Begrense egne barns omgang med enkelte venner?

[AnonymBruker]

Jeg har en 2. klassing som er sosial og utadvendt, og har mange venner. Vi har ofte vennene hennes på besøk, eller med på turer og aktiviteter. Det er vanlige barn med positive sider og litt mer slitsomme sider, akkurat som jenta vår. Men stort sett går det fint, og er mer koselig enn slitsomt.

Men én av venninnene sliter jeg med. Hun er frekk og ufin mot oss voksne nesten hele tiden, og oppfører seg mer som en ufordragelig ungdom midt i det værste tenåringsopprøret.

Når hun får mat, lukter eller smaker hun såvidt på maten før hun høyt og tydelig sier «Æsj, jeg liker ikke sånn mat». Det er snakk om vanlig mat som alle de andre vennene spiser mer eller mindre normale porsjoner av. Har de på musikk litt høyt og får beskjed om å dempe litt, løper hun bort og skrur musikken høyere mens hun skjærer grimaser til oss voksne. Hun har gjentatte ganger sneket seg inn på meg mens jeg har holdt på å lage mat, og driver med varme gryter og skarpe kniver, for å kile eller skremme meg, selv etter at jeg klart har sagt ifra at det ikke er greit. Hun har vært med til oss og videre til trening, hvor hun har nektet plent å gå til bilen når det er på tide å dra. Jeg har faktisk vært nødt til å fysisk dra henne inn i bilen! Det er ikke sånn at hun er sint eller lei seg eller slikt, hun bare sier «jeg gidder ikke» når hun får en beskjed. Uttalelsen «du bestemmer ikke over meg» brukes flittig. Jenta vår blir selv irritert og oppgitt over venninna si i disse situasjonene, uten at det hjelper nevneverdig.

Jeg har nevnt flere av situasjonene for moren til denne jenta. Hun bare ler og ruster på hodet, og svarer noe sånt som at hun vet at datteren kan være litt krevende noen ganger. Vel, datteren hennes er frekkere og mer ufin mot oss voksne enn noen av de andre vennene til jenta vår, ja mer enn jenta vår selv faktisk er mot oss annet enn noen ytterst få ganger når hun er skikkelig sint og opprørt over noe.

Resultatet er at jeg så langt som mulig unngår å invitere denne henta hjem til oss eller med på ting. Obligatoriske ting som bursdag og vennegrupper blir hun selvfølgelig invitert til, men mer orker jeg ikke. Samtidig får jeg litt dårlig samvittighet for at andre venner inviteres mye oftere.

Hva ville dere gjort? 

(for ordens skyld har jeg ikke bedt datteren min om å ikke leke med denne jenta på skolen, og har heller ikke noe i mot det, men har begrenset hvor mye de er sammen på fritiden)

Anonymkode: d4509...514

[AnonymBruker]

Ta et møte alle 4. Forklar jenten hvordan man oppfører seg. Kan være hun ikke vet det. Ikke alle foreldre lærer barna sine høflighet. 

Anonymkode: 11b6d...e81

[AnonymBruker]

Ikke legg deg for mye opp i det, utover å sette egne regler i eget hjem. Ditt ansvar er å gi din datter en god og trygg oppdragelse, med riktige verdier. Du har forsøkt å ta det opp med moren, uten å komme gjennom. 

Selv vokste jeg opp i det jeg må kalle en ressurssterk familie, og ikke minst med foreldre som var opptatt av å lære meg god oppførsel og normal høflighet i situasjonene du beskriver. Mine foreldre la seg aldri opp i hvem jeg var samme med. For de stolte på meg, og hvordan de oppdro meg. Så jeg var hjemme hos de som bodde i trygdeleilighet og lekte på møkkete soverom, jeg fikk erfare at hun (som jeg i ettertid har fått vite) hadde ADHD egentlig var en helt fantastisk person, selv om hun viste en del av atferden du beskriver over, og erfarte samtidig at jeg ikke kunne stole fullt ut på henne. 

En 2.klassing er ikke slem av natur. Det er enten lært atferd, eller sykdom. Ingen av delene blir bedre av at hun blir isolert. Jeg ser at dette er krevende for deg, det er tungt å ha henne hjemme hos deg. Men som voksen mener jeg du har et ansvar, og klarer å trekke pusten dypt og si fra rolig en gang til. 

