Avlive hund med fryktagresjon

[AnonymBruker]

Vi har kommet til et punkt med hunden vår der vi dessverre ikke vet hva mer vi kan gjøre for han. Han er en stor kar på over 50 kg og kommer fra et kull der majoriteten har hatt adferdsproblemer. Vi har jobbet tett med adferdsspesialister over det siste 1.5 året. En periode gikk det bedre, men helt bra visste vi det aldri kom til å bli. Vi er der at vi ikke kan ha folk på besøk. Fremmede kan ikke hilse på han uten at han gjør utfall. Han gjør utfall ved hver passering av andre hunder og mennesker som skiller seg ut. Den siste måneden har vi har flere nestenulykker der jeg har blitt dratt over ende og han har gått til angrep på to forskjellige hunder og en jogger. De har dog unngått store skader, men vi som eiere innser at dette ikke er et forsvarlig hundehold. Adferdsspesialist og vi hadde lenge trua på at vi skulle få dette til ettersom han er veldig førermyk, men ser likevel at vi ikke klarer å få han ut av det når han først fyrer seg opp. 

Som sagt så vurderer vi nå at det beste er avlivning. Denne hunden er alt for meg så å ta denne avgjørelsen har vært ekstremt vanskelig. Det vi lurer på nå er hvordan vi skal gjennomføre dette. Han er livredd hos vetrinæren og det ikke aktuelt at det siste han opplever er stress og redsel. Vi ønsker derfor at en veterinær skal komme hjem til oss. Det vi lurer på er om noen har erfaring med å få noen beroligende tabletter som vi kan gi før veterinæren kommer? Jeg tenker at det beste for han hadde vært om han allerede sov da veterinæren kom. Vi tar kontakt med veterinær i morgen, men lurer bare på om noen har vært i lignende situasjon og ønsker å dele erfaringer?

Anonymkode: 6678e...adb

[AnonymBruker]

Hvordan reagerer han hos dyrlegen på de årlige vaksinene ? Høres ut som dere har truffet en god beslutning, han har det neppe godt inne i seg han heller. Ring til dyrlegen å hør hvordan dere kan gjøre det minst mulig stressfritt

Anonymkode: fbc69...6a3

[AnonymBruker]

Ha Dere sett sett etter adoptivfamilie som er interessert i nettopp slike saker. De finnes nemlig der ute. Jeg har vært med i prosessen å adoptere bort aggessive vanskelige hund er. I den ene familien gikk det fantastisk bra, problemet kan ha vært at hunden var avhengig av kun å ha en eier, og de som hadde problemer med hunden var samboere, altså to i en husstand. 

Den andre hunden måtte uansett avlives tilslutt, da heller ikke den nye eieren klarte å forandre og hjelpe hunden. Den var rett og slett ikke mulig å rehabilitere.  

Ofte får også hundeeiere mønstre de følger med sin hund, og disse går mye på det psykologiske mellom hund og eier. En venninne av meg har ptsd,  og måtte adoptere bort sin hund, da den ikke trivdes hos henne fordi hun alltid er noe stresset. Hunden hun har idag reagerer ikke dom den forrige, men stortrives og er trygg Selv om eier kan opptre noe utrygt. 

Ofte kan eierskifte være med å snu disse mønstrene hos hunden. 

Lykke til uansett.

Anonymkode: 83368...41c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan reagerer han hos dyrlegen på de årlige vaksinene ? Høres ut som dere har truffet en god beslutning, han har det neppe godt inne i seg han heller. Ring til dyrlegen å hør hvordan dere kan gjøre det minst mulig stressfritt

Anonymkode: fbc69...6a3

Under helsekontrollene har han hatt på seg munnkurv og skjelver som bare det når han står på bordet. Jeg har måtte sette vaksinen som skal i nesen med veiledning fra veterinær, ettersom han blir helt rabiat når veterinæren skal opp i ansiktet på han. Vi har ved en anledning hatt han i narkose for å sjekke tenner og for å gjøre en ordentlig helsesjekk for å konstanterer at han ikke har noen smerter.

