Orker ikke mamma mer

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en 17 år gammel gutt fra drammen og jeg trenger hjelp

Jeg takler ikke det kvinnemenesket lenger. Hele dama er helt forkastelig.

Det er så mye om henne at jeg kunne ha skrevet en bok, men skal ta med det viktigste. Hun klikker for den minste ting. Hun skriker til meg bolstaveligtalt hver dag, noen ganger flere ganger om dagen. Jeg får ikke lov til å gå på doen om natten fordi det involverer at jeg må igjenom stua og da vekker jeg henne. Så for å unngå å bli skreket til må jeg resortere til å tisse i en flaske isdetet.

Hun «låner» alt jeg har. Hun har ME og vi har derfor dårlig råd hele tiden, så fort jeg får penger pgr bursdag elns låner hun dem med en gang uten og spørre noen ganger og jeg ser dem ikke før etter mange månender fordi «hun har for mange regninger» eller «skylder noen andre penger» eller «fikk baksmell».

Var en episode hvor hun skreik til meg i full offentlighet på senteret fordi jeg ikke ville bruke pengene mine til å kjøpe noe for henne når hun fortsatt skyldte meg penger.

Går ut over vennskap og, fordi hun skal være så irriterende overbeskyttende. Ut etter klokka åtte på en lørdag? Nei det er for sent. Tur til Oslo når jeg bor I drammen? «Nei det er for farlig.» Trener til klokka 8? «Hvor er du, nå må du komme hjem». Til og med vennene mine har begynt å kalle henne for spesiell og jeg har ikke engang fortalt dem detaljene.

Så er selve henne helt forkastelig. Hun snakker dritt om alt og alle, enten til seg selv eller til broren min. «Vennine ditt er spesiell, Venninne datt har psykiske problemer». Ender opp med at hun ikke har venner. Hvem er det som får kjeft fordi at jeg ikke vil finne på noe med henne? Riktig meg. Hvis hun ser noen fyldige personer på tv’en som feks erna solberg sier hun «hold kjeft, slutt å spis så jævlig kanskje du overlever», selv om hun ikke er en model selv. Skjer det noe fælt føler hun at det er nødvendig å måtte anonsere det til alle venninnene hun baksnakker. Etter å høre henne skrike samme historien over og over igjen skjønner du kanskje at jeg blir lei

Hun respekterer jo ikke legningen min heller. Jo huns syns det er greit til en hvis grad men hun sier at jeg ikke får lov til å være feminin/sminke så jeg må liksom være i skapet på nytt.

Jeg vet ikke hvor mye mer av dette jeg takler. Jeg har kjempe lyst til å flytte hjemmefra men vet ikke om det går. Tror dere det er grunnlag til et bortebostipend? Må jo sjonglere, utdanning venner og jobb hvis det skal gå opp da. Overreagerer jeg? Nytter ikke å si noe til henne heller fordi da blir hun bare mer og mer sinna. Pappa bor ikke i norge og han likte ikke at jeg var homo så jeg kan ikke bo hos han. Hjelp

Anonymkode: 74299...93d

[AnonymBruker]

Jeg ville sendt melding til barnevernet https://www.bufdir.no/Barnevern/Melde_fra_til_barnevernet/

Om du har en helsesøster på skolen ville jeg snakket med den og spurt om hva du skal gjøre

Anonymkode: 30f96...853

[Era Vulgaris]

Ta kontakt med noen som kan hjelpe deg! Slik skal du ikke ha det. Finn deg en billig hybel, skaff deg en jobb ved siden av skolen, søk om borteboerstipend og annet du kan ha krav på. Har du familie ellers som kan hjelpe deg? 

Merkelig at hun orker å holde på sånn når hun har ME! At hun er syk, er det vel liten tvil om, men det er antagelig mentalt.

[Lulu1983]

Jeg vil råde deg til å snakke med rådgiver på skolen, hør med h*n om du kan ha rett på stipend/eventuell støtte til å bo borte. Videre (hvis jeg ikke tar helt feil), så er det eventuelt barnevernet som kan hjelpe deg i sånne situasjoner. Ikke for å «ta deg fra» moren din, men for å hjelpe deg:)

Lykle til:)

[AnonymBruker]

Støtter andre her. Kontakt helsesøster eller rådgiver. Slik skal du ikke ha det!! 

Hilsen mor til tre.

Anonymkode: ea591...52f

[SesameStreet]

I Oslo så har de et tilbud for ungdom i alderen 17-23 år der de kan få leie en liten leilighet eller få plass i et kollektivt. Jeg vet ikke om de har det i Drammen eller noe lignende?  Det var min vei ut når jeg var 17 år og jeg er evig takknemlig for det. Du betaler mye mindre enn på det private marked. 

[AnonymBruker]

Jeg er rimelig sikker på at du kvalifiserer til borteboerstipend slik du beskriver situasjonen.

Hun har ikke bare ME, men hun er åpenbart ikke helt psykisk frisk heller. 

Jeg fikk borteboerstipend på videregående, selv om jeg jo bodde rett ved skolen - på grunn av hjemmesituasjonen. Jeg ble innkalt til helsesøster som skjønte at noe var galt(varsel fra lærere), jeg fortalte om hjemmesituasjonen - og hun foreslo å søke om borteboerstipend om jeg ønsket. Hun gav da en erklæring, som ble sendt med - og jeg fikk det innvilget. Jeg måtte jobbe ved siden av for å klare det økonomisk, men det var tusen ganger bedre enn å bo hjemme.

Jeg må virkelig si at dette gjorde den siste delen av ungdomstiden min mye bedre, og jeg fikk også langt bedre konsentrasjon.

Du har rett til å være så feminin du bare orker, og sminke deg - du bestemmer over din kropp og hvem du er. 

Nå er jeg voksen og har barn selv, og ser jo at avgjørelsen om å flytte var veldig klok. Det bedret også forholdet mellom meg og min mor, selv om det tok mange år. 

Anonymkode: bb651...325

[AnonymBruker]

Sjekk ut muligheten for folkehøgskole til høsten. Anbefales på det sterkeste! Du må finne ut av dette med lån og stipend. Hør f.eks med en sosiallærer eller studieveileder ved skolen din. Eventuelt kontakt skolene direkte og lånekassa. Da kan du flytte ut med god samvittighet. Det finnes mange flotte skoler med linjer for enhver interesse. Du vil kunne drive med noe du synes er moro sammen med trivelige folk og kunne fylle hodet ditt med nye, gode opplevelser. Så går du veien videre derfra. 

 

Anonymkode: 202ff...6ec