Anonymkode: ac80a...e65

[AnonymBruker]

Hvis mor ikke kan forklare jenta hvordan en bør oppføre seg så forklar henne hva du krever og forventer av oppførsel hvis hun vil komme. Og forklar at når hun ikke oppfører seg så fører det til at hun ikke blir  ofte invitert.

Herregud, hun er ca åtte år.. er virkelig på tide å fortelle henne hvor landet ligger.

Anonymkode: 153d4...0a1

[AnonymBruker]

Jeg synes det blir feil å slutte med/begrense innbydelser uten en forklaring.

Pleier foreldrene å hente jenta? I så fall ville jeg invitert den som kom inn neste gang hun har vært hos dere og det har vært en eller flere episoder. Så hadde jeg fortalt hva som hadde skjedd mens både barnet og forelderen hørte på. Videre hadde jeg sagt at fremover så vil jeg ikke ha mer sånn oppførsel i mitt hus, og at hvis jenta ville fortsette å komme på besøk måtte hun begynne å høre etter når jeg snakket til henne. Jeg hadde passet på å også nevne ting jeg syntes var bra ved jenta, og hadde sagt at når hun hører etter synes jeg det er veldig koselig å ha henne på besøk. 

Så hadde jeg ikke drøyet lenge med å invitere neste gang. Ved første tegn til at hun ikke hørte ville jeg minnet henne på samtalen. Hvis det ikke hjalp hadde jeg avbrutt besøket, enten ved å kjøre/følge hjem, eller ved å ringe foreldrene å be dem hente. Så hadde jeg sagt at vi kan prøve igjen en annen gang, og heller ikke denne gangen drøyet for lenge med en ny invitasjon. 

Selv om jeg egentlig ikke har noe med hvordan de velger å oppdra datteren sin, så mener jeg likevel at jeg, når jeg inviterer barn inn i mitt hus, har ansvar for å være en trygg voksenperson med tydelige grenser. Jeg tenker at det er ekstra viktig for barn som ikke møter grenser hjemme, at de møter tydelige voksne andre steder. Samtidig er det også viktig for mine barn å se at jeg ikke lar vennene deres kjøre over meg. 

I det overstående forutsetter jeg at jenta ikke har noen diagnoser som gjør at hun har problemer med å kontrollere adferden. Hvis hun har det ville jeg bdt foreldrene om veiledning i hvordan det er best å møte henne, og hun kunne fått mer slakk enn andre barn på besøk.

Anonymkode: 35590...6f0

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke legg deg for mye opp i det, utover å sette egne regler i eget hjem. Ditt ansvar er å gi din datter en god og trygg oppdragelse, med riktige verdier. Du har forsøkt å ta det opp med moren, uten å komme gjennom. 

Selv vokste jeg opp i det jeg må kalle en ressurssterk familie, og ikke minst med foreldre som var opptatt av å lære meg god oppførsel og normal høflighet i situasjonene du beskriver. Mine foreldre la seg aldri opp i hvem jeg var samme med. For de stolte på meg, og hvordan de oppdro meg. Så jeg var hjemme hos de som bodde i trygdeleilighet og lekte på møkkete soverom, jeg fikk erfare at hun (som jeg i ettertid har fått vite) hadde ADHD egentlig var en helt fantastisk person, selv om hun viste en del av atferden du beskriver over, og erfarte samtidig at jeg ikke kunne stole fullt ut på henne. 

En 2.klassing er ikke slem av natur. Det er enten lært atferd, eller sykdom. Ingen av delene blir bedre av at hun blir isolert. Jeg ser at dette er krevende for deg, det er tungt å ha henne hjemme hos deg. Men som voksen mener jeg du har et ansvar, og klarer å trekke pusten dypt og si fra rolig en gang til. 

Anonymkode: ac80a...e65

Jenta har ingen diagnoser (som jeg kjenner til), så det virker mer som resultat av foreldre som er veldig ettergivende og ikke setter noen grenser. Jenta isoleres ikke. Som jeg skriver over, så har jeg ikke pålagt jenta mi å ikke leke med henne. Hun inviteres når det er normalt at alle jentene eller en bestemt gruppe inviteres. 

