besøk, være hjemme eller gjøre annet som folk ville reagert på. I fremtiden kan du være enda mer vag og si noe sånt som "jeg kommer til å være sykmeldt en stund" eller "vi kommer til å ha dårlig tid en stund fremover" eller "vi må spare litt ekstra penger et par måneder, så vi kommer til å være "kjedelige" å være en del hjemme"

Du trenger ikke si hvorfor, si at dere har dårlig økonomi og andre detaljer. 

Anonymkode: cc110...a2c

[AnonymBruker]

ikke andre detaljer*

Anonymkode: cc110...a2c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette er kostnaden ved å fortelle andre. De som lytter ønsker å være nyttige for dere, og den åpenbare nytten de kan gjøre er å gi råd ut fra den kunnskapen og erfaringen de har selv. Det er en måte å vise at de bryr seg på.

Anonymkode: abcaf...c4f

Takk for svar   

Jeg ser absolutt det at folk vil bare hjelpe. At de mener det godt. Men selv om det ligger en god tanke bak ting, så er ikke alltid det er positivt for mottakeren. Om du skjønner. 

Blir jo litt kryptisk dette når jeg ikke forteller i tråden hva det gjelder. Men ta feks ved alvorlig sykdom i nær familie. Er mange som har gode råd. Men du blir kanskje litt mettet til slutt. Ja så drog din tante Olga til utlandet og ble kurert av en heksedoktor. Bare for å sette det på spissen. Men nå er dette en annen type kreft og vi har gått for cellegift her i Norge. 

Anonymkode: 54605...647

[AnonymBruker]

Har det samme fra enkelte folk. Jeg spør ikke om råd heller, men får det servert. Forteller om en situasjon som oppsto for å informere, rekker nesten ikke prate ferdig før jeg har en liste på løsninger. Ikke nok med det så blir de sinte om jeg ikke følger rådene som jeg ikke ba om.

Husker ved en anledning at jeg spurte om råd da jeg sto i et valg om å beholde min jobb. Eller få en ny jobb med samme lønning og bedre goder ellers. Så ble det forhandlinger til og fra så jeg kunne få akkurat det samme begge plasser. Da fikk jeg som råd om å bli i det kjente, at det var lurt. Rett etter jeg fulgte rådet så gikk det et par måneder før det lille firmaet jeg jobbet for ble solgt og jeg sto på bar bakke. 

Den som hadde gitt meg rådet om å bli i jobben sa nå at det var et dårlig valg!!

 

Så noen år senere nå da så er jeg gravid og fikk råd av samme person om å herde brystvortene tidlig slik at man ikke skulle få så mye plager ved amming. Jordmoren min ble helt forferdet at noen kunne gi meg slike råd, det kan jo føre til for tidlig fødsel. Har sagt navn vi vil ha til babyen uten å spørre denne personen om deres mening, men jaggu fikk jeg det. Nei det passer ikke til en voksen person mener hun. Det er fra en voksen person jeg har fått navnet fra så der er vi uenige. 

Snakker jeg om en kjole jeg har tenkt til å kjøpe så får jeg høre at den og den kjolen passer bedre til min kroppsform. Så jeg prøvde slike kjoler vedkommende sa og det var helt feil. 

Har nå lært at hver gang denne personen har en mening så er det det motsatte som stemmer for meg. Også forteller jeg minst mulig.

 

Anonymkode: 49814...366

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du trenger ikke forklare hvorfor deres råd ikke hjelper deg. Grynt, og gå videre. Folk kommer med velmente råd, sånn er folk bare. Passer de ikke for deg/dere, bare ignorer dem. Man trenger ikke forklare eller rettferdiggjøre noe som helst. Skift tema, og gå videre. 

Anonymkode: 60924...61a

Takk, der tror jeg du satte litt ord på det jeg ikke fant ord for selv. Jeg føler hele tiden at jeg må forklare, rettferdiggjøre og forsvare. Og det gjør meg irritert. 

Ts 

Anonymkode: 54605...647

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker kanskje du snakker litt om situasjonen din til venner og familie når du treffer de? Jeg ville unngått tema så langt som det lar seg gjøres når du treffer dem i hverdagen. Om du ikke tar det opp først, så vil de fleste ikke plustelig ta opp råd og hjelp når dere sitter og snakker om nyhetene, lissom. 

