Samlivsbrudd og lite barn

[AnonymBruker]

Jeg og samvoer ønsker å flytte fra hverandre. I allefall for en periode. Følelsene mine har vært borte for ham siden jeg ble gravid med barnet mitt for 3 år siden og han tok lite del i livet til barnet vårt i lang tid. Han foretrakk å gjøre husarbeid mens jeg skulle ta meg av barnet. 

Lang historie kort, vi vet ikke hvordan vi skulle gjort det med samvær, vi er uenige. Vi har begge negative sider og jeg ønsker ikke hun skal føle seg som et flyttelass som flyttes på hver uke.

Barnefar ønsker å ha barnet 100% av tiden, mens jeg i utgangspunktet ønsker 50%. Han ønsker 100% fordi jeg er psykisk syk (sliter med depresjon, PTSD og noe angst og går til behandling for dette). Jeg har aldri latt depresjonen min gått ut over barnet på noen som helst måte.

Jeg vil ikke hun skal være hos ham 100% fordi han har drukket seg full mens han har vært alene sammen med barnet, han er umoden og avhengig av dataspill. Dette har ved flere anledninger gått ut over barnet. Barnet søker kontakt med far og han har på hodetelefoner og spiller. "Ikke nå," sier han. Jeg fryker barnet vil glemmes fordi han er i sin egen verden med spill...

Anonymkode: 0f478...fe5

[AnonymBruker]

Sjansen for at han får 100% er veldig liten, så hvis du står på ditt er det nok sånn det blir. Tar ikke familiekontoret seg av slike saker?

Anonymkode: 331d8...09d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Sjansen for at han får 100% er veldig liten, så hvis du står på ditt er det nok sånn det blir. Tar ikke familiekontoret seg av slike saker?

Anonymkode: 331d8...09d

Det gjør de nok. Skulle høre om andres erfaringer.

Anonymkode: 0f478...fe5

[Minlillesky]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og samvoer ønsker å flytte fra hverandre. I allefall for en periode. Følelsene mine har vært borte for ham siden jeg ble gravid med barnet mitt for 3 år siden og han tok lite del i livet til barnet vårt i lang tid. Han foretrakk å gjøre husarbeid mens jeg skulle ta meg av barnet. 

Lang historie kort, vi vet ikke hvordan vi skulle gjort det med samvær, vi er uenige. Vi har begge negative sider og jeg ønsker ikke hun skal føle seg som et flyttelass som flyttes på hver uke.

Barnefar ønsker å ha barnet 100% av tiden, mens jeg i utgangspunktet ønsker 50%. Han ønsker 100% fordi jeg er psykisk syk (sliter med depresjon, PTSD og noe angst og går til behandling for dette). Jeg har aldri latt depresjonen min gått ut over barnet på noen som helst måte.

Jeg vil ikke hun skal være hos ham 100% fordi han har drukket seg full mens han har vært alene sammen med barnet, han er umoden og avhengig av dataspill. Dette har ved flere anledninger gått ut over barnet. Barnet søker kontakt med far og han har på hodetelefoner og spiller. "Ikke nå," sier han. Jeg fryker barnet vil glemmes fordi han er i sin egen verden med spill...

Anonymkode: 0f478...fe5

Det er mye "du vil og han vil"... legg vekk deres egne ønsker, og tenk på barnets beste. Ta en samtale hos familievernkontoret og forklar problemet til tredjepersonen. Han/hun hjelper dere til å komme til en løsning som passer barnet. Men de bestemmer ikke samværet for dere. Dere må selv bli enige. Jeg er dog enig med deg om at barnet skal ha et fast sted å bo, og reise på samvær til den andre parten. Barn skal ikke føle seg som flyttelass..ærlig talt. 

Far må slutte med spillingen sin, få hjelp til drikkingen om han ikke slutter. Kanskje han er en av de fedrene som synes det er lettere når barnet blir større og mer selvstendig. Han trenger uansett veiledning virker det som. Anbefaler COSP kurset til dere begge. 

Så må du tenke på hvordan du har det. Har du dårlige dager? Hvordan er det med pstd i stressede situasjoner som mamma?  Går de dårlige dagene utover barnet ditt? Nå som barnet er liten, merker ikke barnet det, eller, de kan merke det og bli urolige/sutrete osv..men når barnet blir eldre forstår barnet mer og mer, og merker det lettere. Det går da utover barnet..noe som ikke er helt bra.. 

Tenker du det er best for barnet å bo hos mor eller far? Hvem er barnet mest knyttet til? Hvem søker barnet mest? Dere kan lage samværsavtale for 6 mnd av gangen, og møtes til samtale og eventuelle endringer av avtale etter 6 mnd. Fortsett sånn  

Barnet trenger trygghet og forutsigbarhet. 

Hadde jeg vært psykisk syk, ville jeg ikke hatt barnet 100 %. For barnets skyld. Far kan få hjelp og veiledning til drikking og spilling. Og jeg mener det er bedre for barnet å være hos fast fast, og ha samvær hos mor... 