Jeg skal nok prøve på å invitere henne igjen, og være ekstra tydelig på reglene i vår familie. Samtidig er det slitsomt å måtte oppdra andre sine barn etter full dag på jobb, og jeg gruer meg før hun skal komme på besøk. I starten var jeg litt redd for negativ påvirkning på datteren min, men jeg ser at jenta mi har god nok «bagasje» med seg til å ikke bli påvirket så negativt. Så det handler mest om hva vi voksne egentlig orker på en vanlig ettermiddag. Men skal gi henne en sjanse til etterhvert..

Anonymkode: d4509...514

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis mor ikke kan forklare jenta hvordan en bør oppføre seg så forklar henne hva du krever og forventer av oppførsel hvis hun vil komme. Og forklar at når hun ikke oppfører seg så fører det til at hun ikke blir  ofte invitert.

Herregud, hun er ca åtte år.. er virkelig på tide å fortelle henne hvor landet ligger.

Anonymkode: 153d4...0a1

JEG setter klare grenser når vi er hjemme hos oss, men virker ikke som hun er vant med grenser hjemmefra, og hun overser glatt alle beskjeder. Jeg blir helt matt! Men skal prøve å invitere igjen en dag jeg orker, og være så tydelig jeg kan. Er jo håp...

Anonymkode: d4509...514

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det blir feil å slutte med/begrense innbydelser uten en forklaring.

Pleier foreldrene å hente jenta? I så fall ville jeg invitert den som kom inn neste gang hun har vært hos dere og det har vært en eller flere episoder. Så hadde jeg fortalt hva som hadde skjedd mens både barnet og forelderen hørte på. Videre hadde jeg sagt at fremover så vil jeg ikke ha mer sånn oppførsel i mitt hus, og at hvis jenta ville fortsette å komme på besøk måtte hun begynne å høre etter når jeg snakket til henne. Jeg hadde passet på å også nevne ting jeg syntes var bra ved jenta, og hadde sagt at når hun hører etter synes jeg det er veldig koselig å ha henne på besøk. 

Så hadde jeg ikke drøyet lenge med å invitere neste gang. Ved første tegn til at hun ikke hørte ville jeg minnet henne på samtalen. Hvis det ikke hjalp hadde jeg avbrutt besøket, enten ved å kjøre/følge hjem, eller ved å ringe foreldrene å be dem hente. Så hadde jeg sagt at vi kan prøve igjen en annen gang, og heller ikke denne gangen drøyet for lenge med en ny invitasjon. 

Selv om jeg egentlig ikke har noe med hvordan de velger å oppdra datteren sin, så mener jeg likevel at jeg, når jeg inviterer barn inn i mitt hus, har ansvar for å være en trygg voksenperson med tydelige grenser. Jeg tenker at det er ekstra viktig for barn som ikke møter grenser hjemme, at de møter tydelige voksne andre steder. Samtidig er det også viktig for mine barn å se at jeg ikke lar vennene deres kjøre over meg. 

I det overstående forutsetter jeg at jenta ikke har noen diagnoser som gjør at hun har problemer med å kontrollere adferden. Hvis hun har det ville jeg bdt foreldrene om veiledning i hvordan det er best å møte henne, og hun kunne fått mer slakk enn andre barn på besøk.

Anonymkode: 35590...6f0

Ingen diagnoser, så langt vi vet. 

Jeg setter klare grenser hjemme, og jenta får ikke overkjøre meg. Jeg gir henne beskjed om at «det er ikke greit å gjøre sånn», «her hjemme gjør vi ikke sånn», «hos oss gjør vi sånn» osv. Men det er fryktelig slitsomt å oppdra andres barn, særlig etter en full dag på jobb.

Jeg har tatt opp situasjoner med moren, men som sagt tar hun det ikke noe alvorlig i det hele tatt. Jeg mistenker at hele problemet ligger der. 

Jeg tenker at vi kan invitere henne igjen, og det «regimet» du beskriver kan godt hende at virker. Men da vil jo plutselig det gå på bekostning av besøk av andre venner! Jeg vil tippe at vi må ha flere tette besøk + klare å få litt forståelse fra moren hennes om vi i det hele tatt skal komme noen vei. Med massevis av andre venninner og kamerater hun også vil ha på besøk, så går det ikke helt opp. Men takk for innspill, skal tenke på det. 

Anonymkode: d4509...514

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jenta har ingen diagnoser (som jeg kjenner til), så det virker mer som resultat av foreldre som er veldig ettergivende og ikke setter noen grenser. Jenta isoleres ikke. Som jeg skriver over, så har jeg ikke pålagt jenta mi å ikke leke med henne. Hun inviteres når det er normalt at alle jentene eller en bestemt gruppe inviteres. 