I fremtiden kan det være lurt å være litt mer vag. Jeg regner med du var åpen fordi at du kanskje vil være for syk til å komme på besøk, være hjemme eller gjøre annet som folk ville reagert på. I fremtiden kan du være enda mer vag og si noe sånt som "jeg kommer til å være sykmeldt en stund" eller "vi kommer til å ha dårlig tid en stund fremover" eller "vi må spare litt ekstra penger et par måneder, så vi kommer til å være "kjedelige" å være en del hjemme"

Du trenger ikke si hvorfor, si at dere har dårlig økonomi og andre detaljer. 

Anonymkode: cc110...a2c

Ja vi har kanskje vært litt for åpne om situasjonen til familie. Har litt med at vage svar skapte litt fortolkninger og reaksjoner. Så da la vi bare korta på bordet. 

Er mest andre som tar opp tema når vi møtes. Og jeg føler det er vanskelig å være vag når vi har sagt A men plutselig ikke sier B. Snakket med samboer senest i går om at vi trenger ikke fortelle xxx alt, da han skaper så stort oppstyr rundt det. Og han spør og maser om det og det er gjort. Jeg blir bare stresset av det. Så i fremtiden tror jeg ikke at hvertfall jeg kommer til å være så åpen om ting. For jeg sliter med å lande enkelte folks «innblanding» nå. 

Takk for svar  

TS 

Anonymkode: 54605...647

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har det samme fra enkelte folk. Jeg spør ikke om råd heller, men får det servert. Forteller om en situasjon som oppsto for å informere, rekker nesten ikke prate ferdig før jeg har en liste på løsninger. Ikke nok med det så blir de sinte om jeg ikke følger rådene som jeg ikke ba om.

 

Anonymkode: 49814...366

Akkurat det du skriver om her (og resten av innlegget også) er sånn jeg føler det også. Og da blir jeg så irritert. Innvendig riktignok da jeg er litt konfliktsky mot enkelte 🙈

 

Ts 

Anonymkode: 54605...647

[Tøytigern]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig jeg skriver litt kryptisk, men skal prøve å formulere det jeg lurer på uten å gå inn på private detaljer. 

Min samboer og jeg er i en vanskelig livssituasjon. Noe som innebærer at det er tøft å stå i det, og vi må komme oss igjennom det i tiden fremover. 

Vi har valgt å være åpen overfor våre nærmeste om det. Samtidig som vi har informert om at dette skal vi ordne opp i selv, da vi selv kjenner hvor skoen trykker. Og viss vi trenger hjelp så spør vi. Vi er voksne og selvstendig begge to. Men altså ingen fasade. 

Dette var en grei løsning tenkte jeg. Men jeg var ikke forberedt på min reaksjon på folk sine velmenende råd. Jeg blir nemlig så innvendig irritert . Det er veldig hyggelig. Men... Folk gir bare råd ut i fra sitt eget ståsted. Uten å se hele bilde.  

La meg ta et eksempel: Xxx sier du må dra på NAV i morgen asap og fortelle akkurat sånn og sånn er det. Hvorpå du svarer, det ligger en søknad inne. Vi får ikke gjort noe mer på det området, før den er behandlet. Ja men dere må stå på!!! Ja men..nå sa jeg akkurat.. 

Eller: Nå syns jeg du skal ta en uke ferie og dra på spa, bare du alene. Det fortjener du... Ja men nå har jeg fortalt deg at vi kommer ikke til å ha den beste økonomien framover.. 

Dette er bare eksempler. Men i vår situasjon så er det folk som skal mene så mye uten å helt forstå situasjonen. Og jeg kjenner at jeg bruker så mye energi på å irritere meg, og forklare at ja det var et hyggelig råd men nå er det slik at det ikke er helt sånn vi har det. 

Vet jo at folk bare vil oss godt. Men fader heller. Mulig at jeg som helsepersonell er for godt vant med å spørre folk hva de ønsker hjelp til, fremfor å gi folk råd de ikke trenger. 

Men hva svarer en til sånt? Og hvordan putte rådet pent inn i en konvolutt billedlig talt, og legge det i en skuff? 

Haff. Føler meg utakknemlig her. Men jeg blir veldig stresset av at andre blander seg inn for mye. 

Anonymkode: 54605...647

Du skal bare smile, si takk for støtten- og så skal du gjøre de tingene du selv føler er best for deg og dere. 

