Bli for barnet?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og min samboer har vært på en lang tur nedover i lang tid nå. Vi har ett barn sammen, hun er liten enda. Vi var vel på vei til å gå fra hverandre når jeg plutselig fikk en positiv test. Siden da har ting bare blitt verre. Vi begge elsker henne sjelehøyt og er villig til å gjøre det meste. Vi har prøvd innmari mye nå. Ting sklir ut igjen etter et par dager. Da snakker vi like stygt til hverandre igjen. Vi er like ille begge to, han mener selvsagt det bare er jeg, men han sliter litt med å se sin egen side.

Jeg har så lyst at familien vår skal fungere, og at vi skal få det bra igjen. Jeg tror dog ikke at det beste for barnet alltid er at mamma og pappa forblir sammen. Hun hører ikke at vi krangler, men hva skjer den dagen vi ikke ser oss selv mer og kjefter foran henne. Jeg har levd med det og det er noe jeg vil unngå for alt i verden.

Per dags dato er jeg kun i forholdet pga henne. Hadde vi ikke hatt barn hadde det blitt slutt for noen år siden. Dette er kanskje feigt å si, men det handler også om økonomi og hus. Jeg blir den som må flytte. Barnefar har sagt at han skal ha henne 50/50 uansett hva. Det syns jeg er en forferdelig tanke da hun er under 3 år. Et lite barn på 3 år skal ikke leve i en ryggsekk, så jeg blir nok i frykt for å ikke se henne på en uke.

Føler meg utrolig feig i det jeg skriver dette innlegget. Vet ikke om det er noe å svare på en gang, men føler bare for å lufte tankene. Har ikke delt dette med noen på så mange år. Jeg klarer ikke bryte fasaden for noen.

Anonymkode: df184...08f

[AnonymBruker]

Høres ikke bra ut. Ett barn får med seg mer enn du tror, og merker stemningen. 

Dere bør hå hver deres vei, og snakk med familievernkontoret ang samvær. Barnets beste skal være i fokus 

Anonymkode: 1c217...83d

[AnonymBruker]

Bryt opp - for barnets skyld!! Barn tar skade av å leve i en familie der foreldrene ikke har det godt sammen. Du kan være en bedre mor for barnet ditt uten han!!

Anonymkode: 24c36...d53

[AnonymBruker]

PS: Menn sier alltid at de skal ha 50-50. Erfaringsmessig viser det seg at de fleste ikke er i stand til å følge opp dette over tid - så bare vær positiv til den fordelingen, det løser seg trolig av seg selv  

Anonymkode: 24c36...d53

[AnonymBruker]

Jeg ville gått hvis jeg var deg. Og snakk med fvk om fordeling. 50/50 når barnet er så lite virker veldig voldsomt synes jeg... 

 

Anonymkode: 29426...d05

[AnonymBruker]

Man skal ikke bli i et forhold som er så ødeleggende. Barn får med seg det meste, å som du sier, hva skjer den dagen dere ikke innser at dere står å slenger stygge kommentarer til hverandre foran barnet? 

Det er lettere både for dere og annet og gå fra hverandre mens hun fortsatt er liten, det blir værre jo eldre de blir å jo mer de forstår. 

Anonymkode: 5a7fc...5b1

[AnonymBruker]

Bo i en ryggsekk? Dere begge må jo lage et hjem til henne. Hun vil ikke få en ryggsekk men to hjem.

Hun senser hvordan dere har det og det påvirker henne. 

Vær smarte, bosett dere såpass nære slik at dere gjør det enkelt for henne med tanke på venner, når hun begynner på skole osv.

Anonymkode: cec27...9ff

[Jolene]

Det jeg reagerer mest på, er hvor negativ du er til at far også vil ha datteren sin 50/50. Du skriver selv at han elsker henne høyt, da burde du være positiv til at han også vil ha henne...

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Jolene skrev:

Det jeg reagerer mest på, er hvor negativ du er til at far også vil ha datteren sin 50/50. Du skriver selv at han elsker henne høyt, da burde du være positiv til at han også vil ha henne...

