Kunne du datet noen som ikke har noe "liv"?

[AnonymBruker]

Jeg har vært på et par dates med en fyr som flyttet til byen vi bor i for litt over et halvt år siden. Han kjenner ingen her, utenom kollegaene sine. På fritiden gjør han som de fleste å trener litt, ser på serier etc. Men jeg synes det virker litt stusselig at han ikke har noen venner i byen her. Han har venner som bor i en annen by som han spiller med og sånn da. Jeg spurte han litt forsiktig om det ikke var litt ensomt, men han sa at det gikk greit. Han klarte seg og han hadde flyttet hit for å bygge seg opp erfaring innen jobben sin og hadde planer om å flytte tilbake til hjemtraktene etter noen år.

Jeg forstår at de fleste utenom jobb ikke har så mange spennende fritidsinteresser, jeg har heller ikke det. Det blir mye tid hjemme bare for å slappe av og lade opp, men synes det virker litt einstøing-aktig å være helt uten venner i en by. Han bor jo i kollektiv da, så han har jo forsåvidt sosial omgang der på fritiden.

Noen her som har vært borti noe liknende før?

Anonymkode: 08b51...e68

[AnonymBruker]

Altså.. man kan godt ha venner uten å være kjempeinteressert i å henge med venner hele tiden på fritiden. Det er gjerne ikke sånn i voksenlivet at en har tid eller orker å være rundt venner mange dager i uken f.eks. Å ikke ha noe liv er gjerne en person som hverken har jobb eller noen interesser eller sosialt liv. Altså har han du treffer et liv. 

Tenker på meg selv; jeg har gode venner, men liker aller best å være helt alene på fritiden. Stikker på ski eller fjelltur og griller og koser meg helt alene på fritiden. Ikke fordi jeg ikke har noen å være med, men fordi jeg ikke vil være med noen der og da. For meg er det virkelig da jeg kjenner på at jeg lever og setter stor pris på livet. Mens i dine øyne har man tydeligvis ikke et liv dersom man gjør andre ting enn å henge med venner ;). Vi mennesker er forskjellige og ikke alle har et like stort behov for å være med venner hele tiden. 

Anonymkode: 33640...ad1

[AnonymBruker]

Han har bodd i byen i 6 mnd . Knapt nok landet. Man kan ikke forvente et nettverk etter så kort tid vel?

Anonymkode: 6fe77...bf8

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å skaffe seg sosialt liv som voksen i Norge. Noen av kommuners skattepenge burde gå til å skape et enklere og mer inkluderende sosialt liv. Ikke bare for noen få menneskegrupper som har noe til felles, men også til de som lettere faller utenfor og ikke har noen. 

Når det er sagt, for meg er det viktigste om partne forstår meg og er på samme bølgelengde. Han kan bo alene ute i skogen uten strøm og internett om han vil om han er på bølgelengde med meg. Det viktigste for meg hos partner er at vi er to av samme skinn. Alt annet kan jeg skaffe meg selv

Anonymkode: 2b30f...950

[UnderCover]

Skjerp deg. Han har nettopp kommet, og du tror ikke at han har noe liv fordi han liker og trene, for så å komme hjem å se på serier? 

Kan hende han ikke trives med å være med folk 24/7, og det er helt greit, man er ikke uten et liv likevel. At ditt liv er annerledes enn hans er fordi dere er forskjellige. Hva om han synes du er for mye ute på vift? Bare en tanke..

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskelig å skaffe seg sosialt liv som voksen i Norge. Noen av kommuners skattepenge burde gå til å skape et enklere og mer inkluderende sosialt liv. Ikke bare for noen få menneskegrupper som har noe til felles, men også til de som lettere faller utenfor og ikke har noen. 

Når det er sagt, for meg er det viktigste om partne forstår meg og er på samme bølgelengde. Han kan bo alene ute i skogen uten strøm og internett om han vil om han er på bølgelengde med meg. Det viktigste for meg hos partner er at vi er to av samme skinn. Alt annet kan jeg skaffe meg selv

Anonymkode: 2b30f...950

Nei, ikke bruke skattepengene på å sosialisere vanlig fungerende folk. Det finnes masse grupper og hobbier man kan melde seg på hvis man vil sosialiseres/aktiviseres.

