Samboer tar ikke alvoret

[AnonymBruker]

Okei. Lang historie kort:

Samboeren min er 11 år eldre enn meg. Han har nå sagt i flere år at han veldig gjerne vil ha barn. Vi satte igang prøvingen og jeg ble bare ikke gravid. Har eggløsning hver måned og mensen kommer alltid som en klokke.. Etter 2 års prøving dro vi sammen til legen. Han ble henvist til sykehus for å sjekke sædkvaliteten. Den var litt under normalen, men ellers grei. Han fikk streng beskjed om å bruke kosttilskudd. Jeg ble henvist til laparoskopi for å sjekke eggledere osv. Venter fortsatt på operasjon, det er snart 6 måneder siden samboer sjekket sæden sin. Men han har enda ikke startet med kosttilskudd og han gjør ingenting for å bedre helsen sin. Når jeg skal på undersøkelser på sykehus så finnes han ikke interessert.. Han vil helst slippe å være med og han er generelt en dårlig støtte ovenfor meg. Jeg syns det er litt sårt da det faktisk er han som ønsker seg barn mest. Jeg har nå sagt at hvis han verken blir med på undersøkelser, støtter meg og virker uinteressert så ber jeg de ta inn spiral etter operasjonen. Samboer mener at jeg er urimelig.

Er jeg virkelig så urimelig? Jeg bare skjønner ikke hvorfor jeg skal igjennom en operasjon, få arr på magen, ligge med smerter hvis han ikke finnes interessert til å gå igjennom dette med meg. Dessuten er han veldig opp og ned i sexveien. Innimellom vil han ha sex under eggløsning, andre ganger ikke. Jeg har fått beskjed om at så fort jeg føler meg bra igjen etter operasjon så bør vi ha sex. Jeg forklarer han dette, men stoler ikke på han. Ser for meg at han nekter sex  

Hadde det hvert opp til meg så hadde jeg ventet 10 år + med og få barn.. 

Anonymkode: 0c6c9...e5f

[AnonymBruker]

Sett inn spiralen hvis dette ikke er noe som haster for deg. Ville ærligtalt vurdert å finne en mindre egoistisk partner om du tenker få barn, for det der blir fort et helvete for deg når barnet er ute. Å lage baby er liksom det enkleste og han bidrar ikke der engang. 

Anonymkode: 7de58...15e

[AnonymBruker]

Hei, så kjipt. Virker egentlig ike som at han forstår hva det vil si å ha barn, når han ikke engang gidder å følge opp deg så blir det hvertfall slit for han å følge opp et barn! Noen menn vil ha barn bare fordi det ligger i dem at det er "manndig" og "must" å spre sine frø osv , og har egentlig ikke peiling på hva det krever. Her kan du ikke satse på at han vil ta særlig ansvar for barnet når det faktisk kommer..... Hadde sagt til han at det er uaktuelt å få barn med han når han er så ansvarsfraskrivende og uinteressert! For da vil han være likedan når ungen kommer, og ikke stå opp på natten, ikke være interessert i hva slags temperatur barnet skal ha eller slike helsemessige ting eller hvordan søke barnehage osv slik oppfølging, ikke være interessert i å gå på foreldremøter eller skifte bleier, eller massere føttene dine når du er høygravid og full av vann i tømmerstokk verkende ben, ikke ta husvasken fordi du er for hormonellt utslitt  osv.

Anonymkode: c719a...ac5

[AnonymBruker]

For mye prøving kan fort bli en turn-off. Selv om dere prøver så må ikke sexen bli en plikt, dere skal være der også. 

Til det andre så ville jeg nok ventet litt før jeg fortsatte med prøvingen. Jeg tenker at enten så er det noe han holder igjen og som dere burde prate om, eller så er han bare en dårlig støtte. Og om han faktisk er gira på et barn så burde han gjøre det han kan for å få det til, og støtte deg når du trenger det. Det kan jo være en smakebit på den støtten du vil få senere også...