Vi tar kontakt med veterinær i morgen for å finne den beste løsningen.

 

Anonymkode: 6678e...adb

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har kommet til et punkt med hunden vår der vi dessverre ikke vet hva mer vi kan gjøre for han. Han er en stor kar på over 50 kg og kommer fra et kull der majoriteten har hatt adferdsproblemer. Vi har jobbet tett med adferdsspesialister over det siste 1.5 året. En periode gikk det bedre, men helt bra visste vi det aldri kom til å bli. Vi er der at vi ikke kan ha folk på besøk. Fremmede kan ikke hilse på han uten at han gjør utfall. Han gjør utfall ved hver passering av andre hunder og mennesker som skiller seg ut. Den siste måneden har vi har flere nestenulykker der jeg har blitt dratt over ende og han har gått til angrep på to forskjellige hunder og en jogger. De har dog unngått store skader, men vi som eiere innser at dette ikke er et forsvarlig hundehold. Adferdsspesialist og vi hadde lenge trua på at vi skulle få dette til ettersom han er veldig førermyk, men ser likevel at vi ikke klarer å få han ut av det når han først fyrer seg opp. 

Som sagt så vurderer vi nå at det beste er avlivning. Denne hunden er alt for meg så å ta denne avgjørelsen har vært ekstremt vanskelig. Det vi lurer på nå er hvordan vi skal gjennomføre dette. Han er livredd hos vetrinæren og det ikke aktuelt at det siste han opplever er stress og redsel. Vi ønsker derfor at en veterinær skal komme hjem til oss. Det vi lurer på er om noen har erfaring med å få noen beroligende tabletter som vi kan gi før veterinæren kommer? Jeg tenker at det beste for han hadde vært om han allerede sov da veterinæren kom. Vi tar kontakt med veterinær i morgen, men lurer bare på om noen har vært i lignende situasjon og ønsker å dele erfaringer?

Anonymkode: 6678e...adb

Husk også at om hunden ikke har gått beroligende tabletter tidligere kan den bli mer stresset. De fleste tabletter får ikke hunden til å sove om den ikke er 100% trygg. Din vil nok kanskje våkne av at vet kommer inn selv på medisiner. 

Anonymkode: 83368...41c

[Sirah]

Du virker som en fantastisk hundeeier som virkelig har prøvd alt ❤️ Stor klem til deg ❤️

Jeg har ikke erfaring med nøyaktig det du spør om, men jeg har også hatt en hund som er fryktagressiv - da ovenfor veterinær, aldri ellers. Vi løste dette ved å i stedefor å møte opp på veterinærkontoret bestillte veterinær hjem til oss eller i stallen. Dermed ble veterinæren en "venn" som kom på besøk. Noen ganger måtte vi jo på kontoret for å få undersøkt henne skikkelig, men alle "vanlige" ting kunne vi ta andre plasser. Tror nok du gjør lurt i å gjøre det på den måten du har planlagt. 

Lykke til 

[AnonymBruker]

Først vil jeg si at jeg mener dere har tatt den eneste riktige avgjørelsen, selv pm det, forståelig nok, er vondt for dere. Ikke la noen her inne forsøke å fortelle dere noe annet.

Vi fikk hunden vår avlivet (gammel og uhelbredelig syk) hjemme fordi hun var så stresset og redd hos veterinær, og det ble en god erfaring og en verdig avslutning. Hun trengte ikke beroligende i forkant, men det er jeg sikker på at dere kan få av veterinæren på forhånd til deres hund om dere mener det er et klart behov for det.

Anonymkode: 10a5a...6f6

[AnonymBruker]

Denne hunden er en tikkende bombe og har det ikke bra m seg selv.

la den slippe!

 

Anonymkode: 0f57d...8b1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne hunden er en tikkende bombe og har det ikke bra m seg selv.

la den slippe!

