Hvordan bestemte du deg for å slå opp med samboeren din?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en jente i starten av 20-årene som har bodd sammen med kjæresten min i 6 år. De siste månedene har jeg sakte men sikkert innsett at hvor forskjellige vi er, og jeg vet ikke hvor positivt det vil være i fremtiden. Jeg er ambisiøs og vil reise mye, han har "slått seg til ro" og ønsker generelt veldig lite ut av livet. Vi har heller ingen felles interesser, men jeg er selvsagt utrolig glad i han og vet at han elsker meg.

Så til dere som har vært sammen med noen lenge, og endt opp med å slå opp: hvordan bestemte du deg for at det var riktig? Hva fikk deg til å gå? Hvordan prioriterte du? Hvordan innså du at det ikke fungerte mer?

Jeg forstår at man aldri kan være helt sikker på om man tar riktig avgjørelse, men jeg trenger litt hjelp til å samle tankene. 

Anonymkode: bce9a...497

[AnonymBruker]

Har du en nær veninne du kan betro deg til.

Anonymkode: 716bd...d6a

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg akkurat nå, og har bestemt meg for å slå opp. Vi har vært sammen i 5 år og vært samboere i 4 år. Det siste året har jeg merket at mine følelser har forsvunnet og for meg er vi mer venner enn kjærester. Jeg er veldig komfortabel med han, og vi har det gøy sammen men det stopper dessverre der. 

Jeg valgte å være ærlig med han og fortalte hvordan jeg følte. Litt fordi da hadde han en sjanse til å gjøre en innsats for å prøve å endre mine følelser og prøve å gjøre vårt forhold mer romantisk. Og fordi da er han klar over hva som skjer i mitt hode og kanskje han også følte det på samme måte, men ikke tørte å gjøre noe med det selv. 

Nå har vi prøvd å få forholdet vårt til å fungere i et par måneder, men jeg merker at ingenting er forandret. I tillegg så har jeg fått øyene opp for en annen mann. Da forsvant siste håpet for meg i hvertfall. Jeg ville jo at forholdet vårt skulle fungere fordi vi har vært så lenge sammen, men jeg vil heller ikke bare være sammen med noen fordi jeg er redd for å være alene. 

Så mitt tips til deg er å tenke nøye igjennom følelsene dine og bare være ærlig med samboeren din. Lykke til, det er aldri enkelt men dette greier du. 

Anonymkode: 03ca1...4a8

[RoH]

Å her ser vi den norske kvinnens luksus dilema brettet ut igjen. Forhåpentlig våkner den norske mannen snart og ser at kvinner som er følelstyrte og forbruker menn egentlig ikke er egnede objekter for varige forhold 

Endret 19. februar 2018 av RoH

[AnonymBruker]

11 minutter siden, RoH skrev:

Å her ser vi den norske kvinnens luksus dilema brettet ut igjen. Forhåpentlig våkner den norske mannen snart og ser at kvinner som er følelstyrte og forbruker menn egentlig ikke er egnede objekter for varige forhold 

Underlig tankegang. Mye følelser er jo hele mekanikken bak monogami og livsvarige forhold. 

Anonymkode: ba0a0...ba9

[Gjest andysowhat]

Jeg ser nå på den tilliten og lojaliteten som den beste kjærligheten du kan få fra andre. En person som har bestemt seg for å være der for deg til sin egen død dreper en i sin siste åndedrag. 

Av 7milliarder mennesker her i verden så er det nå bare min ene kjæreste som har valgt å være så lojal mot meg at selv om jeg fant ut at jeg var pedofil, og fortalte henne om det ville hun ikke gjøre det slutt med meg. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg skulle i noen omstendigheter ødelegge noe slikt. 

Om hun tåler at jeg er pedofil, så hadde hun også taklet og samarbeidet med meg å la meg utforske mine behov om reise og uteliv. 