Hun skriver jo at hun frykter å ikke se barnet på en uke, ikke at hun er negativ til far har barnet i den forstand..

Anonymkode: cec27...9ff

[Jolene]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun skriver jo at hun frykter å ikke se barnet på en uke, ikke at hun er negativ til far har barnet i den forstand..

Anonymkode: cec27...9ff

Det er jo sånn det må bli når man ikke holder sammen. Da har man ikke barnet hele tiden.

[AnonymBruker]

Ikke reis fra hverandre! Når barnet er så lite, kan jeg love deg at det vil by på nye utfordringer i livet ditt som alenemor. Det er en ekstremt utfordrende hverdag hvis du ikke har mennesker rundt deg som kan hjelpe tiil. I tillegg er det en utfordring økonomisk, og det beste for jenta deres er at dere får det til sammen! Jeg har faktisk en venninne som er akkurat der du er. Skulle nesten tro det var hun som skrev innlegget:D 

Venninnen min kastet mannen ut for noen uker siden. Hun har bodd alene med jenta si på 2 år i 3 uker nå, og hun holder på å bli gal. Hun er helt utmattet. Tok han tilbake igjen før helgen, og jeg tror hun skjønte at de faktisk har det bedre sammen enn fra hverandre, selv om de må jobbe hardt med forholdet. 

Når man har barn er det bedre å prøve en gang for mye enn en gang for lite, mener nå jeg. Snakk sammen, finn ut av det. Det er tidlig å dra fra hverandre før ungen er fylt 3. Da har man garantert mer å gå på i forholdet! 

Anonymkode: 4265b...8c8

[Surriball]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke reis fra hverandre! Når barnet er så lite, kan jeg love deg at det vil by på nye utfordringer i livet ditt som alenemor. Det er en ekstremt utfordrende hverdag hvis du ikke har mennesker rundt deg som kan hjelpe tiil. I tillegg er det en utfordring økonomisk, og det beste for jenta deres er at dere får det til sammen! Jeg har faktisk en venninne som er akkurat der du er. Skulle nesten tro det var hun som skrev innlegget:D 

Venninnen min kastet mannen ut for noen uker siden. Hun har bodd alene med jenta si på 2 år i 3 uker nå, og hun holder på å bli gal. Hun er helt utmattet. Tok han tilbake igjen før helgen, og jeg tror hun skjønte at de faktisk har det bedre sammen enn fra hverandre, selv om de må jobbe hardt med forholdet. 

Når man har barn er det bedre å prøve en gang for mye enn en gang for lite, mener nå jeg. Snakk sammen, finn ut av det. Det er tidlig å dra fra hverandre før ungen er fylt 3. Da har man garantert mer å gå på i forholdet! 

Anonymkode: 4265b...8c8

Det var da veldig bastant. Det er slitsomt, men det går helt fint å bo alene. Det er godt å slippe å forholde seg til den andre parten. 

Det er da ikke rart at venninna di er kjempesliten etter tre uker - hun har nettopp flyttet og vært gjennom den påkjenningen et brudd er. Det kommer til å gå seg til. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke reis fra hverandre! Når barnet er så lite, kan jeg love deg at det vil by på nye utfordringer i livet ditt som alenemor. Det er en ekstremt utfordrende hverdag hvis du ikke har mennesker rundt deg som kan hjelpe tiil. I tillegg er det en utfordring økonomisk, og det beste for jenta deres er at dere får det til sammen! Jeg har faktisk en venninne som er akkurat der du er. Skulle nesten tro det var hun som skrev innlegget:D 

Venninnen min kastet mannen ut for noen uker siden. Hun har bodd alene med jenta si på 2 år i 3 uker nå, og hun holder på å bli gal. Hun er helt utmattet. Tok han tilbake igjen før helgen, og jeg tror hun skjønte at de faktisk har det bedre sammen enn fra hverandre, selv om de må jobbe hardt med forholdet. 