 

Anonymkode: 0f57d...8b1

Har du lest innlegget? Det er helt unødvendig å påpeke, de er sitt ansvar bevisste og har jo allerede tatt avgjørelsen om å avlive.

Anonymkode: 01dac...32d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du lest innlegget? Det er helt unødvendig å påpeke, de er sitt ansvar bevisste og har jo allerede tatt avgjørelsen om å avlive.

Anonymkode: 01dac...32d

Ja, og som veterinær har jeg møtt altfor mange slike hunder og støtter dermed denne avgjørelsen 100%

 

Anonymkode: 0f57d...8b1

[Gjest Dragoneyes]

Jeg skjønner veldig godt at det er en utrolig vanskelig avgjørelse, uansett hvor riktig den er.  Veldig tøft gjort av deg, hunden har det helt sikkert ikke godt selv heller stakkars. Håper du klarer å overse de som prøver å få deg over på andre tanker her. 

Jeg ville ha snakket med en dyrlege for om mulig å få noe som vil slå hunden helt ut, enkelte medikamenter gjør at hunden fortsatt er bevisst, det er bare kroppen som er satt ut av spill og den vil fortsatt kunne være redd. Jeg fikk veterinær hjem til oss, men den hunden var bare redd på veterinærkontoret og ikke for selve veterinæren, og fikk beroligende etter veterinæren hadde kommet. Beklager at jeg ikke har noen bedre råd å komme med, men jeg er sikker på at veterinæren har vært i sånne situasjoner tidligere. Og veldig fint å lese at du er så glad i hunden din at du vil at den siste opplevelsen skal bli så bra som mulig. Håper du finner en løsning og at dere får en god tid sammen fram til det. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ha Dere sett sett etter adoptivfamilie som er interessert i nettopp slike saker. De finnes nemlig der ute. Jeg har vært med i prosessen å adoptere bort aggessive vanskelige hund er. I den ene familien gikk det fantastisk bra, problemet kan ha vært at hunden var avhengig av kun å ha en eier, og de som hadde problemer med hunden var samboere, altså to i en husstand. 

Den andre hunden måtte uansett avlives tilslutt, da heller ikke den nye eieren klarte å forandre og hjelpe hunden. Den var rett og slett ikke mulig å rehabilitere.  

Ofte får også hundeeiere mønstre de følger med sin hund, og disse går mye på det psykologiske mellom hund og eier. En venninne av meg har ptsd,  og måtte adoptere bort sin hund, da den ikke trivdes hos henne fordi hun alltid er noe stresset. Hunden hun har idag reagerer ikke dom den forrige, men stortrives og er trygg Selv om eier kan opptre noe utrygt. 

Ofte kan eierskifte være med å snu disse mønstrene hos hunden. 

Lykke til uansett.

Anonymkode: 83368...41c

 

Tusen takk

Vi har vært inne på tanken, men ut i fra de to mentaltestene vi har hatt på han, har vi fått beskjed om at dette ikke er en hund å omplassere. Det begrunnes med at han ikke har de ønskelige egenskapene som personer som har erfaring og kapasitet til å ta på seg denne typen hunder ønsker. Og å gi han til hvilken som helst familie/enkeltperson som ønsker en utfordring uten tilstrekkelig erfaring vil være uansvarlig og å overføre et problem til en annen. 

Anonymkode: 6678e...adb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Dragoneyes skrev:

Jeg skjønner veldig godt at det er en utrolig vanskelig avgjørelse, uansett hvor riktig den er.  Veldig tøft gjort av deg, hunden har det helt sikkert ikke godt selv heller stakkars. Håper du klarer å overse de som prøver å få deg over på andre tanker her. 