Men når det er sagt, så slo jeg opp med min kjæreste i yngre dager i jakt etter lyst og spenning. Det gjorde jeg ved å ødelegge et menneske rett igjennom, så kraftig at hun enda ikke en dag i dag har turt å knytte seg til en person med en så dyp tillitsfølelse igjen. Ved å si at det finnes ting der ute som er viktigere en det vi har sammen. 

 

Men hva vet vel jeg. Jeg er nok et monster som finner på å skrive slike ting.

[AnonymBruker]

44 minutter siden, RoH skrev:

Å her ser vi den norske kvinnens luksus dilema brettet ut igjen. Forhåpentlig våkner den norske mannen snart og ser at kvinner som er følelstyrte og forbruker menn egentlig ikke er egnede objekter for varige forhold 

Så du mener at man er mere kjæresteemne om man ikke har følelser?

Var neppe ts sin plan at forholdet ikke skulle vare og at så store ulikheter skulle komme frem.
Egentlig aldri hørt om noen kvinne som "forbruker" menn, men vet om ganske mange menn som forbruker kvinner som leketøy de har til de blir lei og finner neste , fordi de ikke legger følelser i det. Sånne menn er hvertfall ikke egnet kjærestemateriale i min bok

Anonymkode: eda75...3b3

[AnonymBruker]

Hvorfor er det slik at jenter ikke bidrar til den romantiske delen, og bare krever den istedenfor? Dere vil ha det stort sett likt på alle plan, men når det kommer til å bidra, så skal dere sitte som noen dråg i sofaen. 

Anonymkode: a7640...690

[RoH]

Det jeg mener er akkurat det jeg skriver. At kvinner som er så følestyrte at de ikke klarer og holde fokus på forholdet, men alltid retter blikket utover fortjener å ende opp alenen eller bli brukt på samme måten som de forbruker. Det er egnet som sengehygge thats it. Når menn skjønner det og tar det med i betraktningen av hvordan de ser på kvinner får de det greiere med seg selv.  

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det slik at jenter ikke bidrar til den romantiske delen, og bare krever den istedenfor? Dere vil ha det stort sett likt på alle plan, men når det kommer til å bidra, så skal dere sitte som noen dråg i sofaen. 

Anonymkode: a7640...690

Hvordan går du ut i fra at jenter ikke bidrar til den romantiske delen og bare krever den? Hver uke er det jo poster her inne hvor kvinner skriver at de har prøvd alt for å opprettholde romantikken, men at mannen gir faen.
Personlig så disker jeg opp med middag, stearinlys, massasje, striptease i sexy undertøy, viser kjærtegn og hengivenhet daglig, og oppfører meg ikke som en "venn" , men mange forhold forfaller fordi menn nettopp begynner å oppføre seg som kun en venn etter man har vært sammen en stund og glemmer det romantiske siden de er mest komfortable uten. Jada jeg syns også det er mest komfortabelt å bare spise nudler og gå i joggebukser så fort jeg kommer hjem, men jeg legger jo innsats i å ikke ha det sånn fordi det ville vært lite romantisk ogoppbyggende for forholdet og partner.

Uansett handler ikke denne tråden om en uromantisk mann, men en som det har vist seg at har helt forskjellig syn på ting enn ts og at disse forskjellene blir for store til å kunne etablere en fremtid med.

Anonymkode: eda75...3b3

[AnonymBruker]

8 minutter siden, RoH skrev:

Det jeg mener er akkurat det jeg skriver. At kvinner som er så følestyrte at de ikke klarer og holde fokus på forholdet, men alltid retter blikket utover fortjener å ende opp alenen eller bli brukt på samme måten som de forbruker. Det er egnet som sengehygge thats it. Når menn skjønner det og tar det med i betraktningen av hvordan de ser på kvinner får de det greiere med seg selv.  