Endret 18. februar 2018 av Minlillesky

[AnonymBruker]

6 timer siden, Minlillesky skrev:

Det er mye "du vil og han vil"... legg vekk deres egne ønsker, og tenk på barnets beste. Ta en samtale hos familievernkontoret og forklar problemet til tredjepersonen. Han/hun hjelper dere til å komme til en løsning som passer barnet. Men de bestemmer ikke samværet for dere. Dere må selv bli enige. Jeg er dog enig med deg om at barnet skal ha et fast sted å bo, og reise på samvær til den andre parten. Barn skal ikke føle seg som flyttelass..ærlig talt. 

Far må slutte med spillingen sin, få hjelp til drikkingen om han ikke slutter. Kanskje han er en av de fedrene som synes det er lettere når barnet blir større og mer selvstendig. Han trenger uansett veiledning virker det som. Anbefaler COSP kurset til dere begge. 

Så må du tenke på hvordan du har det. Har du dårlige dager? Hvordan er det med pstd i stressede situasjoner som mamma?  Går de dårlige dagene utover barnet ditt? Nå som barnet er liten, merker ikke barnet det, eller, de kan merke det og bli urolige/sutrete osv..men når barnet blir eldre forstår barnet mer og mer, og merker det lettere. Det går da utover barnet..noe som ikke er helt bra.. 

Tenker du det er best for barnet å bo hos mor eller far? Hvem er barnet mest knyttet til? Hvem søker barnet mest? Dere kan lage samværsavtale for 6 mnd av gangen, og møtes til samtale og eventuelle endringer av avtale etter 6 mnd. Fortsett sånn  

Barnet trenger trygghet og forutsigbarhet. 

Hadde jeg vært psykisk syk, ville jeg ikke hatt barnet 100 %. For barnets skyld. Far kan få hjelp og veiledning til drikking og spilling. Og jeg mener det er bedre for barnet å være hos fast fast, og ha samvær hos mor... 

Det høres kanskje ut i fra HI at det blir mye "jeg vil og han vil", men hovedfokuset vårt er selvfølgelig på barnet vårt! I allefall fra min side.

Far nekter å slutte med spillingen sin. Dette har vært et pågående problem fra vi ble sammen, men han forklarer det bort med at det er hans eneste hobby. Greit nok det, men han bør gjøre hobbyen sin etter barnet sover slik som jeg er pent nødt å gjøre. Alkoholen har han ikke i utgangspunktet hatt et problem med, men det har vært tre ganger hvor han har vært alene med barnet og drukket seg full mens jeg har vært ute. Han sier han skal slutte, men jeg klarer ikke å stole på ham etter siste hendelse.

Jeg har dårlige dager, men disse går ikke ut over barnet annet enn at jeg kanskje noen dager ikke greier å gå ut, men at jeg heller kan leke og aktivisere barnet hjemme. PTSD er vanskelig som mamma fordi det konstant gnager i hodet mitt at jeg ikke er god nok (PTSD kommer av omsorgssvikt av min egen mor). Jeg er veldig bevisst for mine følelser at jeg ikke skal bli som henne og derfor er jeg veldig obs på barnets behov. Far er veldig flink med husarbeid, men ikke like flink med barnet, mens jeg lar gjerne husarbeidet ligge til etter barnet er lagt om det lar seg gjøre. Skal barnet skiftes bleie på, er det etter mitt initiativ, ikke hans. Det er jeg som må mase dersom jeg er nødt å gjøre andre ting.

Jeg vet ikke hvem av oss barnet vil ha det best sammen med. Jeg tror meg selv da jeg vet hvordan far er, at han setter barnet til side for spill (jeg VET det ikke skjer KUN når jeg er i rommet). Barnet varierer veldig mye med hvem det søker, noen dager er det far og andre dager er det meg.

Som jeg sier, så vil jeg ikke ha barnet 100%, jeg ønsker 50-50, men så er jeg redd det vil bli belastende for barnet siden det ennå er så pass liten. Far ser ikke problemet med spilling og alkoholen (han sier han ikke skal drikke mens barnet er hjemme med mindre jeg er hjemme og edru, men jeg stoler ikke på det han sier der).

Anonymkode: 0f478...fe5

[Sensi]

Det virker som dere har litt utfordringer begge to. Må dere gå fra hverandre nå? Kan dere vente litt og jobbe med forholdet? Bare spør jeg. 

[Surreal]

Tror en tur på familieavdelingen på Modum Bad er det rette for deg/dere. Enten dere reiser dit for å jobbe med parforholdet og få det på rett kjøl igjen. Eller du reiser alene med barnet, hvis det blir slik at du får hovedomsorgen. 

http://www.modum-bad.no/behandling/familie-og-samliv/behandlingstilbud/

 

Endret 18. februar 2018 av Surreal

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det høres kanskje ut i fra HI at det blir mye "jeg vil og han vil", men hovedfokuset vårt er selvfølgelig på barnet vårt! I allefall fra min side.