Uansett virker det ikke som du føler deg så klar selv, og bare det er nok til å vente.

Anonymkode: e9879...adb

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sett inn spiralen hvis dette ikke er noe som haster for deg. Ville ærligtalt vurdert å finne en mindre egoistisk partner om du tenker få barn, for det der blir fort et helvete for deg når barnet er ute. Å lage baby er liksom det enkleste og han bidrar ikke der engang. 

Anonymkode: 7de58...15e

Jeg er helt enig med deg.. Blir bare så frustrert av hele situasjonen.

- TS

Anonymkode: 0c6c9...e5f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, så kjipt. Virker egentlig ike som at han forstår hva det vil si å ha barn, når han ikke engang gidder å følge opp deg så blir det hvertfall slit for han å følge opp et barn! Noen menn vil ha barn bare fordi det ligger i dem at det er "manndig" og "must" å spre sine frø osv , og har egentlig ikke peiling på hva det krever. Her kan du ikke satse på at han vil ta særlig ansvar for barnet når det faktisk kommer..... Hadde sagt til han at det er uaktuelt å få barn med han når han er så ansvarsfraskrivende og uinteressert! For da vil han være likedan når ungen kommer, og ikke stå opp på natten, ikke være interessert i hva slags temperatur barnet skal ha eller slike helsemessige ting eller hvordan søke barnehage osv slik oppfølging, ikke være interessert i å gå på foreldremøter eller skifte bleier, eller massere føttene dine når du er høygravid og full av vann i tømmerstokk verkende ben, ikke ta husvasken fordi du er for hormonellt utslitt  osv.

Anonymkode: c719a...ac5

Jeg blir egentlig litt svett av det du skriver her. For ja, det er mye ansvar og jobb med barn. Det er mye mulig jeg også hadde fått et tøft svangerskap og fødsel, siden alle mødre på min mors side har hatt kjempe slitsomme graviditeter og harde fødsler. Jeg ønsker bare ikke å finne ut av det på den harde måten, jeg trenger at han bidrar også.. Men jeg kan ikke stole på han heller, for han endrer humør så fort. Jeg bør nok tenke litt mer over dette og heller kanskje vente litt. Men føler at han maser høl i hodet på meg også..

- Ts

Anonymkode: 0c6c9...e5f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For mye prøving kan fort bli en turn-off. Selv om dere prøver så må ikke sexen bli en plikt, dere skal være der også. 

Til det andre så ville jeg nok ventet litt før jeg fortsatte med prøvingen. Jeg tenker at enten så er det noe han holder igjen og som dere burde prate om, eller så er han bare en dårlig støtte. Og om han faktisk er gira på et barn så burde han gjøre det han kan for å få det til, og støtte deg når du trenger det. Det kan jo være en smakebit på den støtten du vil få senere også...

Uansett virker det ikke som du føler deg så klar selv, og bare det er nok til å vente.

Anonymkode: e9879...adb

Jeg føler ikke at det har vært for mye prøving.. Vi har sex når vi er kåte, jeg bruker eggløsningstester men sier aldri når jeg har eggløsning osv. Han snakker veldig ofte om hvor koselig det hadde blitt om vi var en familie sammen..  Jeg er helt enig med deg. Syns bare det er litt vanskelig.

- Ts

Anonymkode: 0c6c9...e5f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig med deg.. Blir bare så frustrert av hele situasjonen.

- TS

Anonymkode: 0c6c9...e5f

Forstår deg godt. Du er jo alene med alt. 

Jeg kom på én ting: er lapraskopien for å sjekke eggledere eller for å operere tette eggleldere? 

(Mine eggledere ble sjekket med enkel gjennomspyling med kontrastvæske/UL. )

Anonymkode: 7de58...15e

[AnonymBruker]

Tør ikke tenke på hvordan dere skal klare å holde sammen hvis dere nå igjennom C antall ivf ..... det sliter på forholdet. 

I tillegg hvis su blir gravis og faktisk får barn. Sliter vel enda mer på forholdet.

