Dette er rart....

[Gjest Pernilla]

Hei !

Fikk 2 blå i dag og er helt skjelven.....

Har hatt mensen liknende smerter i over en uke og derfor trodd den skulle komme, og ikke vondt i brystene heller(litt rart ?) testet meg uten og egentlig tro jeg var gravid, nesten overbevist siden jeg ikke har hatt mange symtomer og mensen pleier kjøre sitt eget løp, ble helt paff over rasultatet.

Hjelp er heeeeeeeeeeelt skjelven..... vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.

[katta]

Fikk og 2 blå streker i dag... Egentlig litt rart, skulle ikke ha mensen før i dag, men puppene mine kjentes så rare, hadde bare en fornemmelse... Prøven ble knallblå med en gang. Et såkaldt "kraftig utslag"

Skal egentlig lese til eksamen, men konsentrasjonen er ikke just i topp.

En seriøs beslutning, som må tas innen lenge.

[katta]

Har du lagt merke til at alt handler om graviditet og babyer i dag... Går ut så er der en masse unger og mager, slår på tv-en og så er der noen gravide par på tv...

AAArgh

[Gjest Qlio]

Ett ord:

GRATULERER!

[Klips]

Neimen, her strømmer det jo bare på med gravide.

GRATULERER, Pernilla og Katta!

Blir det aprilbabyer på dere også, tro?

Klem fra Klips, 6+4

[Gjest motorrypa]

gratulere hele gjengen. det e vist skikkelig baby boom ute å går spør du meg. ser store mager uansett hvor jeg snur meg

klæm fra motorrypa 17+6

[katta]

Sikkert ikke rette plassen å sie dette, men eg er ikke så sikker på om eg velger å gjennomføre dette :cry:

Det kunne ikke kommet på et verre tidspunkt, men merkelig nokk så er eg egentlig ikke lei meg. Men VETTSKREMT!!!

[Klips]

Hvorfor er det slik da, Katta? Hvordan er situasjonen din? Har du ikke lyst på barn nå, eller passer det bare dårlig?

[katta]

begge deler.

Et barn nå betyder:

At alle de 5 årene på skolen går rett i dass, ingen ansetter en gravid kvinne, noe som må opplyses om på jobbintervju. Og det er veldig vanskelig å få jobb 1-2 år etter endt utdanning som 31 årig uten relevant jobberfaring innen mitt felt.

Med studielån og en drittjobb blir livet veldig vanskelig som alenemor, selv om faren sikkert kommer til å ta litt ansvar.

En liten del av meg vil gjerne ha dette barnet, mens resten bare har lyst til å løpe skrikende bort. Eg tror ikke at eg takler eller vil ha dette ansvaret nå.

Altså: Elendig økonomi, får ikke jobbe med det eg virkelig har lyst til, eneansvar for et barn, og en fremtid som peppermø :-?

[Gjest Pernilla]

Hei Katta!

Er i samme situsjon som deg. Fulltidsstudent med dårlig økonomi og uten mann. Dette er ikke den ideelle situasjonen. Skulle ønske det var en drøm og at jeg våknet opp som før. Skulle ønske dette var bra og at jeg var lykkelig, men nei......

Pernilla

[Gjest Janna]

Bare til opplysning, hvis man tipper 30 blir det vanskeligere og vanskeligere å bli gravid...

Hvis dere vil ha barn i det hele tatt i løpet av livet, hvorfor ikke nå?

Jeg mener, jeg skjønner jo at dere fortviler. Men når PASSER det egentlig da?

Jeg ble også uplanlagt gravid i mai i år, 18 år gammel, uten utdannelse og uten fast jobb... (var sykemeldt)

Men jeg søkte på en jobb, fikk den, og sambo sa: Det er ditt valg, jeg støtter deg uansett. Nå er jeg 13 uker gravid.

Klart jeg får noen stikk i magen av og til, "hva er det jeg har gjort", men jeg vet med meg selv at avgjørelsen er riktig for meg og mitt barn.

Vanskelig skal det bli, jeg feier ikke det under teppet, men jeg vil gjøre det. Heller det enn å ta et liv.

Lykke til begge to :blunke:

[Klips]

Uff, da. Og vi som var så raske på gratulerer'n.

Jeg synes det høres rart ut at det skal være vanskelig å få jobb om halvannet år, min erfaring er at på rundt 30 UTEN barn får du i hvert fall ikke noe, fordi alle regner med at du snart skal ha, og blir borte ett år. Jeg ser frem til flere muligheter jeg, etter at jeg er blitt mor, men så har jo jeg hatt det spesielt traurig etter mine 5 år + på universitetet. Har hatt det dere sikkert vil kalle drittjobb, men har vært lykkelig for det. Men det er jo forskjellig fra person til person hva man kan leve med.

Og dere vet sikkert best selv hvordan det er med muligheteer på deres fagområder.

Jeg kan ikke fortelle dere hva dere skal gjøre, men husk at man kan komme langt med litt fleksibilitet, og at dere bare skader dere selv ved å bli bitre på skjebnen.

[katta]

Vinga, vær litt forsiktig med de der "pro-life" greiene dine, det her er ikke et valg som eg tar lett på, der er mye grubling og vejen for og imot.

Trenger ikke å bli stemplet som morder netop nå.

Eg er ikke bitter på noe som helst her, men nå tror eg at valget mitt er tatt. Magafølelsen min sier at denne gangen skal eg ikke ha barnet, det er ikke det riktige tidspunktet.

Lykke til videre allesammen, og særlig til deg Pernilla... :cry:

[Gjest Klips, ikke innlogget]

Legger du ut innlegg her om å ta abort må du regne med å få høre både det du føler du trenger, og det du føler du ikke trenger. Vi leser så mye her inne om folk som sliter så forferdelig med å få barn og er så ulykkelige for det, at lunten av og til blir litt kort når noen, urettferdig nok får det til så altfor lett. Og så passer det bare ikke. Det er ditt valg, men du kan ikke vente å få bare støtte.

[Gjest Lottemor]

hei katta....

Forstår så godt at du ikke føler at det er riktig tidspunkt for deg å bli mor akuratt no,og jeg kan si at jeg er mye enig med det du sier.......

Jeg var 19 år og akuratt ferdig med det teoretiske og skulle begynne i lære da jeg ble gravid....

Vist at faren ikke var den mest kompitente til å bli far og at han helt sikkert ikke kom til å ta ansvar for barnet....

Valgte selvom å ikke ta abort,det var det magefølelsen min sa til meg,og jeg har ikke angret et sekund...

Det er ikke lett å være ensligforsørger og det er rett og slett deprimerende og sitte og se barne vokse og lære uten å ha noen å dele det med.......Vet ikke hvor mange ganger jeg satt og gråt og hadde dårlig sammvitighet for at barne mitt ikke hadde noe far....

Sammtidig så ble klassevinninnene mine ferdig med utdannelsen sin,kjøper seg hus og bil,går på byn og jeg kan ikke annet enn å innrømme at mange ganger så er jeg litt sinna på meg selv.......

Sinna for at jeg ikke kan gi det beste til min datter.....det er ennda et år til jeg begynner i lære og det er tre år til jeg er ferdig utdannet....

Hær sitter jeg og har et flott barn som jeg elsker mer enn noe i hele verden,hun er mitt mirakel....

Angere ikke på at hun ble til,men har dårlig samvitighet for at jeg ikke hadde forberedt meg bedre og var mer forsiktig når det gjelder prevansjon....

Jeg er heldig har truffet det jeg vil kalle verdens hærligste mann og jeg elsker han han elsker meg og min datter...

Han stiller opp og er hær for oss....

Nå har jeg muligheten til å drømme om eget hus og hage,ta sertivikatet og gi min datter det hun trenger,matriellt sett....På toppen av det hele har hun no en far.....

Det var rene flaksen at jeg traff han no når hun er så liten som hun er,og at hun no vil vokse opp med en mannsrolle som er posetiv og som er en far for henne....

Siden han er villig til å forsørge oss har jeg muligheten til å ta ferdig utdannelsen min og finne meg en jobb og et yrke......

Så jeg må si at tenk gjennom det hele og gjør det som føles riktig for deg og din situasjon....

Hva er best å få barnet og være bitter for at du ikke har den kariæren du alltid har siktet mot...eller få deg den jobben du har drømmt om og en stabil økonomi og der etter et barn?

Selv om man er 30 så er det ikke dermed sakt at det er rette tidspunktet å få barn.....kansje du er bedre stillt om et år eller to....det er ennda ikke forsent.....og det er ingen som vet hva fremmtiden bringer....

klem fra

[Leo]

Kjære Pernilla og Katta!

Mildt sagt vanskelig dette her! Vanskelig å gi trøst og gode råd, selv om jeg har opplevd noe av det samme selv. Når man har brukt masse tid og penger på en utdannelse har man jo selvfølgelig lyst til å bruke den også. På den annen side føles det galt å ikke ta konsekvensen av den situasjonen man har havnet i. Mitt råd må være at dere lytter til magefølelsen og følger den (Hver for dere selvfølgelig...). Å ta abort er etter min mening faktisk også å ta ansvar! Det krever også å ta et aktivt valg som på ingen måte er enkelt. Det vet de fleste som har forsøkt.

Jeg ønsker ikke å skremme noen, men vet fra min jobb i en såkalt "kunnskapsbedrift" at alenemødre ikke akkurat stiller først i køen. (Ingen arbeidsgiver med vettet i behold kommer noen gang til å bekrefte dette offentlig, men slik er desverre verden....). I tillegg vet jeg at de to - tre første årene kreves det ofte mye jobbing for å komme "i posisjon". Noe som utvilsomt er vanskelig å kombinere med et liv som aleneforelder. Jeg har aldri forsøkt det siste, men tror Lottemor setter fokus på en ting som preger mange aleneforeldres liv, nemlig dårlig samvittighet.

Og du, Vinga; Tviler ikke på at du er en voksen og ansvarsbevisst attenåring, men man utvikler seg faktisk en del fra man er 18 til man er rundt 30. Man får, enten du tror det eller ei, et mer nyansert syn på verden. I forbindelse med å få/ikke få barn, er dette faktisk ikke udelt positivt. Man begynner å tenke så mye, og valgene blir så vanskelige. Kanskje mer vanskelige enn de burde ha vært?

Lykke til uansett hva dere velger! En liten trøst kan kanskje være at valget sannsynligvis uansett vil føles riktig når det først er gjort!

Klem fra Leo