Far nekter å slutte med spillingen sin. Dette har vært et pågående problem fra vi ble sammen, men han forklarer det bort med at det er hans eneste hobby. Greit nok det, men han bør gjøre hobbyen sin etter barnet sover slik som jeg er pent nødt å gjøre. Alkoholen har han ikke i utgangspunktet hatt et problem med, men det har vært tre ganger hvor han har vært alene med barnet og drukket seg full mens jeg har vært ute. Han sier han skal slutte, men jeg klarer ikke å stole på ham etter siste hendelse.

Jeg har dårlige dager, men disse går ikke ut over barnet annet enn at jeg kanskje noen dager ikke greier å gå ut, men at jeg heller kan leke og aktivisere barnet hjemme. PTSD er vanskelig som mamma fordi det konstant gnager i hodet mitt at jeg ikke er god nok (PTSD kommer av omsorgssvikt av min egen mor). Jeg er veldig bevisst for mine følelser at jeg ikke skal bli som henne og derfor er jeg veldig obs på barnets behov. Far er veldig flink med husarbeid, men ikke like flink med barnet, mens jeg lar gjerne husarbeidet ligge til etter barnet er lagt om det lar seg gjøre. Skal barnet skiftes bleie på, er det etter mitt initiativ, ikke hans. Det er jeg som må mase dersom jeg er nødt å gjøre andre ting.

Jeg vet ikke hvem av oss barnet vil ha det best sammen med. Jeg tror meg selv da jeg vet hvordan far er, at han setter barnet til side for spill (jeg VET det ikke skjer KUN når jeg er i rommet). Barnet varierer veldig mye med hvem det søker, noen dager er det far og andre dager er det meg.

Som jeg sier, så vil jeg ikke ha barnet 100%, jeg ønsker 50-50, men så er jeg redd det vil bli belastende for barnet siden det ennå er så pass liten. Far ser ikke problemet med spilling og alkoholen (han sier han ikke skal drikke mens barnet er hjemme med mindre jeg er hjemme og edru, men jeg stoler ikke på det han sier der).

Anonymkode: 0f478...fe5

En far som har vært full når alene med barnet??!! Ville jeg ha anmeldt og aldri ha latt ha samvær med barn! 

Anonymkode: 46715...859

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Surreal skrev:

Tror en tur på familieavdelingen på Modum Bad er det rette for deg/dere. Enten dere reiser dit for å jobbe med parforholdet og få det på rett kjøl igjen. Eller du reiser alene med barnet, hvis det blir slik at du får hovedomsorgen. 

http://www.modum-bad.no/behandling/familie-og-samliv/behandlingstilbud/

 

Gjøkeredet? 

Anonymkode: 46715...859

[AnonymBruker]

10 timer siden, Sensi skrev:

Det virker som dere har litt utfordringer begge to. Må dere gå fra hverandre nå? Kan dere vente litt og jobbe med forholdet? Bare spør jeg. 

Vi har satt pause på alt. Vi er gode venner. Jeg føker akkurat nå at forholdet er over. Jeg føler ikke det er noe å henre. Vi har prøvd å gå til fvk, men de mente vi ikke burde gjøre det nå da det blir for mye for meg (psykolog, kommunens psykiatriske team og psykiater-møter ukentlig) 

8 timer siden, Surreal skrev:

Tror en tur på familieavdelingen på Modum Bad er det rette for deg/dere. Enten dere reiser dit for å jobbe med parforholdet og få det på rett kjøl igjen. Eller du reiser alene med barnet, hvis det blir slik at du får hovedomsorgen. 

http://www.modum-bad.no/behandling/familie-og-samliv/behandlingstilbud/

 

Takk for tips. Dette ligger veldig langt unna her jeg bor da...

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

En far som har vært full når alene med barnet??!! Ville jeg ha anmeldt og aldri ha latt ha samvær med barn! 

Anonymkode: 46715...859

Ja. Barnet sov, men det er ingen unnskyldning! Jeg har meldt fra til barnevernet, skal i møte med dem neste uke!

Anonymkode: 0f478...fe5

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har satt pause på alt. Vi er gode venner. Jeg føker akkurat nå at forholdet er over. Jeg føler ikke det er noe å henre. Vi har prøvd å gå til fvk, men de mente vi ikke burde gjøre det nå da det blir for mye for meg (psykolog, kommunens psykiatriske team og psykiater-møter ukentlig) 

Takk for tips. Dette ligger veldig langt unna her jeg bor da...

Ja. Barnet sov, men det er ingen unnskyldning! Jeg har meldt fra til barnevernet, skal i møte med dem neste uke!

Anonymkode: 0f478...fe5

Flott at du informerte Barnevernet om pappaens alkoholisme! Han kan ikke ja samvær når han ikke kan kontrollere alkohol.

Anonymkode: 46715...859