Er det bare meg?

[AnonymBruker]

Starter de fleste forholdene som drakamp, mellom hvem det er som viser minst interesse og når en bestemmer seg for å gå så vil plutselig den andre satse?
Starter de fleste forholdeneStarter de fleste forholdene som drakamp, mellom hvem det er som viser minst interesse og når en bestemmer seg for å gå så vil plutselig den andre satse? Det virker for meg at de fleste forholdene starter komplisert. Tar jeg feil?
 

Anonymkode: 39b41...16e

[Jentadi]

Jeg har inntrykk av at en del folk spiller spill og dermed ender opp sånn. Skikkelig trist. Skygg unna.

Endret 16. februar 2018 av Jentadi

[AnonymBruker]

Kan hende jo at det er forskjellinge interesser i spill? Både et forhold og livet er jo som regel ganske komplisert så man vet jo som regel ikke hva man vil kan hende at man ikke er helt tilfreds med det man har eller noe i den duren?

Anonymkode: 10456...8c1

[AnonymBruker]

Njæ, kanskje i tenårene var det sånn. Men som voksen har ingen av mine forhold eller seksuelle eller flørtende relasjoner startet sånn. Vært ganske åpen og tydelig, og det har ført frem hver gang. Blir det en sånn drakamp så dropper jeg hele greia. Kjærlighet skal ikke være utydelig og behov for å tolke, "spilling" er for ungfoler.

Anonymkode: 707ba...969

[Cuntzilla]

Ikke mine.

Du bestemmer jo selv om du vil spille det spillet eller ei. Selv når den andre spiller så kan du være ærlig og direkte og dermed unngå at det blir en konkurranse i å spille minst interessert.

[AnonymBruker]

Når jeg var 28 år så var jeg på date med en flott kvinne.

På andre date sa hun "Jeg skal være ærlig og direkte. Jeg ønsker å finne en kjæreste jeg kan få et langvarig forhold med, og jeg ønsker en familie etterhvert.

Jeg sier det ford jeg liker deg og har lyst til å treffe deg videre. Samtidig så ønsker jeg ikke å investere for mye tid og følelser i noen, for så senere å finne ut at de er på leting etter noe annet enn meg"

Og jeg tenkte bare "Wow, så tøff du er. Det vil jo egentlig jeg også, men jeg hadde ikke turt å si det rett ut fra start".

Jeg sa hva jeg tenkte, og vi datet videre. Og hun var dønn ærlig og oppriktig hele veien, og jeg prøvde å være det samme. Jeg slapp å bekymre meg for spill som jeg ikke forsto (for jeg har også datet mange som jeg aldri forsto). Og jeg åpnet opp mye mer enn jeg hadde gjort til andre jeg datet.

Om en måneds tid har vi fire års bryllupsdag. Den feires i Roma.
 

Anonymkode: 69fa1...e89

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg var 28 år så var jeg på date med en flott kvinne.

På andre date sa hun "Jeg skal være ærlig og direkte. Jeg ønsker å finne en kjæreste jeg kan få et langvarig forhold med, og jeg ønsker en familie etterhvert.

Jeg sier det ford jeg liker deg og har lyst til å treffe deg videre. Samtidig så ønsker jeg ikke å investere for mye tid og følelser i noen, for så senere å finne ut at de er på leting etter noe annet enn meg"

Og jeg tenkte bare "Wow, så tøff du er. Det vil jo egentlig jeg også, men jeg hadde ikke turt å si det rett ut fra start".

Jeg sa hva jeg tenkte, og vi datet videre. Og hun var dønn ærlig og oppriktig hele veien, og jeg prøvde å være det samme. Jeg slapp å bekymre meg for spill som jeg ikke forsto (for jeg har også datet mange som jeg aldri forsto). Og jeg åpnet opp mye mer enn jeg hadde gjort til andre jeg datet.

Om en måneds tid har vi fire års bryllupsdag. Den feires i Roma.
 

Anonymkode: 69fa1...e89

Det sa min mann også etter at vi hadde hatt kontakt ett par uker. Ingen maktkamp hos oss og vi er gift på 4 året.

Utfra min erfaring (fra tidligere ekteskap og andre forhold) og mine observasjoner av egne og andres forhold så er tidlig maktkamp ett tegn på at forholdet ikke er sunt. Å ha diskusjoner og en sjelden krangel er ok men kamp, nei.

Anonymkode: d50d7...9fa