AnonymBruker Skrevet 16. februar 2018 #1 Skrevet 16. februar 2018 Hei! Av bekymring for min venninne velger jeg å opprette denne tråden for å få råd eller forslag.. Min venninne er 28 år med mann og fast jobb. Hun er svært tynn (174cm høy og 53 kg) og løper nesten hver dag etter jobb. Hver gang vi møtes er hun alltid mett eller alltid spist, som hun sier. Hun er irritabel og konstant frysen.. Når jeg prøver å snakke om kropp og vekt osv. blir hun helt stille, så det er vanskelig å ta opp dette med hun. Grunnen til at jeg tror dette er at jeg selv har hatt spiseforstyrrelse, og kjenner meg veldig igjen i hennes væremåte.. Er det noen som har erfaring med dette? Anonymkode: d251e...01d
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2018 #3 Skrevet 16. februar 2018 Mennesker med psykiske problemer liker sjeldent at andre blander seg. De tenker ofte at de har kontroll og at de gjør det riktige. Hva skal man si til det? Hvordan trenge gjennom? Anonymkode: 4d5e3...f61
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2018 #4 Skrevet 16. februar 2018 Hva med å prøve å appellere til fornuften hennes mer indirekte? Hvis de ikke har barn enda, er dette noe som kan sette en stopper for barn og familieliv og påvirke fremtiden til mannen hennes også. Anonymkode: ac5e0...4a8
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2018 #5 Skrevet 17. februar 2018 Jeg skjønner at du er bekymret og opprådd. Hva om du kontakter https://nettros.no/ for å få råd fra noen med kompetanse? Anonymkode: adacb...0a4
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2018 #6 Skrevet 17. februar 2018 Spørs litt på personligheten hennes og hvilke behov hun har men det å vise at du bryr deg om henne og er bekymret er et steg. Hvis hun ikke mener eller vil innrømme at hun har et problem så kommer du ikke langt. Jenter med anoreksi har ofte en vilje og stahet av stål og det vil nok være vanskelig å nå inn uansett hva du gjør eller sier. Det å sulte seg eller gå på lite mat i løpet av en dag over lang tid er veldig slitsomt og krever veldig mye viljestyrke så det er kanskje ikke så rart hun er litt irritert. Kan dere ta kaffe tepauser med en liten kjeks for eksempel? Gjøre det til et rituale? Det kan være en start. Anonymkode: 8d797...8ff
Lill3My Skrevet 17. februar 2018 #7 Skrevet 17. februar 2018 Tror det beste du kan gjøre er å si at du er der for henne når/hvis hun trenger deg og at dere ikke må snakke om det, men at dere KAN hvis hun vil. Bare ikke prøv å være en behandler. Hun trenger en venn, ikke en som overvaker og passer. Si gjerne st du er bekymret om g forklar hvprfor men ikke la det bli et evig tema dere stadig snakker om. Sannsynligvis trengrr hun DEG og vennskapet deres som et fristed hvor anoreksi ikke er temaet hele tiden. Sannsynligvis er dette med mat og trening allerede et mye diskutert tema hjemme og hun vil neppe ha "" mas" fra alle kanter
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2018 #8 Skrevet 17. februar 2018 Tusen takk for alle svar! -Ts Anonymkode: d251e...01d
AnonymBruker Skrevet 17. februar 2018 #9 Skrevet 17. februar 2018 Siden du selv har hatt det, hvordan skulle du ønske at folk gikk frem for deg? Anonymkode: b53e5...449
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2018 #10 Skrevet 19. februar 2018 På 17.2.2018 den 16.37, AnonymBruker skrev: Siden du selv har hatt det, hvordan skulle du ønske at folk gikk frem for deg? Anonymkode: b53e5...449 Vi er veldig ulike... Hun blir veldig fort irritabel og tar seg nær av alt.. -TS Anonymkode: d251e...01d
AnonymBruker Skrevet 19. februar 2018 #11 Skrevet 19. februar 2018 Jeg er litt yngre enn deg, men har selv vært innom spiseforstyrrelse... Jeg ville at folk skulle legge merke til meg, og bry seg om meg. Samtidig som jeg ikke ville at noen skulle nevne mat. Jeg ble fly forbanna og sur når den ene venninna mi nevnte at at jeg ikke spiste noe særlig og det at hun spurte masse spørsmål om hvorfor jeg ikke spiste... Jeg følte meg så bra, men samtidig så dårlig. Det var endelig noe jeg hadde kontroll over, føltes ut som skikkelig mestringsfølelse. Jeg så på syltynne jenter på Instagram, og tenkte at jeg ville se akkurat lik ut(selv om de bare hadde skjelett igjen). Heldigvis merket jeg av meg selv til slutt, hvor galt det var og jeg klarte å stoppe av meg selv. Dette med spiseforstyrrelse er et veldig vanskelig tema... Ikke still henne spørsmål om hvorfor hun ikke spiser, eller at du aldri ser henne spise! Da kan det være at hun trekker seg unna deg, og da blir det vanskeligere å hjelpe. Jeg ville ringt henne og spurt henne om hun vil bli med ut på byen og spise, eller invitert hun på middag. Sier hun at det ikke passer, så kan du jo bare spørre henne hvilken dag det passer. Anonymkode: 23752...886
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå