Ting man bør gjøre før man..

[Maetzii]

... fyller 30 / gifter seg / får unger / dør..

Har du noen sånne lister? Hva ville du skrevet på din om du skulle laget en? Og ikke minst, hvor mye av det har du egentlig gjort?

Trenger noen gode tips til å lage min egen liste..

[Vibs]

Jeg husker jeg som liten bestemte meg for å gjennomføre en høy utdannelse innen jeg var 30.

Det har jeg klart.

Årslønnen på 1 million har jeg ikke klart å få meg, men jeg har ennå noen måneder igjen

[Veslejenta]

Jeg har som mål å besøke alle land i Europa og minst tre land på resten av kontinentene før jeg dør.

[Gjest Rimfrost]

Jeg skal eie min egen gård/småbruk, med masse dyr. Helt på fjellet.

Og en eller annen gang skal jeg kjøpe en hvit araber.

Bortsett fra det tror jeg ikke det er så mye....

[Ciara]

Vil få barn før jeg dør. Det er vel det viktigste. Men et fantastisk bryllup, mye reising og en fantastisk jobb hadde ikke vært å forakte, det heller

[Gjest Anonymous]

Etter å ha brukt opp flakskvoten min og nesten mistet livet i en ulykke, så kastet jeg alle sånne lister. JEg er fornøyd med å ta en dag i gangen og nyte det jeg har rundt meg :rosasmil:

[Alterna]

Reise til Hawaii.

Ta permisjon ett år og bo i utlandet i ett eller annet avslappende paradis med palmer og sol...

Få minst to barn.

Fikse alt jeg vil fikse på utseende.

Kjøpe toppleilighet og drømmebilen...

I hvilken rekkefølge aner ikke jeg.

[Gjest Anonymous]

Mitt mål er å ha det slik at det jeg tenker, sier og gjør er det samme. Lister over ting jeg må ha gjort innen da og da huff nei bare stress

Det er så mange ting å oppleve, så mange muligheter for hva man kan gjøre, hvor man kan reise, hva man kan lese osv. Jeg har ikke tid til alt det der jeg jeg liker å tenke på hva jeg får med meg heller enn hva jeg "går glipp av" :-)

[Lassie]

Det eneste "målet" jeg har satt meg noen gang er at jeg vil ha fått barn innen jeg er 30 (vil ikke ha flere når jeg er fylt 30...) og slått meg til ro med den jeg vil tilbringe resten av livet med. Ikke giftet meg og slikt, men at jeg har en far til barna jeg vil ha! hehe..

Blir 24 til sommers, så jeg har god tid enda - selv om mannen er i boks

[liv]

Innen jeg er tretti håper jeg at både mannen og jeg har en god jobb vi trives i, to barn og et fint lite hus et sted der alle trives.. (om så er det ikke å forakte en god lønn da, men det er viktiger at man trives på stedet!)

[Gjest Gjesta]

Jeg har alltid sagt at jeg skulle få barn tidlig.Også ble jeg plutselig voksen og forstod omfanget av det å få barn, så nå skal jeg først få mere utdannelse (begynner skole fra høsten av), jeg skal reise sammen med kjæresten.Vi skal bo sammen,være kjærester og oppleve en god del sammen før vi blir mamma og pappa.Og før den tid igjen skal vi begge være ferdige med utdannelsen,ha gode jobber vi begge trives i og ha en god og ordna økonomi.

Er så leit å se alle venneparene som har hoppa inn i både forhold og foreldrerolle som spinker og sparer og må snu på hver en krone.

Så man kan egentlig si at jeg har lært av andres ulykke.

Store ambisjoner sikkert, men om man vil noe nok og jobber hardt nok for det så kan alt skje

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde også et mål om å bli ung mor. Ikke sånn UNGung, men ikke "gammel" heller. Sånn 22-23 år tenkte jeg. Traff min samboer rett før jeg ble 22, og "litt sent ute", men det går så bra så. Ja, i alle fall skulle jeg ha fått barn før jeg ble 25. Ok, så var vi begge studenter da vi traff hverandre, så... ja, vente litt da, få jobb først. Men før jeg ble 25 skulle vi da rekke. Så var det ikke så let å få jobb da. Vel, om vi kke fikk barnet før jeg ble 25, så kunne jeg vel ha blitt gravid før jeg ble 25? Fikk jo jobb, men vikariat, korte vikarit (stadig forlenget, men...) Ok, jeg ble 25. Vel, mens jeg enda VAR 25 da. Sant?

Det er nå under et halvt år igjen av det året jeg er 25. Vi har ikke begynt å prøve engang. Det bli ikke noe barn i det året jeg er 25, det blir ikke noe barn i 2005 engang.

Jeg har gitt opp det der med "innen jeg blir" greiene.

Jeg er glad for at jeg har funnet den jeg vil dele livet mitt med. Jeg er glad for at det er en viss mulighet for at jeg kanskje kan få fast jobb i løpet av våren. Da kan vi begynne å tenke på "resten", dvs hus og barn. Når det blir... det er ikke så vesentlig lenger. Så lenge det bare blir.