[AnonymBruker]

TS jeg har også opplevd slike velmente råd i fra folk som ikke er gjenomførbare. Det vat slitsomt som du skriver, men det jeg opplevde som værst var de som ble sinte og kjeftet fordi jeg gjorde som de sa. Det er ikke det enn trenger i en vond og vanskelig situasjon.

Anonymkode: c5e02...154

[Tøytigern]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja vi har kanskje vært litt for åpne om situasjonen til familie. Har litt med at vage svar skapte litt fortolkninger og reaksjoner. Så da la vi bare korta på bordet. 

Er mest andre som tar opp tema når vi møtes. Og jeg føler det er vanskelig å være vag når vi har sagt A men plutselig ikke sier B. Snakket med samboer senest i går om at vi trenger ikke fortelle xxx alt, da han skaper så stort oppstyr rundt det. Og han spør og maser om det og det er gjort. Jeg blir bare stresset av det. Så i fremtiden tror jeg ikke at hvertfall jeg kommer til å være så åpen om ting. For jeg sliter med å lande enkelte folks «innblanding» nå. 

Takk for svar  

TS 

Anonymkode: 54605...647

Det er ikke farlig å være åpen. Det kan tvert imot være greit at folk vet at du ikke har det like lett og at det er en grunn til det. Jeg ville bare tenkt at dette er velmente råd som jeg ikke trenger å handle ut fra. Du trenger heller ikke forklare deg dersom de lurer på om du ikke bruker rådene. De kan jo ikke få kreve å styre noe som helst.  Så gjør som du sa selv. Putt rådene i en konvolutt og legg dem i en skuff. 

[Tøytigern]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS jeg har også opplevd slike velmente råd i fra folk som ikke er gjenomførbare. Det vat slitsomt som du skriver, men det jeg opplevde som værst var de som ble sinte og kjeftet fordi jeg gjorde som de sa. Det er ikke det enn trenger i en vond og vanskelig situasjon.

Anonymkode: c5e02...154

Sånne folk er så slitsomme. "Takk for rådet, men det fungerte ikke helt for meg. Jeg tenkte over det og bestemte meg for noe annet. Men takk for omtanken. Jeg forstår at du vil det beste."

[Havbris]

Jeg har hatt kreft og har også en autoimmun sykdom. Jeg er vant til all verdens underlige (sikkert velmente råd) råd, og har øvd inn denne setningen: "Tusen takk for omtanken, jeg får veldig god hjelp fra spesialistene på sykehusene som behandler meg". Punktum.

(Orker ikke høre om søstra til naboen til kollegaen etc som ble frisk av å spise 100 kg blomkål hver dag osv)

Endret 20. februar 2018 av Havbris

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Tøytigern skrev:

Sånne folk er så slitsomme. "Takk for rådet, men det fungerte ikke helt for meg. Jeg tenkte over det og bestemte meg for noe annet. Men takk for omtanken. Jeg forstår at du vil det beste."

 

Det funket ikke med takk for omtanken svar ovenfor disse personene som det gjør med de aller fleste. Hvis ikke rådene ble fulgt så var det full utblåsing.

Anonymkode: c5e02...154

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig jeg skriver litt kryptisk, men skal prøve å formulere det jeg lurer på uten å gå inn på private detaljer. 

Min samboer og jeg er i en vanskelig livssituasjon. Noe som innebærer at det er tøft å stå i det, og vi må komme oss igjennom det i tiden fremover. 

Vi har valgt å være åpen overfor våre nærmeste om det. Samtidig som vi har informert om at dette skal vi ordne opp i selv, da vi selv kjenner hvor skoen trykker. Og viss vi trenger hjelp så spør vi. Vi er voksne og selvstendig begge to. Men altså ingen fasade. 

Dette var en grei løsning tenkte jeg. Men jeg var ikke forberedt på min reaksjon på folk sine velmenende råd. Jeg blir nemlig så innvendig irritert . Det er veldig hyggelig. Men... Folk gir bare råd ut i fra sitt eget ståsted. Uten å se hele bilde.  

La meg ta et eksempel: Xxx sier du må dra på NAV i morgen asap og fortelle akkurat sånn og sånn er det. Hvorpå du svarer, det ligger en søknad inne. Vi får ikke gjort noe mer på det området, før den er behandlet. Ja men dere må stå på!!! Ja men..nå sa jeg akkurat.. 