Ikke rart at ikke du har dame, alle postene dine dreier seg jo kun om at damer bare er gode nok for sengehygge, og at det aldri er noe feil med mannen men alltid damene som peker finger. Du peker finger her på ueksisterende problemer og nekter å være selvreflektert. Å kalle det at man mister følelser for partner som å forbruke og bruke noen, og at fordi man mister følelser fortjener å ende opp alene er ikke akuratt veldig gjennomtenkt eller riktig.

Anonymkode: eda75...3b3

[AnonymBruker]

Ikke alltid smart å flytte sammen mens en er veldig ung. Hadde jeg fått bestemme, så skulle det vært 20 års grense på samboer/ekteskap. Når en er 17-18 år så tror de fleste at de er modne og voksne, men så går tiden og en finner ut at det en trodde for noen år siden ikke var den store evigvarende kjærligheten. Det er rett og slett fordi en ikke er ferdig utviklet mentalt. Det som skjer er jo at en blir mer voksen og da ser en at det var feil å "leke" voksen før en er det.  En slår ikke opp når en er samboere, en flytter fra hverandre.

Anonymkode: fd39c...ed1

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i samme situasjon som deg akkurat nå, og har bestemt meg for å slå opp. Vi har vært sammen i 5 år og vært samboere i 4 år. Det siste året har jeg merket at mine følelser har forsvunnet og for meg er vi mer venner enn kjærester. Jeg er veldig komfortabel med han, og vi har det gøy sammen men det stopper dessverre der. 

Jeg valgte å være ærlig med han og fortalte hvordan jeg følte. Litt fordi da hadde han en sjanse til å gjøre en innsats for å prøve å endre mine følelser og prøve å gjøre vårt forhold mer romantisk. Og fordi da er han klar over hva som skjer i mitt hode og kanskje han også følte det på samme måte, men ikke tørte å gjøre noe med det selv. 

Nå har vi prøvd å få forholdet vårt til å fungere i et par måneder, men jeg merker at ingenting er forandret. I tillegg så har jeg fått øyene opp for en annen mann. Da forsvant siste håpet for meg i hvertfall. Jeg ville jo at forholdet vårt skulle fungere fordi vi har vært så lenge sammen, men jeg vil heller ikke bare være sammen med noen fordi jeg er redd for å være alene. 

Så mitt tips til deg er å tenke nøye igjennom følelsene dine og bare være ærlig med samboeren din. Lykke til, det er aldri enkelt men dette greier du. 

Anonymkode: 03ca1...4a8

Hvorfor er det han som skal gjøre en innsats for å få tilbake dine følelser ? 

Anonymkode: 3c98e...dd2

[Ulla Ullsokk]

Mitt problem i din situasjon var at vi var så gode venner at jeg ikke innså at det var en mulighet å slå opp. Så jeg klarte det ikke før jeg fikk intense følelser for en annen. Jeg burde ha gått før! Jeg tror det er i velidg få tilfeller at folk som blir sammen så unge burde holde sammen for evig. Noen klarer det og er lykkelige, men da er det ingen som har mistet følelsene! (Også er det sikkert noen som ikke klarer å bryte ut, og tar til takke). 

Når du føler som du gjør, så bare riv av plasteret! Tenk på at han fortjener noen som vil ha han mer enn du vil!

[Mr. Kilmister]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg er en jente i starten av 20-årene som har bodd sammen med kjæresten min i 6 år. De siste månedene har jeg sakte men sikkert innsett at hvor forskjellige vi er, og jeg vet ikke hvor positivt det vil være i fremtiden. Jeg er ambisiøs og vil reise mye, han har "slått seg til ro" og ønsker generelt veldig lite ut av livet. Vi har heller ingen felles interesser, men jeg er selvsagt utrolig glad i han og vet at han elsker meg.

Så til dere som har vært sammen med noen lenge, og endt opp med å slå opp: hvordan bestemte du deg for at det var riktig? Hva fikk deg til å gå? Hvordan prioriterte du? Hvordan innså du at det ikke fungerte mer?