[suzie]

Er 29 år, er gift og har to barn, et stort hus og en god utdannelse og en jobb som er skreddersydd for meg:). Har ikke hatt noe mål om hva jeg skulle før jeg ble 30, men er godt fornøyd med situasjonen sånn den ser ut i dag:).

Har nok kanskje reist mindre enn jeg hadde ønsket... hm - tror jeg ønsker meg en måned eller to i Australia sammen familien før jeg er 35... og en million i årslønn før jeg er 40

[Timian]

Jeg har ingen mål om gjøre noe innen jeg er noe som helst...

Mitt mål går ut på å få en fast jobb som jeg vil trives i!

Så kommer familie etterhvert! Jeg håper kjæresten min vil gifte seg med meg om ikke så alt for lenge og at vi kan få barn sammen etterhvert!

Uansett er jeg av den oppfatningen av at "det som skjer er til det beste for oss". Har en litt tøff periode nå fordi jeg sliter med å få meg fast jobb, men tenker at når jeg først får meg fast jobb, så har jeg en erfaring å se tilbake på!

Det er fornuftig å ha noen mål, men de bør være realistiske slik at man ikke blir veldig skuffet dersom man ikke klarer å nå de.

[Gjest Anonymous]

Jeg har alltid sagt at jeg skulle få barn tidlig.Også ble jeg plutselig voksen og forstod omfanget av det å få barn

Ved å skrive dette ser du veldig ned på jenter som har fått barn tidlig. Bare så du er klar over det! Er jeg, ung mor, mindre voksen enn deg? det sier mest om deg, egentlig...... Tenk over hvilke signaler du sender ut med det du skriver.

[Gjest Anonymous]

Har verken mann eller barn, og er 30. Derimot har jeg bodd på forskjellige kontinenter, reist i mange land, hatt en lang og spennende ungdomstid hvor jeg har hatt mange menn og mange venner og elskere, spilt i mange band, hatt fancy fester, lært mange språk, gjort mye dumt og noen lure ting. Og den livsstilen har jeg ikke lyst til å gi opp helt ennå.

Selv om de fleste av dere virker til å være fornøyd med å ha mann og barn innen 30-årsalderen så skal jeg love dere at det finnes andre veier å gå som ikke trenger å være mindre verdt!

[Maetzii]

Ved å skrive dette ser du veldig ned på jenter som har fått barn tidlig. Bare så du er klar over det! Er jeg, ung mor, mindre voksen enn deg? det sier mest om deg, egentlig...... Tenk over hvilke signaler du sender ut med det du skriver.

Jeg tenkte også at jeg skulle få barn tidlig. Da jeg var 11 og syntes det var tøft å stå i rekordbøker. Så ble jeg voksen (i mitt tilfelle 12-13 år) og fant ut at man faktisk måtte ta seg av de barna også. Dermed ble det slutt på alle barne-ønsker.

Vil ikke si jeg ser ned på dem, men jeg tror de fleste som får barn innen de fyller 15 ikke har noen anelse om hva de går til. Uansett hvor "dårlige signaler" det gir.

Vet det ikke var meg du spurte Bare "måtte" svare.

[Gjest Gjesta]

Ved å skrive dette ser du veldig ned på jenter som har fått barn tidlig. Bare så du er klar over det! Er jeg, ung mor, mindre voksen enn deg? det sier mest om deg, egentlig...... Tenk over hvilke signaler du sender ut med det du skriver.

Nå synes jeg du var veldig rask til å dømme meg.Først og fremst; hva slags ærfaringer jeg har i henhold til barn og graviditet vet du ingen ting om.

Og om jeg refererer til dette innlegget http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php...2336&highlight= som jeg skrev for en stund tilbake så kanskje du får litt større innsikt i hvorfor jeg har kommet frem til den konklusjonen jeg har.

Jeg ser ikke ned på noen som har valgt å leve livet sitt anderledes enn det jeg har.Er man fornøyd med de valgene man har tatt og lever et tilfredsstillende liv, kjempe flott.Ingenting er da bedre enn det.

Men nå vet du at jeg temmelig ofte på grunn av mange av mine venninners situasjon til støtt og stadighet blir minnet om hvor tøft det faktisk er å få/ha barn.

Og mye tøffere enn jeg trodde det var da jeg "planla" å bli ung mor.

Men for meg og mitt liv er ikke det å få barn tidlig veien å gå.For meg er det viktigere å få på plass utdanning,jobb og at forholdet mellom meg og kjæresten får lov til å utvikle seg videre,blandt annet bli enda mere trygg på hverandre osv.Og hva er galt i å ønske seg god nok økonomi til å kunne gi seg selv,partneren og fremtidige barn et best mulig utgangspunkt??

Og om du følte deg truffet av innlegget mitt så beklager jeg.Var så absolutt ikke min mening.

Men husk at alle ser ikke ned på unge mødre,så du trenger ikke har piggene ute til stadighet

Og hvor i all verden har jeg nevnt modenhet og unger??