 

høres ut som en god oppskrift på å bli alenemor? 

Anonymkode: 2cd18...514

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forstår deg godt. Du er jo alene med alt. 

Jeg kom på én ting: er lapraskopien for å sjekke eggledere eller for å operere tette eggleldere? 

(Mine eggledere ble sjekket med enkel gjennomspyling med kontrastvæske/UL. )

Anonymkode: 7de58...15e

Jeg er dessverre det ja...

Ettersom jeg har forstått det så er laparoskopi eneste måten og finne ut om eggledere er tette eller ikke. De må fysisk inn og sjekke det. Dersom de er tette kan de prøve og spyle de, operere en bort eller fjerne  det som er mulig å fjerne som forårsaker tettheten. 

De kan ikke si 100% sikkert hvordan egglederne dine er, hvis de ikke tar en laparoskopi. Ettersom jeg har forstått det.

Hvis du trenger å sjekke egglederne dine bør du bli henvist til laparoskopi.

- TS  

Anonymkode: 0c6c9...e5f

[AnonymBruker]

Han taler med to tunger, så jeg skjønner at du blir forvirret. Han sier en ting og Men handlingene kommuniserer noe annet. Jeg ville vært skeptisk. Mange har en slags ide om hva det vil si å få barn, men det er like deler kjærlighet og hardt arbeid å være foreldre.

Hvorfor vil han ha barn, egentlig? For det finnes helt klart gale grunner til å få det.

Anonymkode: 6d869...8e8

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tør ikke tenke på hvordan dere skal klare å holde sammen hvis dere nå igjennom C antall ivf ..... det sliter på forholdet. 

I tillegg hvis su blir gravis og faktisk får barn. Sliter vel enda mer på forholdet.

 

høres ut som en god oppskrift på å bli alenemor? 

Anonymkode: 2cd18...514

Ikke jeg heller Det er grunnen til at jeg gjerne vil vente noen år til.. Jeg ønsker uansett å fullføre operasjonen. Kanskje jeg kan få svar på hvorfor jeg ikke har blitt gravid enda. Syns det er en litt spennende prosess!  

Mye mulig jeg bare ser/tolker ting anderledes enn min samboer på dette. Men jeg kjenner at jeg trenger god støtte igjennom dette. For jeg føler meg mislykket og at jeg er feilen for at jeg ikke blir gravid. Skammer meg litt over det!

- Ts 

Anonymkode: 0c6c9...e5f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han taler med to tunger, så jeg skjønner at du blir forvirret. Han sier en ting og Men handlingene kommuniserer noe annet. Jeg ville vært skeptisk. Mange har en slags ide om hva det vil si å få barn, men det er like deler kjærlighet og hardt arbeid å være foreldre.

Hvorfor vil han ha barn, egentlig? For det finnes helt klart gale grunner til å få det.

Anonymkode: 6d869...8e8

Jepp. Tror han tar litt lett på det, ellers kan det jo hende at han syns det er vanskelig han også slik at han bare prøver å leke noe annet. Ikke vet jeg!

Han begynner å bli godt voksen og har alltid ønsket seg barn, tror kanskje han er i en liten babykrise, om jeg kan si det? Søsken rundt oss begynner å få barn, vennene våres får barn osv. Hva slags gale grunner mener du? Han er ikke akkurat pedofil eller noe om det var det du siktet til?! 

- Ts

Anonymkode: 0c6c9...e5f

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke jeg heller Det er grunnen til at jeg gjerne vil vente noen år til.. Jeg ønsker uansett å fullføre operasjonen. Kanskje jeg kan få svar på hvorfor jeg ikke har blitt gravid enda. Syns det er en litt spennende prosess!  

Mye mulig jeg bare ser/tolker ting anderledes enn min samboer på dette. Men jeg kjenner at jeg trenger god støtte igjennom dette. For jeg føler meg mislykket og at jeg er feilen for at jeg ikke blir gravid. Skammer meg litt over det!