Jeg forstår at man aldri kan være helt sikker på om man tar riktig avgjørelse, men jeg trenger litt hjelp til å samle tankene. 

Anonymkode: bce9a...497

Jeg gjorde det slutt med mine samboere når jeg ikke orket å ha de i hus lenger. Da det var mer jobb og ork enn kos å hygge. Hun siste ga meg ingenting til slutt. Da jeg hadd fri gruet jeg meg til hun kom hjem fra jobb. Så jeg gjorde det slutt, orket ikke mer. Jeg ville være aleine, er fortsatt aleine flere år etter. Er helt skjønt.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det slik at jenter ikke bidrar til den romantiske delen, og bare krever den istedenfor? Dere vil ha det stort sett likt på alle plan, men når det kommer til å bidra, så skal dere sitte som noen dråg i sofaen. 

Anonymkode: a7640...690

I HI høres det ut som om det er mannen som ligger i sofaen.

Anonymkode: c5294...14a

[RoH]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke rart at ikke du har dame, alle postene dine dreier seg jo kun om at damer bare er gode nok for sengehygge, og at det aldri er noe feil med mannen men alltid damene som peker finger. Du peker finger her på ueksisterende problemer og nekter å være selvreflektert. Å kalle det at man mister følelser for partner som å forbruke og bruke noen, og at fordi man mister følelser fortjener å ende opp alene er ikke akuratt veldig gjennomtenkt eller riktig.

Anonymkode: eda75...3b3

Tilhører gjenbruktligaen, så ingen grunn til bekymring for min del. Er nok et par år til jeg ser for meg langvarig forhold igjen. Dette av hensyn til barna mine. Lista over krav er for min del ganske klar. Damer som ikke har evne til og stå i det er rødt lys. Om menn skal ta igjen noe av makten på hjemmebane må de se dette og forholde seg til det. 

[Sensi]

Hei. 

 

Dere ble sammen når dere var veldig unge om dere er i starten av 20 årene nå. Da er dere nå mellom 20-23 i mine øyne. Det er enda veldig ungt. Forskjellene dere imellom kommer nå mer til syne. Og du tviler på forholdet fordi du vil mer enn han. Mens han er fornøyd med å leve mer stabilt og bekvemt. 

Begge deler er superbra levemåter, men like barn leker best. Å bli holdt igjen er ikke gøy. Det er heller ikke gøy å reise på turer med en som egentlig ikke vil.

Har vært i samme båt. Vi var på ferie et sted og jeg kjedet meg. Ikke ville han bade, ikke ville han gå tur. Vil kunne ligge på solseng ved bassenget og lese bok. Og etter ferien ville han tilbake samme sted. Samme sted! 20 år. Helt greit om jeg likte dette jeg også. Men kunne likegjerne vært hjemme. 

Om du slår opp så mister du noe verdifullt som du har, men om du blir så vil tvilen komme igjen og igjen. Tøft blir det fremover uansett. 

Ville vært ærlig med han og gått før du Evt møter en annen. De aller fleste kommer seg etter et brudd, mener nå iallfall jeg. 

 

 

[CamillaCollett]

1 time siden, RoH skrev:

Tilhører gjenbruktligaen, så ingen grunn til bekymring for min del. Er nok et par år til jeg ser for meg langvarig forhold igjen. Dette av hensyn til barna mine. Lista over krav er for min del ganske klar. Damer som ikke har evne til og stå i det er rødt lys. Om menn skal ta igjen noe av makten på hjemmebane må de se dette og forholde seg til det. 

Alle vil ha en partner som vil stå i det. Partnere vil stå i det dersom de har det godt, når varme følelser er der og de føler seg ivaretatt.

[AnonymBruker]

36 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Alle vil ha en partner som vil stå i det. Partnere vil stå i det dersom de har det godt, når varme følelser er der og de føler seg ivaretatt.

Ti poeng til deg, er sååååååå enig 👍 

Anonymkode: 716bd...d6a