Anonymkode: ed2fa...9b6

[Teethgrinding]

Da har han masse tid til deg da. Win win. 

Jeg skjønner at mange, særlig unge jenter, ønsker seg en sosialt kul statuspartner. Iallefall noen som kan gi en et rikere sosialt liv selv. Høres det kjent ut? Et forhold er derimot noe annet enn ens venner. Det er helt supert om man kan treffes med alle vennene på slep, men ofte blir det et evig mas mellom vennegjenger. Det kan faktisk være ganske fint å ha en kjæreste med noe mindre nettverk noen ganger. 

[UnderCover]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskelig å skaffe seg sosialt liv som voksen i Norge. Noen av kommuners skattepenge burde gå til å skape et enklere og mer inkluderende sosialt liv. Ikke bare for noen få menneskegrupper som har noe til felles, men også til de som lettere faller utenfor og ikke har noen. 

Når det er sagt, for meg er det viktigste om partne forstår meg og er på samme bølgelengde. Han kan bo alene ute i skogen uten strøm og internett om han vil om han er på bølgelengde med meg. Det viktigste for meg hos partner er at vi er to av samme skinn. Alt annet kan jeg skaffe meg selv

Anonymkode: 2b30f...950

Du snakker så imot deg her at jeg blir helt matt. Kan skaffe seg et sosialt liv, men kan bo i skogen, samme bølgelengde? Jeg skjønner ikke bæret.

[AnonymBruker]

Dersom man bor i kollektiv er det i mine øyne mye påtvunget sosialt bare der. Du er jo - i motsetning til de som bor alene - indirekte sosial hele tiden.

Jeg har bodd med en romvenninne i flere runder, og helt ærlig synes jeg det er veldig slitsomt. Jeg er rundt folk hele tiden på jobb (åpent kontorlandskap), og kommer sliten hjem kl. 17 og det er også noen der. Da vil jeg helst lukke døren og se på en serie.

Nå bor jeg alene, og er mer i en situasjon der jeg merker at jeg har "bruk for" og kapasitet til venner. Jeg anstrenger meg mer for å legge planer for å treffe en venninne for et glass vin, rett og slett fordi jeg er alene på fritiden ellers.

Anonymkode: 9604e...0bb

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Nei, ikke bruke skattepengene på å sosialisere vanlig fungerende folk. Det finnes masse grupper og hobbier man kan melde seg på hvis man vil sosialiseres/aktiviseres.

Anonymkode: ed2fa...9b6

Sosialt liv er et av de mest grunnleggende behov og nødvendigheter et menneske kan ha. Se på skoleskyterne i USA, ingen av dem har et stort og støttende sosialt nettverk, de har havnet utenfor. Og hvilke hobbygrupper skulle de blitt med i, mener du? klatring eller strikking? Det finnes ikke veldig mange aktiviteter og klubber man kan bli med i, det er noe av problemet. De som sliter mest har minst til felles med andre og har ingen hobbyer eller aktiviteter de deler med andre. Disse burde ha et tilbud der de er velkomne, et tilbud der alle er velkomne om de sliter litt, føler seg utenfor, føler seg usikre osv. Mennesker som har mistet selvtillit eller evne til å være sosiale. Kanskje har de vært isolert fordi de har hatt kontrollerende foreldre. Kanskje har de havnet utenfor fordi de er rare eller fordi de er deprimerte og orker ikke sosial kontakt. Uansett, vi trenger sterkere fokus på lokale sosiale nettverk som plukker opp også de som sliter mest og har problemer med å komme seg inn i et normalt samfunn. Det kommer oss alle til gode

 

Anonymkode: 2b30f...950

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Arcturus said:

Da har han masse tid til deg da. Win win. 

Jeg skjønner at mange, særlig unge jenter, ønsker seg en sosialt kul statuspartner. Iallefall noen som kan gi en et rikere sosialt liv selv. Høres det kjent ut? Et forhold er derimot noe annet enn ens venner. Det er helt supert om man kan treffes med alle vennene på slep, men ofte blir det et evig mas mellom vennegjenger. Det kan faktisk være ganske fint å ha en kjæreste med noe mindre nettverk noen ganger. 