- Ts 

Anonymkode: 0c6c9...e5f

Veldig bra at du får gjennomført lap nå mens du enda har tid. Og fjern dritten om de er tette. Det gjorde de ikke hos meg, noe som ødela for utallige ivf forsøk og kostet meg masse penger. Ellers viser nyere studier at eggstokk-kreft som regel starter i betente eggledere, så det er bra å få de ut! 

Jeg hadde også insistert på gentesting/karyotyping av både deg og partner nå. Ofte glemmes det ser det ut til. 

Anonymkode: 2cd18...514

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig bra at du får gjennomført lap nå mens du enda har tid. Og fjern dritten om de er tette. Det gjorde de ikke hos meg, noe som ødela for utallige ivf forsøk og kostet meg masse penger. Ellers viser nyere studier at eggstokk-kreft som regel starter i betente eggledere, så det er bra å få de ut! 

Jeg hadde også insistert på gentesting/karyotyping av både deg og partner nå. Ofte glemmes det ser det ut til. 

Anonymkode: 2cd18...514

Ja, helt enig. Tror det kan være lurt! Kanskje jeg får et svar også?

oi, såpass ja. Så utrolig kjedelig!! Hvordan endte det? Fikk du barn, fikk du laparoskopi tilslutt eller hva skjedde?

Oi. Men jeg kan vel ikke bli gravid om jeg fjerner egglederne mine? Eller mente du kanskje dritten i de bare? 

Gjør man det privat eller offentlig? Kan jeg bare be om det? 

Syns det hele er ganske spennende!🙊🙈

- Ts

Anonymkode: 0c6c9...e5f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, helt enig. Tror det kan være lurt! Kanskje jeg får et svar også?

oi, såpass ja. Så utrolig kjedelig!! Hvordan endte det? Fikk du barn, fikk du laparoskopi tilslutt eller hva skjedde?

Oi. Men jeg kan vel ikke bli gravid om jeg fjerner egglederne mine? Eller mente du kanskje dritten i de bare? 

Gjør man det privat eller offentlig? Kan jeg bare be om det? 

Syns det hele er ganske spennende!🙊🙈

- Ts

Anonymkode: 0c6c9...e5f

Jeg er gravid gjennom ivf nå. Etter å ha fjernet egglederne satt det på første forsøk. 

du kan be både fastlege og gyn om gentesting før dere går igang. 

Håper det ordner seg for deg og at du slipper masse kluss 😘

 

Anonymkode: 2cd18...514

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir egentlig litt svett av det du skriver her. For ja, det er mye ansvar og jobb med barn. Det er mye mulig jeg også hadde fått et tøft svangerskap og fødsel, siden alle mødre på min mors side har hatt kjempe slitsomme graviditeter og harde fødsler. Jeg ønsker bare ikke å finne ut av det på den harde måten, jeg trenger at han bidrar også.. Men jeg kan ikke stole på han heller, for han endrer humør så fort. Jeg bør nok tenke litt mer over dette og heller kanskje vente litt. Men føler at han maser høl i hodet på meg også..

- Ts

Anonymkode: 0c6c9...e5f

Ta en tur sammen på familivernkontor for å snakke med en tredjepart om dette fellesprosjektet - som du jo nå føler er et soloprosjekt. 

Det er poengløst å snakke om å sette inn spiral som en trussel. Enten vil du har barn, eller så vil du ikke. Og alternativet for deg er vel strengt tatt brudd og ikke en spiral. Sånn helt realistisk.

Men jeg tror dere trenger å snakke sammen om hva som er årsaken til at han ikke oppfyller sin del av pakka her - og hva du legger i å «forbedre helse». 

Det kan være at dette løser seg for dere, men sannsynligvis ikke uten en skikkelig oppvask(med prøvepause mens dere finner ut av ting). 

Anonymkode: 13878...dd5

[AnonymBruker]

Prøving, uten å få det til, er kjempetøft for forholdet. Nøkkelordet er kommunikasjon. 