Jeg skal nok prøve på å invitere henne igjen, og være ekstra tydelig på reglene i vår familie. Samtidig er det slitsomt å måtte oppdra andre sine barn etter full dag på jobb, og jeg gruer meg før hun skal komme på besøk. I starten var jeg litt redd for negativ påvirkning på datteren min, men jeg ser at jenta mi har god nok «bagasje» med seg til å ikke bli påvirket så negativt. Så det handler mest om hva vi voksne egentlig orker på en vanlig ettermiddag. Men skal gi henne en sjanse til etterhvert..

Anonymkode: d4509...514

Du virker reflektert i forhold til dette. Som jeg ofte skriver her inne - separer problemene, og finn kjernen. Du vet at datteren din har nok ballast. Men ser det er slitsomt for deg/dere å ha henne i hus. Da er det dette du må finne en løsning på - om det er å ikke invitere henne, finne andre løsninger, eller bare finne deg i det. 

Kanskje en diagnose burde vært stilt, kanskje det er en diagnose som noen velger å ikke være åpen om. Kanskje det bare er dårlig oppdragelse og manglende grenser. Egentlig har det ingen betydning. 

Med isolering mener jeg ikke nødvendigvis at hun aldri inviteres. Men barn merker raskt forskjell dersom det er forskjell på dem og andre. Og en åtteåring er ikke i stand til å se sammenhengen mellom dette og atferd. Ikke at det er ditt ansvar. Men klarer du å ha henne på besøk gitt visse rammer? Mest mulig utelek? Mat du vet det ikke blir kamp om? 

For å være ærlig synes jeg voksne i en slik situasjon bør tåle mye. Selv klarer jeg ikke å bli sur på andre enn foreldrene når jeg ser slik oppførsel. Og om noe ønsker jeg å gjøre min lille del for at barnet skal ha det bedre, selv om det krever uendelig med tålmodighet. Men du kjenner selvfølgelig situasjonen mye bedre enn meg, så ikke ta dette feil på noen måte, bare jeg som deler mine tanker

Anonymkode: ac80a...e65

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du virker reflektert i forhold til dette. Som jeg ofte skriver her inne - separer problemene, og finn kjernen. Du vet at datteren din har nok ballast. Men ser det er slitsomt for deg/dere å ha henne i hus. Da er det dette du må finne en løsning på - om det er å ikke invitere henne, finne andre løsninger, eller bare finne deg i det. 

Kanskje en diagnose burde vært stilt, kanskje det er en diagnose som noen velger å ikke være åpen om. Kanskje det bare er dårlig oppdragelse og manglende grenser. Egentlig har det ingen betydning. 

Med isolering mener jeg ikke nødvendigvis at hun aldri inviteres. Men barn merker raskt forskjell dersom det er forskjell på dem og andre. Og en åtteåring er ikke i stand til å se sammenhengen mellom dette og atferd. Ikke at det er ditt ansvar. Men klarer du å ha henne på besøk gitt visse rammer? Mest mulig utelek? Mat du vet det ikke blir kamp om? 

For å være ærlig synes jeg voksne i en slik situasjon bør tåle mye. Selv klarer jeg ikke å bli sur på andre enn foreldrene når jeg ser slik oppførsel. Og om noe ønsker jeg å gjøre min lille del for at barnet skal ha det bedre, selv om det krever uendelig med tålmodighet. Men du kjenner selvfølgelig situasjonen mye bedre enn meg, så ikke ta dette feil på noen måte, bare jeg som deler mine tanker

Anonymkode: ac80a...e65

Det er absolutt foreldrene, og ikke jenta, jeg er mest oppgitt over. Men jenta er jo på en måte resultatet. Om hun faktisk har en slags diagnose, tenker jeg foreldrene kunne nevnt dette når jeg har tatt opp utfordringer med dem. 

Mat som godtas kan jeg nok bare glemme, ikke engang tomatsuppe eller lasagne har blitt godtatt.

