Søskenkjærlighet...

[AnonymBruker]

Min søster hadde bursdag for par dager siden. Vi feiret den hos en felles venn. Jeg hadde kjøpt en bukett med blomster, og en pakke i tillegg. Hun kom litt senere enn oss andre. Hun åpnet ikke gavene. Plutselig tar hun veska mi og er i gang med å åpne glidelåsen. Hun skulle se om jeg hadde en halvflaske brennvin der. Da tar jeg den tilbake og nærmest eksploderer. Det var frekkheten selv. Hun hadde på forhånd gjettet seg til hva som var i gaveesken. Da jeg sa at hun hadde gjettet riktig, ble hun sur. Det var noe hun par dager før hadde sagt hun ønsket seg, så det var liksom ikke en stor overraskelse.

Jeg bestilte taxi og dro hjem. Stemningen, ikke minst for verten, var klein. Jeg pratet med han i dag og han sa at vi to som er søstre må kunne prate sammen. Jeg er enig, men de gangene man selv (ikke bare meg som opplever det) ringer, er hun kort i telefonen. På bursdagen sa hun at hun ikke ville ha noen gaver fra meg. Jeg tror gaven fremdeles ligger hos verten. Han sa at han ikke hadde sett etter.

Hun er en attpåklatt og yngre enn meg. Veldig opptatt av fasade og av å heve seg selv og skylde på andre. What to do?

Føler jeg må ringe henne selv om jeg synes hun gikk for langt. Men sier jeg at hun gikk for langt, ved å gå i veska mi, tror jeg hun bare vil legge på. Hun er en veldig kjølig type hvis hun blir sint, så har mest lyst å la det gå noen dager, men siden hun hadde bursdag føler jeg at jeg kan ta det første steget. Hva ville dere gjort?

Vi er ikke fjorten år. Vi er nærmere førti.

Anonymkode: 69651...317

[AnonymBruker]

 Skjebnen gir oss familie, men det betyr ikke at vi er nødt til å gå greit overens med dem...

Anonymkode: f4f5d...adc

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

 Skjebnen gir oss familie, men det betyr ikke at vi er nødt til å gå greit overens med dem...

Anonymkode: f4f5d...adc

Det er sant. Men vi bruker å bli venner igjen. Vi har foreldre som ofte har blitt oppgitt da hun har hatt en tendens til å fly til dem å svartmale meg. Jeg tror hun har sluttet med det nå. Vi ble satt opp mot hverandre og sammenlignet som barn. Det var mamma som stod for det.

Det følger så mye drama med henne at jeg egentlig har lyst til å kutte all kontakt, men jeg har et håp om at hun kanskje forandrer seg. Hun har en personlighetsforstyrrelse. Det har hun fortalt selv. Men samtidig har hun vel også følelser? Man er alltid to om å skape drama, men på bursdagen synes jeg det ble i overkant ensidig.

Ts

Anonymkode: 69651...317

[AnonymBruker]

Kutt kontakten, ganske enkelt. Bare opplys kort om din beslutning og blokker henne, så får du et bedre liv.

Anonymkode: b32ab...ace

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Kutt kontakten, ganske enkelt. Bare opplys kort om din beslutning og blokker henne, så får du et bedre liv.

Anonymkode: b32ab...ace

Ja, kanskje det. Å ta veska mi og begynne å åpne glidelåsen for å se hva jeg hadde der. Den tok kaka.

Men, samtidig er det våre foreldre det vil gå utover. Selv om de er vant til at det opp gjennom årene stadig har vært konflikter. Jeg liker ikke drama, men det er nesten uungåelig sammen med henne. Det er så mange andre episoder, ikke bare denne jeg har skrevet om.

Ts

Anonymkode: 69651...317