En kamp.

[Gjest Anonymous]

Vi er besteforeldre til en gutt på 3 år.Vi har bare dette barnebarnet og forguder ham selvsagt begge to.Nå er jeg forferdelig frustrert og skjønner ikke hva som skjer.Mannen min hadde lagt grøt i dag og skulle spise da barnebarnet kom,vi skulle ha ham et par timer.Bestafar fant fram skje til seg og til gutten og ville at de skulle spise begge to av samme skål.Jeg satte meg også med dem,skar opp en pære i biter til meg selv.Gutten ville smake pære mens de spiste grøt,og fikk selvsagt det.Mannen min blir sur og påstår at jeg bevisst går inn for at ungen ikke skal spise grøt med ham,mens ungen hører på.Jeg prøvde å roe det ned,ville ikke ha en diskusjon om dette der og da.Gutten har alltid vert veldig knyttet til meg,og det eneste jeg ønsker er at han skal ha det godt,men føler nå at bestefaren tror det er en kamp om guttens gunst.Kan det virkelig være det?Er han,en middelaldrende mann sjalu fordi ungen alltid har vert knyttet til meg?Hva tror dere?

[Gjest Anonymous]

Mulig han ønsker å ha ett like godt forhold til gutten som deg. Ut fra det du skriver virker det jo som om han prøver å få det til også. Kan du kanskje la de to få ha tid for seg selv? Det har de nok godt av begge to.

En annen ting som slo meg var om du kanskje føler din posisjon truet - og derfor bevist satte deg til å spise pære ved siden av?

[CeeCee]

Vi er besteforeldre til en gutt på 3 år.Vi har bare dette barnebarnet og forguder ham selvsagt begge to.Nå er jeg forferdelig frustrert og skjønner ikke hva som skjer.Mannen min hadde lagt grøt i dag og skulle spise da barnebarnet kom' date='vi skulle ha ham et par timer.Bestafar fant fram skje til seg og til gutten og ville at de skulle spise begge to av samme skål.Jeg satte meg også med dem,skar opp en pære i biter til meg selv.Gutten ville smake pære mens de spiste grøt,og fikk selvsagt det.Mannen min blir sur og påstår at jeg bevisst går inn for at ungen ikke skal spise grøt med ham,mens ungen hører på.Jeg prøvde å roe det ned,ville ikke ha en diskusjon om dette der og da.Gutten har alltid vert veldig knyttet til meg,og det eneste jeg ønsker er at han skal ha det godt,men føler nå at bestefaren tror det er en kamp om guttens gunst.Kan det virkelig være det?Er han,en middelaldrende mann sjalu fordi ungen alltid har vert knyttet til meg?Hva tror dere?[/quote']

Jeg synes det var feil av deg å sette deg ned og spise noe annet når Bestefar og barnebarn skulle kose seg med grøt. Mannen din hadde sikkert gledet seg til at de to skulle få litt tid sammen, bare de to. Når du kom med pære gikk kosestunden de to skulle ha i vasken.

Jeg tror nok ikke din mann er sjalu, men synes at han burde fått kose seg med barnebarnet sitt alene av og til. de trenger å knytte bånd de også, og komme nærmere hverandre.

Neste gang barnebarnet er på besøk så kan du kanskje foreslå for din mann at han kan ta med barnebarnet i parken, eller et annet sted. Da forstår han at du ikke kjemper for å få guttens oppmerksomhet, men at du forstår at han trenger tid alene med gutten.

[nallemaja]

ser med begge besteforeldre parene til ungene våre at det er mormor og farmor som "tar" mest oppmerksomhet. Tror ikke dette er bevisst, det er nok bare fordi det er alltid de som har tatt seg av ungene helt fra de hadde små barn selv. Men ser også at det er veldig godt for både barna og bestefedrene å få tid for seg selv. Tror kanskje morfar og farfar trenger å ha barnet mer for seg selv for å føle at de får ordentlig kontakt med barnet osv. Tror ikke det er sjalusi fra mannen din sin side, iallefall ikke et alvorlig tilfelle... Kanskje bare han ønsker at du kunne skjønne at han ville sitte å kose seg og spise grøt sammen med barnebarnet sitt alene, og ble litt irritert da du kom med annen mat.

Slik gjør mormoren til barna mine også nesten alltid hvis morfar og lillegutt feks lager seg brødskive med ost på kjøkkenet og skikkelig koser seg og småprater. Da kommer mormor og vil være med på kosen, og det er greit, men så tar hun seg SELVFØLGELIG en yoghurt, og magien er brutt. Lillegutt vil ha yoghurt, får smake med mormor, og morfar blir mindre viktig for anledningen... dette gjør hun alltid, og da blir morfar irritert. Ikke fordi han er sjalu eller noe, men fordi hun kommer og bryter inn i "opplegget" deres, og gjør slik at lillegutt som feks var storfornøyd med brødskive og melk plutselig ikke syns dette er noe stas lenger...