Men besøk «på vilkår» kan nok være en mulighet. Når det blir litt mer vårlig etterhvert har vi fine utelekeområder. Kanskje invitere henne etter middagstid..? Skal tenke på det. Jeg ønsker jo ikke å «stenge henne ute», og er veldig bevisst på å ikke snakke negativt om henne eller foreldrene når datteren min kan høre det (derfor jeg må få ut frustrasjon her). Skal prøve å invitere henne igjen og sette veldig klare grenser. Og er jeg heldig så kanskje det kan gjøre at hun etterhvert forstår at hos oss må hun oppføre seg, og også forstå at hun bør gjøre det hos andre.

Men jeg kommer nok til å måtte psyke meg godt opp i forkant:)

Anonymkode: d4509...514

[AnonymBruker]

Jeg syns du kan kontakte foreldrene hennes og gi beskjed om at der ikke lenger kan ta ansvar for datteren deres f.eks til/fra trening, da du ikke aksepterer slik oppførsel. Så får de oppdra sitt eget barn. Jeg mener faktisk også det er greit å kunne invitasjonen hjem til dere frem til hun lærer å oppføre seg. En 2.klassing er mer enn stor nok til å forstå at oppførsel har konsekvenser. 

Anonymkode: 6d14e...aae

[AnonymBruker]

Kunne avstå fra invitasjon hjem til dere skulle det stå over.

Anonymkode: 6d14e...aae

[AnonymBruker]

Vi sier nei til jenta vår på 10 når hun spør om en jente i klassen kan være med hjem. Hver gang hun har blitt med hjem, krangler de, hun står og klager til meg om at de kjeder seg og ikke har noe å gjøre, og lager bare mas. Gidder ikke det lenger.

Anonymkode: f70c2...640

[Gjest supernova_87]

Jeg vet ikke om det blir helt feil, men jeg tenker at det verste for sånne barn er å bli utestengt og isolert og det er jo noe som åpenbart skjer (som i ditt tilfelle) når atferden ikke blir tatt tak i. Det er dårlig gjort av foreldre å ikke ta slikt på alvor, for det går utover barnets sosiale sirkel. Ingen (få) ønsker å være med en bølle. 

Kanskje det beste er å fortelle henne at det er hennes atferd som gjør at man ikke lenger ønsker å ha henne på besøk. At det ikke er noe hyggelig og man ikke får lyst til å være sammen med henne når hun er sånn. Ja, det er nok vondt å høre, men det er også veldig tydelig. Det er jo veldig vanskelig for barnet å bli utestengt, og det kommer jo til å skje om hun ikke klarer å endre seg (med hjelp hjemmefra og fra andre voksne). Jeg ville tenkt at det mest proaktive og løsningsorienterte også for henne, er å hjelpe henne og moren med sosialiseringen. Nei, det er ikke ditt ansvar, men hun er et barn, et menneske, og dette er viktig! 

[Gjest GoldenLioness]

Jeg hadde sagt at om hun ikke følger mine regler i mitt hjem så må hun dra hjem. Vær konsekvent og gjennomfør. Etterhvert vil hun skjønne alvoret og begrense seg hos dere.

[AnonymBruker]

Si til foreldrene at hvis de ikke oppdrar ungen sin, så kommer hun til å ende opp venneløs. Tar de tak i det skal du fortsette å inkludere henne. 

Anonymkode: 1ea5d...875

[AnonymBruker]

Dine regler i ditt hus.

overholdes ikke disse så sendes hun hjem /foreldrene kontaktes slik at hun tas vekk fra situasjonen.

 

Anonymkode: 1ab6b...10d

[AnonymBruker]

Gutten min har en i klassen som jeg prøver å unngå at min gutt tilbringer så mye tid med. Dette er en gutt som lager konflikter av bagateller, alt skal gå i hans favør, han er sykelig opptatt av rettferdighet (han skal ha like mye vann som alle andre osv.), han er langsur, skal bestemme alt osv. Blir bare dårlig stemning og min gutt som er en glad gutt blir jo helt fortvilet for han forstår jo ikke hvorfor han er så sur, han skal rette på alle og vil helst at alle skal innrette seg etter hans humør og ønsker hele tiden... Og slik funker det jo ikke.

Er ganske synd egentlig for foreldrene ser ikke problemet og da blir heller ikke oppførselen hans korrigert, og han faller ut fra mye av det sosiale. SFO og skole kan selvsagt ikke gjøre noe uten godkjennelse av foreldrene... 

Anonymkode: ca836...6a9

[AnonymBruker]

God, gammeldags drittunge kalles det der. Fysj! 

Anonymkode: 93a99...3b3