AnonymBruker Skrevet 17. februar 2018 #1 Skrevet 17. februar 2018 Hei. Sliter litt sosialt, og vil så gjerne være "normal". Men nesten hver gang jeg er i en sosial setting, hvor jeg prøver å oppføre meg vanlig og bidra i samtalen, ender jeg opp med å si noe "dumt"/"frekt"/"feil". Noen ganger trekker jeg meg inn i meg selv og klarer ikke å komme inn i samtalen igjen, mens andre ganger blir jeg revet med og snakker masse. I etterkant (det kan være alt fra rett etterpå til et par uker senere - og noen ganger også flere måneder etter) går det plutselig opp for meg at det jeg sa var dumt, og jeg sitter igjen med en kjempeangst! Dette tærer sånn på meg! Jeg vil aller helst bare være alene, for da vet jeg at jeg ikke kommer til å dumme meg ut. Evt. bare la være å bidra i samtalen (f.eks. pauser på jobb). Noen flere som har det sånn? Anonymkode: 87bba...d44
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2018 #2 Skrevet 17. februar 2018 Er det noen som reagerer når du "sier noe dumt"? Er du sikker på at du ikke bare overanalyserer i frykt for å ha sagt noe dumt? Jeg er litt sånn selv. Kommer hjem etter et sosialt lag og begynner å kverne på alt jeg sa. "Ånei, kunne det misforståes?" "Skjønte han at jeg bare tullet når jeg sa det?" "Var det dumt sagt?" "Kom det helt feil ut?" "Synes alle at jeg var teit som sa det?" og så videre og så videre. De gangene jeg har tatt dette opp med andre som var til stede, så har ingen sagt de har reagert spesielt mye på det. Vi formulerer oss vel alle litt dumt noen ganger. Anonymkode: 84e78...f13 1
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2018 #3 Skrevet 17. februar 2018 Jepp, hele tiden. (Som for eksempel at jeg skrev jepp, det er kanskje teit?) Anonymkode: f85ef...ccd
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2018 #4 Skrevet 17. februar 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Er det noen som reagerer når du "sier noe dumt"? Er du sikker på at du ikke bare overanalyserer i frykt for å ha sagt noe dumt? Jeg er litt sånn selv. Kommer hjem etter et sosialt lag og begynner å kverne på alt jeg sa. "Ånei, kunne det misforståes?" "Skjønte han at jeg bare tullet når jeg sa det?" "Var det dumt sagt?" "Kom det helt feil ut?" "Synes alle at jeg var teit som sa det?" og så videre og så videre. De gangene jeg har tatt dette opp med andre som var til stede, så har ingen sagt de har reagert spesielt mye på det. Vi formulerer oss vel alle litt dumt noen ganger. Anonymkode: 84e78...f13 Jeg er usikker. Noen ganger tror jeg folk reagerer, mens andre ganger er det bare jeg selv som tenker på det i etterkant. Jeg kan sikkert overanalysere en del men noen ganger VET jeg at det jeg har sagt er skikkelig teit og HEELT bak mål. Jeg bare skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å styre meg! Vil bare være normal Anonymkode: 87bba...d44
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2018 #5 Skrevet 17. februar 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jepp, hele tiden. (Som for eksempel at jeg skrev jepp, det er kanskje teit?) Anonymkode: f85ef...ccd Hoho ikke teit med "jepp" Takk for svar, "godt" å vite at man ikke er helt alene Anonymkode: 87bba...d44
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2018 #6 Skrevet 17. februar 2018 Du hadde ikke blitt invitert noe sted om de sosiale antennene dine var så lav som du påstår Anonymkode: 2f2cb...f53
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2018 #7 Skrevet 17. februar 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Du hadde ikke blitt invitert noe sted om de sosiale antennene dine var så lav som du påstår Anonymkode: 2f2cb...f53 Vel, i noen settinger trenger man vel ingen invitasjon - som i kantina på jobb eller når man er med familie, svigerfamilie eller nære venner. Anonymkode: 87bba...d44
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2018 #8 Skrevet 17. februar 2018 Du overanalysere. Hvis alle skulle gjennomgått alt de hadde sagt i etterkant av en samtale tror jeg de fleste hadde følt seg litt flau 😅 Bare slutt med det!! Les boka tankevirus. Den gjorde meg oppmerksom på alle de tingene jeg gjorde mot meg selv og som igjen gjør det vanskelig å trive sosialt. Anonymkode: 739d9...772 4
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2018 #9 Skrevet 17. februar 2018 Ja, men har lært meg at mange av de tingene jeg har bekymret meg over har de andre ikke tenkt over engang. Hvis det virkelig sliter meg ned så tar jeg kontakt med vedkomme men 99,9% av tiden så er det bare jeg som har blåst opp situasjonen til noe stort i mitt eget hodet. Hvis du har lyst til å bli mer «normal» så gjelder det bare å tørre å være ute blant folk. Gjennom sosialisering så vil folk (venner, familie) «korrigere» deg og du vil få feedback på ting du gjør eller sier = bli bedre sosialt. Anonymkode: d3086...228 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå