Sliten av prøving, hormoner og spontanaborter

[AnonymBruker]

Da har jeg hatt min andre spontanabort på få måneder (men prøvd lenge før det). Bare 6 uker på vei denne gangen, men tungt likevel. 

Jeg har fått støtte fra gynekologen for å kunne bli gravid (Femar og Ovitrelle). Før jeg begynte med medisin hadde jeg ikke eggløsning i hele tatt. Jeg blir jo tydeligvis gravid nå når jeg har eggløsning, men det har dessverre ikke endt bra. 

Nå er jeg bare sliten. Sliten av medisiner, sliten av graviditeter, sliten av spontanaborter og sliten av å late som om alt er bra på jobb og ellers. Akkurat nå tenker jeg at vi aldri får det til. At alderen er mot meg, at det ikke finnes gode egg igjen, at det er min feil at jeg mister. 

Kan det gå bra? Orker jeg/vi dette en tredje gang? Sædcellene er heldigvis friske, men jeg føler meg gammel (38), grå og ubrukelig. Nå har vi tatt en måned fri fra medisiner før vi skal prøve igjen. 

Noen der ute som har gått igjennom det samme, og lykkes etter flere spontanaborter? Hvordan holder dere motet oppe? Hvordan takler dere å ikke ha noen (utenom mannen) å snakke om dette med? Hvem andre skal jeg isåfall snakke med når jeg ikke kjenner til noen som har opplevd det samme? 

Anonymkode: 1b329...d00

[AnonymBruker]

Uff, så leit å høre om spontanaborten. Å opplevde det flere ganger etter lang tid prøving er selvfølgelig hardt! De sier at man kan klare det meste, så lenge man vet hvorfor og hvor LENGE man må holde ut. Og ingen kan jo fortelle deg hvorfor akkurat du opplever sa, eller hvor lenge det blir før dere får barn..

Jeg har vært i dine sko, to ganger. Det var definitivt verst når vi hadde ingen barn. Senabort, ex.u, kjemiske...det var tider jeg ikke trodde jeg skulle makte mer. I mange år dreide livet rundt prøving (ivf etter hvert).

For meg var det veldig hjelp å snakke med psykolog. Ufrivillig barnløshet er ikke noe alle forstår, og det var godt å ha noen "utenifra" som kun var min. 

Jeg har ingen gode tips om hvordan ellers holde motet oppe. For oss var nok alternativet med å stoppe prøving verre enn å fortsette. Men det er uten tvil den vanskeligste perioden i mitt liv.

 

Anonymkode: 99ed7...ef9

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Vi har heldigvis et lite gull allerede, og det er egentlig den beste medisinen jeg har akkurat nå. Uten henne hadde vi nok hatt det enda tyngre. Vi vet at vi har fått det til før, og vi vet at vi er heldige som har et barn allerede. Ønsket oss så gjerne et søsken.

Det må være helt forferdelig vanskelig å være ufrivillig barnløs, det kan jeg ikke sette meg inn i en gang. Jeg håper du har fått den familien du ønsket deg nå.

Anonymkode: 1b329...d00

[AnonymBruker]

Stor klem til deg. Har du tenkt på om prøverør kanskje er veien å gå? 

Anonymkode: 65306...47d

[AnonymBruker]

Tusen takk for klem.

Jeg vet rett og slett ikke. Gynekologen mener vi skal få det til, siden jeg blir gravid og vi har ett barn fra før. Med min alder (38) og ett barn fra før må jeg vel inn i det private(?), og det er fælt å si at vi ikke har råd til mange forsøk der akkurat nå. Men det kunne jo sikkert vært nyttig for å eliminere de gamle, grå eggene mine.

Om dette (SA) skjer igjen og igjen heller jeg mer mot å være fornøyd med gullet vi har, enn å sette igang prosessen med prøverør.

Anonymkode: 1b329...d00

[AnonymBruker]

Det høres veldig tøft ut det du gjennomgår, jeg kjenner følelse veldig godt. Jeg har også hatt en veldig trøblete vei, med mye som ikke stemmer med kroppen min, og jeg har vært veldig langt nede. For meg har det hjulpet å skrive dagbok her, og kunne snakke med noen få, nære venner. På et tidspunkt forsto jeg at jeg ikke ville greie å ikke dele det med noen andre enn mannen min, og begynte så smått å lette på sløret. Men en psykolog kan nok også være til god hjelp (jeg har selv vurdert det).

Men: Har du hatt 3 aborter, så kan du utredes for habituell abort også. Det kan være greit å huske på, at ikke alt håp er ute.

Sender deg mange varme tanker <3

Anonymkode: 870b4...37a

[AnonymBruker]

Jeg er 35, begynte å prøve på barn #2 da jeg var 32. Nesten 3 år med prøving, 1 MA og 2 SA - men nå sitter jeg her med et bankende hjerte i magen, og selv om det fremdeles kan gå galt så er sannsynligheten størst for at det ikke gjør det. Alt legene ga meg av hjelp var peptalks - men det hjalp tydeligvis!

Anonymkode: 12d7e...045