Eneste i gjengen med barn, føler meg utenfor

[AnonymBruker]

Har dere noen gang følt dere utenfor etter dere fikk barn? 

Jeg mener, jeg har valgt dette livet selv og elsker barnet mitt over alt. Jeg er forresten den første blant mine nærmeste venner som har fått barn. Babytiden har vært veldig "altoppslukende" for meg og jeg har kanskje ikke vært den beste til å ta kontakt hele tiden.. i tillegg studerer/jobber mine venner.

likevel kan jeg noen gang føle meg utenfor når jeg ser de finne på ting og jeg ikke har blitt bedt. Har lyst til å være med men samtidig er jeg ikke helt klar for å være mye borte fra barnet mitt enda.. jeg vet egentlig ikke jeg hva jeg vil med dette innlegget, bare lufte tankene og kanskje noen føler på det samme? 

Anonymkode: eed03...ea9

[AnonymBruker]

Det er bare å tenke positivt 

Anonymkode: c0e6f...970

[AnonymBruker]

Det går seg nok til  

Den første tiden er jo utrolig altoppslukende, men jeg merket iallfall selv at etter en stund fikk jeg mer og mer behov for å finne på andre ting samt snakke om annet enn baby/barn   

Men det er jo synd om vennene dine ikke ber deg på ting fordi du har fått barn. Det beste er vel å kommunisere til dem hva du føler om det er noe som plager deg! 

Anonymkode: 9e45a...76c

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har dere noen gang følt dere utenfor etter dere fikk barn? 

Jeg mener, jeg har valgt dette livet selv og elsker barnet mitt over alt. Jeg er forresten den første blant mine nærmeste venner som har fått barn. Babytiden har vært veldig "altoppslukende" for meg og jeg har kanskje ikke vært den beste til å ta kontakt hele tiden.. i tillegg studerer/jobber mine venner.

likevel kan jeg noen gang føle meg utenfor når jeg ser de finne på ting og jeg ikke har blitt bedt. Har lyst til å være med men samtidig er jeg ikke helt klar for å være mye borte fra barnet mitt enda.. jeg vet egentlig ikke jeg hva jeg vil med dette innlegget, bare lufte tankene og kanskje noen føler på det samme? 

Anonymkode: eed03...ea9

Jeg har vært den eneste i vennegjengen uten barn veldig lenge. Jeg tror derfor jeg kan si at jeg mistenker at venninnene dine nok mistenker at du ikke er like interessert i kontakt som det du gir utrykk for her. Jeg tror derfor det er veldig opp til deg å ta kontakt nå. Selv om man ikke har barn forstår man at tid med småbarn er altoppslukende. Man vil liksom ikke forstyrre. 

Sett av tid. Ring jentene og be de over på kaffe mens pappa triller tur f. Eks. 

Og ikke snakk bare om mammarollen. Spør hva som skjer i livet demmes og vis interesse. 

De vet at det går i faser og lammende savner de deg like mye 😊

Anonymkode: 230b8...788

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare å tenke positivt 

Anonymkode: c0e6f...970

Du jobber som sjefsinspirator? 

 

😄😄😄😄😄😄😄

Anonymkode: bbd77...c1e

[Gjest Skogrose]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare å tenke positivt 

Anonymkode: c0e6f...970

Det er ikke så enkelt i en del tilfeller...

Kjenner meg godt igjen TS. Det er en kjip situasjon, men det BLIR bedre. Hvis ikke så er ikke vennene gode nok. Kan du ta invitasjon til litt kortere treff iblant? Så får du vist at du veldig gjerne vil være med når du kan 😊