Hva om man har en sosial sirkel der man liker menneskene involvert, samtidig som man liker egen partner som også ens sosiale sirkel liker !? 

Anonymkode: 2b30f...950

[AnonymBruker]

Syns helt ærlig at han virker som en sunn og realistisk sjel som fokuserer på det som er viktig. Han er der han er nå midlertidig og vedilkeholder heller vennskap der han tenker å tilbringe livet. 

Vi hjernevaskes hele tiden om at idealet er å ha en haug overfladiske relasjoner for da er man sosial og det er flott og "normalt". Men det fins ikke noe som helst normalt med å hamstre mennesker som egentlig ville gitt en lang faen om en én dag ble syk eller lå for døden.

De som bryr seg i det lange løp er nær familie, kjæreste, barn og kanskje de nærmeste vennene. Han dater deg fordi du kan bli en viktig person. Klokere prioritering det, en å surre rundt for å skaffe seg nye venner som gjerne blir midlertidig siden folk har en tendens til å leve etter "ute av øye, ute av sinn".

Anonymkode: f4892...6a8

[AnonymBruker]

Hva er det egentlig du forventer? Han har bodd i byen i et halvt år, han jobber, trener, dater, sosialiserer med de han bor i kollektiv med, har venner (og sikkert familie) på hjemstedet ... Synes han virker helt normal, døgnet har bare 24 timer. Og som voksen innflytter har jeg erfart at det ikke er lett å få gode venner i voksen alder. Spesielt hvis du er den eneste i din livssituasjon på jobben/ utdanningsstedet. Ikke noe problem å finne ting å gjøre, har klart å bli kjent med folk også, men det tar  faktisk tid å danne og opprettholde vennskap som voksen.

Anonymkode: 632cf...783

[AnonymBruker]

Ja det kunne jeg, jeg syns egentlig det er en fordel. Heller en "uten noe liv" enn en som skal være en over-alt mann.
Jeg vil jo at jeg skal bli livet til den jeg er sammen med, men såklart med begrensinger, han kan ikke forvente at vi prater sammen hele dagen eller er oppå hverandre hver dag, men en som trives i eget selskap og ikke har så mye annet å gjøre er helt fint for meg

Anonymkode: 9466f...8e9

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ikke bruke skattepengene på å sosialisere vanlig fungerende folk. Det finnes masse grupper og hobbier man kan melde seg på hvis man vil sosialiseres/aktiviseres.

Anonymkode: ed2fa...9b6

Men det er bare sånne overflatiske forhold. Den ordentlige tilhørigheten finner man bare med noen få og sjeldent i sånne hobby grupper osv.

Anonymkode: 249d9...fd4

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det tar tid å finne seg til rette på nytt bosted. Flyttet selv alene til et sted jeg ikke kjente noen, og det tok faktisk et par år før det begynte å løsne skikkelig. Nå kan jeg knappest gå ut av døra uten å møte noen jeg kjenner (mindre by), jeg er med i flere organisasjoner, har program nesten hver dag, og har stor omgangskrets. Men det tok tid, og det var ensomt i starten. Folk er gjerne hyggelige, men de har nok med sitt - det tar tid å bli kjent. Da jeg hadde bodd her i et halvt år hadde ikke jeg "noe liv" heller, men så løsnet det. 

Også er jo folk ulike også. Noen mennesker liker å være sosiale eller ha travelt program, mens andre trives best alene og trives godt hjemme. Synes ikke det TS beskriver høres alarmerende ut. 

Anonymkode: 1b5b5...951

[Elaine Marley]

Han har ikke bodd der så lenge. 6 måneder er ikke mye og spesielt om han er av den sjenerte eller reserverte typen.

Jeg er veldig sjenert og ikke så god på det sosiale, og det tok over ett år før jeg fikk et nettverk her jeg bor.

Det som er viktigere for meg er at han ønsker å finne på ting og komme seg ut. Ikke hver dag, men en mann som bare sitter hjemme og gamer og aldri ønsker å komme seg ut er uinteressant.

