Om penger og å være lei.

[Gjest Moneypenny]

Samboeren min har i en periode rotet det litt til for seg selv økonomisk. Han betalte ikke et lån slik han skulle. Det er nå ordnet opp i, men fordi han måtte betale store avdrag på det i en periode hadde vi knapt med penger til andre ting.

Jeg har vært fryktelig sint på grunn av dette og det har utløst mange krangler. At han hadde vært arbeidsløs i en lengre periode hjalp heller ikke til på stemningen hjemme.

Nå er vi på vei ovenpå igjen (vi er begge i full jobb og har ikke noe uoppgjort økonomisk). Men økonomisk sans har han ikke. Initiativ til sparing, budsjettering, kjøp av forsikringer, kjøp av møbler eller liknende blir nesten utelukkende tatt av meg. Og tankene rundt hvordan det faktisk har vært og hvordan det kunne ha vært svirrer i hodet mitt. "Litt mer økonomisk styring og vi kunne hatt det mye bedre nå", går igjen. Det nytter jo ikke å gråte over spilt melk og jeg må tvinge meg selv til å se fremover.

Uansett: Jeg er fryktelig, fryktelig lei av penger/ikke ha nok penger/tenke på penger hele tiden. Finnes det kurs i økonomi for samboere? Noen som har andre tips til hvordan ta fatt i dette?

[Ciara]

Hva forsvarer han seg med når du konfronterer ham? Ser han ikke poenget i forsikringer, sparing og møbler? Han høres veldig umoden ut.

[Gjest Anonymous]

Kansje du kan ta over hele styringa og gi han lommepenger? Jeg har minst en kamerat som ville ha svært godt av å bli satt under administrasjon

[Gjest Moneypenny]

Hva forsvarer han seg med når du konfronterer ham? Ser han ikke poenget i forsikringer' date=' sparing og møbler? Han høres veldig umoden ut.[/quote']

Klart han ser poenget med slike ting. Men han tar ikke initiativ til å få orden i det. Og ja, jeg er enig med deg: På disse feltene er han forferdelig umoden. Det irriterer meg veldig.

Når jeg tar dette opp med han får jeg ulike reaksjoner. På den tiden han var arbeidsløs og selvbildet hans var dårlig, var jeg altfor pengesentrert etter hans mening. Han mente at man skal sette mer pris på og være mer opptatt av andre ting enn penger her i livet (som om det var det eneste som var viktig for meg). Dette har endret seg til litt mer saklige uttalelser som ikke analyserer meg som person, men konkret går på økonomi. Han er enig i alt jeg sier vedrørende økonomi nå, men jeg må tenke for to. Det er mye ansvar for meg alene og jeg er lei av det.

[Gjest Anonymous]

Kansje du kan ta over hele styringa og gi han lommepenger? Jeg har minst en kamerat som ville ha svært godt av å bli satt under administrasjon

Gud forby. Jeg vil ha en mann, ikke barn.

[Gjest Anonymous]

Du bør for ordnet dere en felleskonto hvor han trekkes automatisk til. Si det er til felles sparing for ferie o.lign.

[Vibs]

Dere må snakke sammen og du må kreve at han tar mer ansvar. Kommer han med forslag til endring i deres økonomiske vaner, så la han høre hvor bra det er! Det vil kanskje oppmuntre han enda mer til å engasjere seg i pengespørsmål.

I nettbanken min har jeg full oversikt over mine utgifter og inntekter og kan sette opp budsjett for etpar år fremover om jeg vil det. Kunne en slik budsjettoversikt vært noe for han å prøve?

[Gjest Anonymous]

Jeg er en smule mer økonomisk enn min kjære. Dette har vi løst på følgende måte:

- Vi har en konto for felles regninger og en "matkonto" med hvert vårt kort. Til disse kontoene trekkes det måndlig fra begges lønn. Skal vi kjøpe noe stort/dyrt trekker vi litt mer til regningskontoen begge to.

Det som er igjen på hver vår lønnskonto brukes til private regninger og hva den enkelte ellers måtte vase vekk pengene på.

Dette er en løsning vi begge er fornøyd med: Jeg har sikkerhet for at alt som skal betales blir betalt både av fellesregninger og egne regninger. Han kan gjør med sine penger (det som er igjen på hans lønnskonto) som han vil, uten at jeg legger meg opp i det.

I morgen skal vi gå gjennom kontoene på nytt (gjør det hvert nytt år). Tar en liten time hvor vi setter opp alt fra avis, studielån, mat, ferie og regner ut hva dette blir pr mnd. Så setter vi opp hva som skal på fellesen og ser hvor mye som skal trekkes fra hver pr mnd.

Vi stortrives med denne ordningen - mye bedre for begge parter!

[Gjest Anonymous]

Sørg for å sette opp samboerkontrakt og ta vare på alle kvitteringer. Dersom du har kjøpt alle møblene regner jeg med at du vil ha dem med deg dersom dere flytter fra hverandre?

[Gjest Gjesta]

Skjønner godt hva du mener..Jeg hadde aldri giddet det der..Han må være voksen nok til å styre sin egen økonomi. Jeg vil være kjæreste, ikke mamma!!!!1 :evil:

[Gjest Moneypenny]

Takk for forståelse og hjelp så langt.

Er det noen som har hatt en like "håpløs" fyr som jeg har - og klart å forbedre hans økonomiske sans? Er det helt umulig?

Jeg trenger så mange tips jeg kan få til hvordan få orden på dette.

Moneypenny

[Gjest gjest...]

Dere kan avtale et møte med en konsulent i banken og få profesjonelle råd til økonomistyring. Men det krever selvsagt at du får gubben med på det da...

Du kan evt bare ringe og avtale et møte og fortelle gubben at nå har du avtalt et møte, og der skal han være med.

Lykke til uansett!

[Gjest Anonymous]

Jeg er mann, og jeg har en kone som er veldig flink økonimisk. Men det er jeg og - og hun ønsker at jeg skal ordne opp i absolutt alt, noe jeg gjør med glede. Og det vil si sørge for at regninger og lån blir betalt, forsikringene er i orden og at vi har penger til mat etc.

Vi har gjort det slik at jeg via nettbanken har tilgang på alle konti, og via nettet flytter jeg penger hit og dit til beste for familien. Men jeg gjør det aldri uten å rådføre meg med henne slik at hun ikke skal føle seg overkjørt.

Om hun trenger noe til seg selv (frisør, klær etc) spør hun åssn vi ligger an, og om hun kan bruke slik og sånn eller må vente.

Vi har tidvis stram økonomi, og da har det vært nødvendig med sterk styring for å klare oss til neste lønning. Men det fungerer for oss.

[Gjest porselen]

Vel, hjemme hos oss er det nok jeg som har best styring på økonomien, og har oversikt over hvilke regninger som kommer når og planlegger andre innkjøp eller dyre tannlegetimer deretter. Jeg vet hele tiden hvor mye jeg har igjen på konto, mens min mann kun sjekker saldo en gang i blant og får seg mang en overraskelse.

Vi har hver vår konto og det kommer vi også til å fortsette med, vi deler på regningene og innkjøp av møbler osv. Det er jeg som klarer å spare til tross for at jeg legger ut mere til mat og andre ting til hus og barn...

En evig diskusjon, men det er ikke jeg som diskuterer hans pengeforbruk men han som diskuterer min........ ulogisk egentlig siden det er jeg som har klart å spare opp til ferier o.l. Men ellers er han ikke så verst.......