Jeg ville ha snakket med en dyrlege for om mulig å få noe som vil slå hunden helt ut, enkelte medikamenter gjør at hunden fortsatt er bevisst, det er bare kroppen som er satt ut av spill og den vil fortsatt kunne være redd. Jeg fikk veterinær hjem til oss, men den hunden var bare redd på veterinærkontoret og ikke for selve veterinæren, og fikk beroligende etter veterinæren hadde kommet. Beklager at jeg ikke har noen bedre råd å komme med, men jeg er sikker på at veterinæren har vært i sånne situasjoner tidligere. Og veldig fint å lese at du er så glad i hunden din at du vil at den siste opplevelsen skal bli så bra som mulig. Håper du finner en løsning og at dere får en god tid sammen fram til det. 

Takk for støttende ord❤️ Han er jo verdens beste når han er inne sammen med oss som han kjenner❤️ Og jeg elsker han virkelig. Så dette må gjennomføres på en måte der han slipper å oppleve stress og redsel.

 

TS

Anonymkode: 6678e...adb

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne hunden er en tikkende bombe og har det ikke bra m seg selv.

la den slippe!

 

Anonymkode: 0f57d...8b1

De skal jo avlive. Hva er vitsen med sånne kommentarer? 

Anonymkode: ef8d1...c32

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at jeg har vært i samme situasjon, og føler med deg. Jeg måtte avlive min hund etter 1,5 års fruktesløs jobbing, og jeg fikk også støtte fra adferdsterapaut og dyrlege. Min hund var også potensielt farlig og hadde bitt flere ganger, og hun hadde det veldig, veldig vondt inne i seg. Omplassering er så godt som aldri løsningen i slike situasjoner, dette vil bare forverre problemene og ofte gjøre hunden til en kasteball. La den heller få gå ut av dette livet sammen med mennesker den kjenner og stoler på. 

Min var ikke hysterisk hos dyrlegen, bare ukomfortabel, så jeg gjorde det der. Jeg ringte på forhånd og forklarte situasjonen da jeg bestilte time, slik at de skrev journalen på forhånd, og jeg betalte før vi gikk inn til dyrlegen, så vi bare kunne gå etterpå. Hun fikk på munnkurv, som hun var vant til fra før, og denne ble tatt av etter den første sprøyta. Og det var først når jeg fikk kjenne på kroppen hennes i narkosesøvn jeg innså fullt ut hvor stresset hun faktisk hadde vært i livet. Det var veldig vondt å gjennomføre det, men jeg er glad jeg var der. Jeg fikk også den tiden jeg trengte sammen med henne etterpå.

I etterkant var det mye savn, i perioder drømte jeg om henne hver natt, men i sorgprosessen kom også opplevelsen av lettelse. I slike situasjoner vil man gjerne få en stressreaksjon i etterkant, fordi man har vært i "faremodus" så lenge, og bitt tennene sammen, og når man får "fri" vil man gjerne oppleve mye oppspart og innestengt stress. Sørg for at du har gode støttespillere i denne perioden, som godtar at du forteller om følelsene og erfaringene dine igjen og igjen. Gi deg selv tid til å gå gjennom det, ikke vær for ambisiøs med prosjekter, jobb osv. Jeg har også vært gjennom alle "tenk om jeg bare hadde" scenarioene, og noen år etter lever jeg godt med avgjørelsen, selv om jeg alltid kommer til å ha en spesiell plass i hjertet til det lille problembarnet mitt. 

Anonymkode: d6741...bf5

[tussi680]

Støtter deg. Siden den har prøvd alt med dere bør dere kunne kvitte dere med han, når han er så voldsom som du beskriver. Er kjempevondt men du får en mulighet til og det er å kunne eie en ny hund og begynne på nytt. Litt tøffe ord, men sånn er det i alle fall. Har hatt samme opplevelse selv.

[AnonymBruker]

Lurer litt på hvaslags adferdsterapeut dere har gått til og ikke sett noen som helst form for bedring på 1.5 år? Også ordet "førermyk" får meg til å stusse da dette ikke har noe å si hvor "myk" eller "hard" hunden er når man jobber positivt med fryktaggresjon, og det gir meg assosiasjoner til dominanstrening. Forstår heller ikke at vedkommende ikke har rådet dere til å bruke munnkurv når dere går tur?

