Deprimert og har barn

[AnonymBruker]

Noen som har vært dette? 

Jeg føler at jeg er deprimert, det var ei venninne av meg som sa at hun trodde jeg var det. Søkte opp deprimert og kjente meg så veldig igjen.

Men jeg har egentlig ikke noen grunn til å være deprimert. Barna mine er kjempe gode og snille, ja de er barn og gjør jo sitt inni mellom som man kan bli sliten av. Men jeg har verdens beste mann som er der og hjelper like mye til med ungene som med huset vårt. 

Jeg har så dårlig samvittighet for at jeg føler meg deprimert. Jeg er kjempe redd for å ta steget å ringe legen ang dette, fordi jeg er føler jeg svikter barna og mannen min. Jeg er lykkelig og ville ikke hatt ting noe annerledes. Men jeg føler meg samtidig så tom, jeg klarer ikke å kjenne ordentlig glede lenger. Jeg vil aller helst bare grave meg ned i et hull i bakken og gråte, sove, tenke, gråte, sove og gjenta dette hele tiden. Jeg føler at jeg bare eksisterer i denne verden, jeg føler ikke at jeg lever. 

Hva vil skje om jeg ringer legen? Vil legen sette spørsmålstegn til meg som mor? Jeg gjør alt i denne verden for at barna mine skal ha det bra. Jeg kunne ikke tenkt tanken på å lagt meg ned for å «dø» fra barna mine og sett på at de ikke har det de trenger. Jeg stiller 100% opp for de, de merker nok ikke noe til dette. Men jeg skulle ønske at jeg kunne kjenne glede og tilstedeverels i livet dems igjen. 

Har legen som rutine å kontakte barnevernet? 

Hvordan blir man frisk fra en deprisjon egentlig? Går det? Er det noe vits i å dra til legen? Er det ting jeg egentlig kan ordne opp i selv?

Anonymkode: f69b6...81f

[AnonymBruker]

Å være deprimert er lov, og absolutt ingen grunn til å kontakte barnevernet. Det er nok uansett mye bedre at du søker hjelp enn om du prøver å skjule det. 

God bedring. 

Anonymkode: df7cc...4d5

[AnonymBruker]

Dra til legen og søk hjelp. Du vil absolutt få det bedre enn slik du har det nå. Som over sier så kan alle bli deprimert, ingen grunn til å sette spørsmål ved deg som mor. 

Anonymkode: f9899...6fd

[AnonymBruker]

Kjære deg, du svikter ikke man og barn ved å ta tak i problemet! Jeg synes du skal ta kontakt med legen, forsøk å få hjelp. Barseldepresjon er jo helt vanlig, men kan gå utover tilknytning mor-barn. Det er viktig å ha andre støttende personer rundt seg, og at pappa og barn har god kontakt. Dere bør forsøke at du får søvn om natten men ikke for mye. Om dagen bør du trille en tur så du får dagslys og fysisk aktivitet. God bedring og ikke ha dårlig samvittighet. Det å si fra og be om hjelp vitner om at du tar hånd om situasjonen og har evne til å vurdere egen omsorgssituasjon, det er et godt tegn!

Anonymkode: 8c6b5...afc

[AnonymBruker]

Mannen min er deprimert nå, og han har blitt sykmeldt fra jobb, blitt meldt opp til psykolog og blir fulgt opp av ressursenheten i kommunen. Det er ingen grunn til å melde til barnevern så lenge barna blir fulgt opp. Og siden du har en mann som er stødig og god, er ikke det noe problem tenker jeg. 

Dra til legen og snakk med hen. Uansett så må du starte der...

Anonymkode: f90df...b95

[SesameStreet]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har legen som rutine å kontakte barnevernet? 

Anonymkode: f69b6...81f

Jeg er enslig mor og har slitt med depresjon i lang tid (og i perioder så har det medført noen alkoholproblemer). Verken psykolog, fastlegen min eller legevakten har noen ganger ringt barnevernet, ikke barnehagen eller skolen heller. Greia er at når man tror at sykdommen er av den karakteren at det kan være til skade for barna dine. Så nei, det er ikke rutine. 

[AnonymBruker]

Man blir ikke rutinemessig meldt til barnevernet grunnet tegn til depresjon.

Ta tak i det NÅ og bestill deg en time hos legen så fort som mulig. Det starter ofte med samtaleterapi, senere vil de vurdere behov for medisinering (men det er langt fra alle som trenger dette). Man kan bli frisk ved å ta tak i problemet, finne årsaken til det og jobbe seg gjennom det. Samtaleterapi kan være vondt og intenst, men fy søren som det hjelper å snakke med person som ikke har noen annen tilknytning til livet mitt. Som får meg til å tenke annerledes, gir meg verktøy til hvordan jeg skal komme meg videre, hva jeg kan gjøre for at JEG skal ha det bra. Jeg er også ei som stiller 100% opp for barna og familien, så mye at jeg har mistet meg selv helt. Det er ingen god følelse.

Er selv sykemeldt fordi jeg er utbrent og deprimert, er mor til to barn og det har aldri vært snakk om å melde noe til noen. Barna blir sett og ivaretatt av både meg og pappaen. Jeg trenger hjelp, jeg trenger å komme meg opp av grøfta og finne glede i livet og hverdagen, jeg trenger å leve. Det er ikke å svikte familien, jeg hadde sviktet dem ved å IKKE be om hjelp.

Anonymkode: ab314...389

[AnonymBruker]

Du må jo uansett til en skikkelig legesjekk! Mye annet kan gi en følelse av depresjon.

Anonymkode: 62c35...146

[AnonymBruker]

Søk hjelp! Det går an å bli frisk, men du trenger støtte og du trenger å ta tak i det på egen hånd. Jeg har hatt flere runder med depresjon, har barn jeg og, men det er ikke rutine å melde til barnevernet. 

Det er viktig at du, når du får krefter til det, gjør det du kan for å komme deg opp igjen. Både for din og familien sin del. 

Jeg fikk god hjelp av ei bok som heter «opp fra avgrunnen», faktisk vil jeg si at jeg nå er friskere enn jeg har vært på over 10 år. Samtaleterapi er viktig og bra, men skal du få ordentlig tak på problemene må du jobbe på egen hånd med det også. 

Anonymkode: af17e...41f