Når man har barn er det bedre å prøve en gang for mye enn en gang for lite, mener nå jeg. Snakk sammen, finn ut av det. Det er tidlig å dra fra hverandre før ungen er fylt 3. Da har man garantert mer å gå på i forholdet! 

Anonymkode: 4265b...8c8

Jøss skal si du kan mye om alles hverdag som aleneforelder. 

Anonymkode: 5a7fc...5b1

[AnonymBruker]

På 2/18/2018 den 13.14, AnonymBruker skrev:

Jøss skal si du kan mye om alles hverdag som aleneforelder. 

Anonymkode: 5a7fc...5b1

Trodde det var meninga å si sin egen mening her inne. Snakker om mitt syn på problemstillingen, og kan ikke mye om alles hverdag som aleneforelder. Merkelig tolkning!

Anonymkode: 4265b...8c8

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trodde det var meninga å si sin egen mening her inne. Snakker om mitt syn på problemstillingen, og kan ikke mye om alles hverdag som aleneforelder. Merkelig tolkning!

Anonymkode: 4265b...8c8

Du skriver som om du har fasiten da. 

Anonymkode: 5a7fc...5b1

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg og min samboer har vært på en lang tur nedover i lang tid nå. Vi har ett barn sammen, hun er liten enda. Vi var vel på vei til å gå fra hverandre når jeg plutselig fikk en positiv test. Siden da har ting bare blitt verre. Vi begge elsker henne sjelehøyt og er villig til å gjøre det meste. Vi har prøvd innmari mye nå. Ting sklir ut igjen etter et par dager. Da snakker vi like stygt til hverandre igjen. Vi er like ille begge to, han mener selvsagt det bare er jeg, men han sliter litt med å se sin egen side.

Jeg har så lyst at familien vår skal fungere, og at vi skal få det bra igjen. Jeg tror dog ikke at det beste for barnet alltid er at mamma og pappa forblir sammen. Hun hører ikke at vi krangler, men hva skjer den dagen vi ikke ser oss selv mer og kjefter foran henne. Jeg har levd med det og det er noe jeg vil unngå for alt i verden.

Per dags dato er jeg kun i forholdet pga henne. Hadde vi ikke hatt barn hadde det blitt slutt for noen år siden. Dette er kanskje feigt å si, men det handler også om økonomi og hus. Jeg blir den som må flytte. Barnefar har sagt at han skal ha henne 50/50 uansett hva. Det syns jeg er en forferdelig tanke da hun er under 3 år. Et lite barn på 3 år skal ikke leve i en ryggsekk, så jeg blir nok i frykt for å ikke se henne på en uke.

Føler meg utrolig feig i det jeg skriver dette innlegget. Vet ikke om det er noe å svare på en gang, men føler bare for å lufte tankene. Har ikke delt dette med noen på så mange år. Jeg klarer ikke bryte fasaden for noen.

Anonymkode: df184...08f

«Positiv test» som i HIV, narkotika, hepatitt...?

Alle kan ikke ha 50/50. En slik avtale er kun for de som samarbeider godt og der begge har hver sin ressurssterke økonomi og der begge hver for seg er selvstendig. Begge bør ha bolig i samme nabokrets.

Anonymkode: 2ea86...812

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Per dags dato er jeg kun i forholdet pga henne. Hadde vi ikke hatt barn hadde det blitt slutt for noen år siden. Dette er kanskje feigt å si, men det handler også om økonomi og hus. Jeg blir den som må flytte. Barnefar har sagt at han skal ha henne 50/50 uansett hva. Det syns jeg er en forferdelig tanke da hun er under 3 år. Et lite barn på 3 år skal ikke leve i en ryggsekk, så jeg blir nok i frykt for å ikke se henne på en uke.
 

Anonymkode: df184...08f

" Barnefar har sagt at han skal ha henne 50/50 uansett hva. Det syns jeg er en forferdelig tanke da hun er under 3 år."

Mener du altså at far burde tilby seg å se henne mindre?...fordi du er mor og bør ha hovedomsorgen?

Anonymkode: f1c41...512