Men han trenger ikke å være noe overdrevet sosial for min del. Det er jeg ikke selv heller.

[AnonymBruker]

Jeg kunne nok ikke vært sammen med noen som ikke har noe liv, for jeg har ikke et selv. Derfor har jeg store planer om å free loade på min fremtidige kjærestes liv  Det er utrolig vanskelig å skaffe seg nettverk i en ny by hvis man ikke virkelig går inn for det eller er med på f.eks et fotballag. Hvis du har et godt nettverk kan han vel bli en del av det?

Anonymkode: 8ade6...c73

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Sosialt liv er et av de mest grunnleggende behov og nødvendigheter et menneske kan ha. Se på skoleskyterne i USA, ingen av dem har et stort og støttende sosialt nettverk, de har havnet utenfor. Og hvilke hobbygrupper skulle de blitt med i, mener du? klatring eller strikking? Det finnes ikke veldig mange aktiviteter og klubber man kan bli med i, det er noe av problemet. De som sliter mest har minst til felles med andre og har ingen hobbyer eller aktiviteter de deler med andre. Disse burde ha et tilbud der de er velkomne, et tilbud der alle er velkomne om de sliter litt, føler seg utenfor, føler seg usikre osv. Mennesker som har mistet selvtillit eller evne til å være sosiale. Kanskje har de vært isolert fordi de har hatt kontrollerende foreldre. Kanskje har de havnet utenfor fordi de er rare eller fordi de er deprimerte og orker ikke sosial kontakt. Uansett, vi trenger sterkere fokus på lokale sosiale nettverk som plukker opp også de som sliter mest og har problemer med å komme seg inn i et normalt samfunn. Det kommer oss alle til gode

Anonymkode: 2b30f...950

Selv om jeg ikke ville benyttet meg av et slikt tilbud selv, må jeg si at det høres både fornuftig og fint ut,

Har forøvrig bodd i samme by i over førti år, men har ingen venner her, så jeg synes ikke fyren TS beskriver høres ut som noe problemtilfelle, for å si det mildt.

Anonymkode: 061b7...37d

[AnonymBruker]

På 17.2.2018 den 0.02, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært på et par dates med en fyr som flyttet til byen vi bor i for litt over et halvt år siden. Han kjenner ingen her, utenom kollegaene sine. På fritiden gjør han som de fleste å trener litt, ser på serier etc. Men jeg synes det virker litt stusselig at han ikke har noen venner i byen her. Han har venner som bor i en annen by som han spiller med og sånn da. Jeg spurte han litt forsiktig om det ikke var litt ensomt, men han sa at det gikk greit. Han klarte seg og han hadde flyttet hit for å bygge seg opp erfaring innen jobben sin og hadde planer om å flytte tilbake til hjemtraktene etter noen år.

Jeg forstår at de fleste utenom jobb ikke har så mange spennende fritidsinteresser, jeg har heller ikke det. Det blir mye tid hjemme bare for å slappe av og lade opp, men synes det virker litt einstøing-aktig å være helt uten venner i en by. Han bor jo i kollektiv da, så han har jo forsåvidt sosial omgang der på fritiden.

Noen her som har vært borti noe liknende før?

Anonymkode: 08b51...e68

Her er et par spørsmål som kanskje vil gjøre det enklere å oppklare litt!

- Hvordan møttes dere? På Tinder? På jobb? På byen? Gjennom felles venner?

- Er du fra denne byen, eller er du også fra hjembyen hans? Er du forberedt på å "bli med tilbake" hvis han anser dette stedet som midlertidig? Bor han langt hjemmefra? (For eksempel om det er 1-2 timer eller på andre siden av landet..)

- Hva slags jobb er det/hvilken sektor? Det er stor forskjell på en 8-16jobb og en turnusjobb for eksempel. Er det sikkert at han har muligheten til å flytte tilbake? 

- Er han mye på hjemtraktene?

- Hvor mange bor han med i kollektivet? Er det én person eller "fullt hus"? 

- Hvor gammel er han?

- Kan det hende han er "mer sosial enn du vet"? Har du møtt vennene hans fra hjemtraktene? 

Anonymkode: c5d15...16f