Eller: Nå syns jeg du skal ta en uke ferie og dra på spa, bare du alene. Det fortjener du... Ja men nå har jeg fortalt deg at vi kommer ikke til å ha den beste økonomien framover.. 

Dette er bare eksempler. Men i vår siteuasjon så er det folk som skal mene så mye uten å helt forstå situasjonen. Og jeg kjenner at jeg bruker så mye energi på å irritere meg, og forklare at ja det var et hyggelig råd men nå er det slik at det ikke er helt sånn vi har det. 

Vet jo at folk bare vil oss godt. Men fader heller. Mulig at jeg som helsepersonell er for godt vant med å spørre folk hva de ønsker hjelp til, fremfor å gi folk råd de ikke trenger. 

Men hva svarer en til sånt? Og hvordan putte rådet pent inn i en konvolutt billedlig talt, og legge det i en skuff? 

Haff. Føler meg utakknemlig her. Men jeg blir veldig stresset av at andre blander seg inn for mye. 

Anonymkode: 54605...647

Kanskje du nå har lært at å informere og dermed involvere mennesker i de tingene du anser som privat ikke er så lurt? 

Åpenhet er en ting, men å være så til de grader åpen som du her tydeligvis har bært, når du ikke vil ha innblanding er lite gjennomtenkt eller smart. 

Det må jo og være mulig å sette grenser for andre menneskers inn blanding i din private sfære før folk invaderer deg? Er du svak på grensesetting for andre? 

Anonymkode: 14801...bcc

[AnonymBruker]

Jeg og min partner kan ikke bli gravide naturlig, og har vært igjennom flere runder med ulike typer fertilitetsbehandling.  

Fordi dette har tatt mye tid, og vi har måttet legge livet vårt litt opp etter dette, så har vi informert noen på jobb, familie og enkelte rundt oss. 

Et typisk råd er: 
- Jeg kjente noen som prøvde i flere år og trodde de ikke kunne bli gravid. Og akkurat når de hadde gitt opp, ble de gravid naturlig fordi da slappet de av. Det du må gjøre er bare å slappe av. Dere stresser sikkert for mye med det.
Jeg svarer: Men vi vet det ikke går naturlig.
De sier: Ja, det trodde de også, inntil det skjedde.

Eller:

- Nå burde dere ta en pause fra forsøkene å la kroppen få hvile. Det kan hende det er akkurat da det plutselig skjer naturlig.

Saken er den: vi kan ikke bli gravid naturlig, det vet vi 100 % sikkert, og jeg gidder ikke å forklare alle hvorfor, da det er privat. 
Jeg vet også at det må skje snart hvis det skal se. Og det er et sårt tema for oss, så det er ikke noe vi egentlig ønsker å snakke om i tide og utide.

Så vi angrer egentlig litt på at vi har fortalt. Samtidig så kan jeg jo ikke time legebesøkene alltid, og plutselig må jeg være borte fra jobb eller avlyse med venner. 

Anonymkode: 37c57...b5c

[AnonymBruker]

Takk for svar alle. Veldig bra med ulike innspill. 

Jeg har nok vansker med grensesetting overfor enkelte. Det skal jeg ærlig innrømme. Kort fortalt så er jeg vant med fra jeg var ganske ung at enkelte ikke respekterte mine grenser. Og i vanskelige situasjoner som nå, så reaktiveres nok noen handlingsmåter som jeg til vanlig er sterk nok til å ikke velge. 

Jeg er egentlig også en som heller biter tennene sammen og holder ting for meg selv. Kontra å være åpen. Vant med å klare meg selv, og ikke involvere andre. Så kanskje derfor det gikk fra ingneting til «alt» nå. Har selvfølgelig ikke brettet ut om alle detaljer. Men hovedpunktene. 

Ts 

Anonymkode: 54605...647

[Tøytigern]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det funket ikke med takk for omtanken svar ovenfor disse personene som det gjør med de aller fleste. Hvis ikke rådene ble fulgt så var det full utblåsing.

Anonymkode: c5e02...154

Uff, da er det dem som har problemer med adferden sin og ikke deg det er noe galt med. Da kunne man stille spørsmålstegn ved om de prøvde å fikse dine problemer istedet for å ta tak i sine egne liv...