Hunden min kan heller ikke hilse på fremmede eller gå forbi personer som skiller seg ut uten å gjøre utfall, så jeg holder meg på den avstanden som hun takler mens jeg jobber med å gi henne positive assosiasjoner til dem. Jeg har henne heller ikke i nærheten av besøkende før hun tydelig har roet seg ned og aksepterer dem. Hadde jeg presset hunden inn i disse situasjonenen som dere beskriver hadde hun nok bitt også. Skjønner ikke hvorfor ikke adferdsterapeuten har funnet en løsning på besøkssituasjonene? Slike hunder skal ikke ha noe med besøkende å gjøre før besøket sitter helt i ro og hunden har roet seg helt, man må rett og slett skille hunden fysisk fra besøket.

1 hour ago, AnonymBruker said:

Under helsekontrollene har han hatt på seg munnkurv og skjelver som bare det når han står på bordet. Jeg har måtte sette vaksinen som skal i nesen med veiledning fra veterinær, ettersom han blir helt rabiat når veterinæren skal opp i ansiktet på han. Vi har ved en anledning hatt han i narkose for å sjekke tenner og for å gjøre en ordentlig helsesjekk for å konstanterer at han ikke har noen smerter.

Vi tar kontakt med veterinær i morgen for å finne den beste løsningen.

Anonymkode: 6678e...adb

Akkurat dette vil få en hund til å bite når den er i en tilsvarende situasjon uten munnkurv.

Anonymkode: 0183e...520

[AnonymBruker]

Nå tenker jeg at alle bør få flere sjanser. Har dere for x kontaktet fodgården? De har ved flere anledninger tatt til seg hunder som har alvorlige problemer og klart å fått de bra nok til å leve et godt liv med visse forutsettninger.

Har selv tatt i mot en hund som angriper ved redsel. Tatt veldig mange år å få til en hund som ikke er nervøs lengre og dermed ikke biter noen. Men møte folk og dyr når han er i bånd går ikke, samme med folkemengder.  Men han er trygg og stabil hjemme og så lenge han kan gå uten bånd.

Så det er mulig at noen andre faktisk vil klare å gi hunden den tryggheten han ikke finner i dere. Tok 2 år før min hund sluttet å glefse ved redsel, og han kunne bli redd en bærepose.

Jeg tror det finnes en rett eier til de aller fleste hunder. 

Anonymkode: 324fc...2e4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer litt på hvaslags adferdsterapeut dere har gått til og ikke sett noen som helst form for bedring på 1.5 år?

Anonymkode: 0183e...520

Det er faktisk ikke alt som kan fikses. Og en dyktig adferdsterapaut kan identifisere og fortelle deg dette. Når TS forteller at mange fra samme kull har samme problem peker mye i retning av dårlig genetisk grunnlag.

Jeg er ikke TS, men opplevde liten bedring med min hund. Dvs, hun kunne bedre seg marginalt i selve treningssituasjonen, men hun lærte aldri noe over tid, så når vi var i samme situasjon neste gang begynte vi helt på nytt igjen. 

Det er også en grense for hvor mye det er rimelig å forvente at folk skal tilpasse situasjoner til en nevrotisk hund. Man skal kunne leve et hyggelig, normalt liv når man har hund. Å kunne ta i mot besøk uten masse tilpasninger, og å gå nedover en normalt befolket gate er situasjoner man bør forvente at en hund takler med litt målrettet trening. 

Førermyk er bare et annet ord for førerorientert, og jeg ser ikke assosiasjonen til dominansteori. 

Anonymkode: d6741...bf5

[tussi680]

Her kommer det opp mange meninger og løsninger ts. Gjør det du har gjort klart du og ferdig med det.

Som sagt, støtter deg.