Om han hadde skrevet dette innlegget hadde vi nok fått en annen side av historien. Ut i fra hva du skriver er det ingenting i det han gjør som er veldig ille, eller i det hele tatt unormalt i samme situasjon. Men jeg ser at det er et stort gap mellom hva du tenker og føler, og hva han tenker og føler. 

Vi har vært gjennom dette. I begynnelsen kjente jeg på alt du beskriver her. Jeg mente han ikke gjorde det han kunne, at han ikke ville snakke, at han lot meg dra alene på undersøkelser som kun berørte meg.  Men sakte og sikkert løste det seg for oss. Da vi begynte å snakke sammen.

Dessverre er det slik at kvinnen kjenner utredning på kroppen i mye større grad en menn. Når jeg satt meg ned å fortalte hvorfor det var viktig at han ble med meg på timer forstod han det og ble involvert på en annen måte. Når det var uenighet om kosttilskudd og andre tips og triks, tok vi det opp med legen som en nøytral part, som fortalte at ingenting vi kunne gjøre på hjemmebane hadde noe å si - har man prøvd et år uten hell trenger man nesten alltid medisinsk hjelp. Når vi følte sex ble tvangssex snakket vi om det også, og ble enige om hvordan vi ønsket å ha det. Han måtte ta et skritt i min retning og forstå hvor mye følelser som var involvert, jeg måtte ta et skritt i hans retning og forstå at jeg ikke kunne snakke om dette hele tiden og la det prege hverdagen vår i så stor grad. 

I det hele tatt har alt dette ført til et veldig godt forhold. Der vi alltid forteller hva vi mener og føler, i stedet for å alltid forvente at den andre part skal forstå. 

 

Anonymkode: 5ab35...4ea

[Ede]

Jeg ville ha satt inn spiral og vurdert en ny partner. 

Fordi jeg har hatt lyst på barn lenge prøvde jeg og eksen å få barn for mange år siden. Jeg hadde lyst på barn men innerst inne kjente jeg at det var noe som skurret i forholdet. Heldigvis kom jeg til fornuften før det var for sent og jeg er så inderlig glad i dag for at det ikke ble noe barn den gangen! Etter bruddet reiste jeg til utlandet og var borte i fire år til sammen. Studerte og hadde spennende jobber. Opplevde masse! Vel hjemme igjen har jeg nå verdens aller beste og mest støttende partner. Etter noen år sammen er vi nå i gang med å prøve og alt kjennes trygt og riktig! 

Dette var min historie, sier ikke at det blir det samme for deg. Men ikke gjør noe du vil angre på TS! Regner med at du er ganske ung siden du sier 10 år pluss til barn hadde vært innenfor. Et barn binder deg til denne mannen for livet (ikke at du må være sammen med ham, men du må forholde deg til ham). 

[AnonymBruker]

På 17.2.2018 den 6.10, AnonymBruker skrev:

Jeg blir egentlig litt svett av det du skriver her. For ja, det er mye ansvar og jobb med barn. Det er mye mulig jeg også hadde fått et tøft svangerskap og fødsel, siden alle mødre på min mors side har hatt kjempe slitsomme graviditeter og harde fødsler. Jeg ønsker bare ikke å finne ut av det på den harde måten, jeg trenger at han bidrar også.. Men jeg kan ikke stole på han heller, for han endrer humør så fort. Jeg bør nok tenke litt mer over dette og heller kanskje vente litt. Men føler at han maser høl i hodet på meg også..

- Ts

Anonymkode: 0c6c9...e5f

Ja du bør virkelig tenke mer over dette og vente, eller gå å finne deg en annen. Si til han at før du vurderer å få barn med han så må han faktisk vise litt mer ansvar og initativ (altså ikke til sexen, men til oppfølging og organisering og tilrettelegging, støtte deg, vise at han er engasjert i dette, ordne så han er barnevakt en del ganger å se åssen han takler det, han må ta mere ansvar og vise deg at han er en god hjelpsom barnfar og en støttende og involvert kjæreste! )

Anonymkode: c719a...ac5