Gjest Anonymous Skrevet 12. februar 2005 #1 Skrevet 12. februar 2005 Jeg syns dette er så vanskelig! Eks og jeg har to barn sammen på 11 og 7 år. Vi har vært skilt i 6 år nå, og han har vel vært sammen med den nye dama i ca. 3 år. Han er snart 40 år, og hun er såvidt fyllt 30 år. Skjønner jo at hun ønsker et barn til (hun har en fra et tidligere forhold...), men hva med min eks!? Våre to barn er krevende, og sliter litt på skolen begge to. Minstemann skal bl.a utredes for ADHD. Mulig jeg er "slem", men jeg føler virkelig at min eks burde fokusert på de barna han har................!!!! Barn er utrolig mye glede, men det er også ansvar, og de krever tid og oppfølging!!! Måtte bare få ut litt frustrasjoner...
Lisemor Skrevet 12. februar 2005 #2 Skrevet 12. februar 2005 Din eks og hans dame har et naturligt ønske om å få barn sammen og kan ikke se noe galt i det. Om han har 2 eller 4 barn er han vel like god far forde? Tror du må jobbe litt med sjalusien din. Lykke til.
Thomasine Skrevet 12. februar 2005 #3 Skrevet 12. februar 2005 Hvis din eks ønsker seg et barn til med sin nye er det ingenting du kan og bør gjøre med det!! Etter 3 år er det ikke et "flyktig" forhold og han er vel sin egen herre?! Hva vill du sagt om din eks ville "nektet" deg nye barn med ny mann?! Dette ville jeg sagt: " - dette har du ingenting med lengre!!" Som Lisemor sier klarer han sikkert å ta vare på deres barn selvom han skulle få et eller flere nye?! Lykke til med utredning på eget barn!!
Brunhilde Skrevet 12. februar 2005 #4 Skrevet 12. februar 2005 Her tror jeg sannelig trådstarter bør stikke fingeren i jorden og innse at hun ikke eier eksen. Ærlig talt, du har ingenting med om, med hvem eller når din forhenværende skal ha flere barn. Skam deg over å i det hele tatt føle frustrasjon, smålig er du og jeg syns ikke synd på deg!
Gjest Anonymous Skrevet 12. februar 2005 #5 Skrevet 12. februar 2005 Dette høres nesten ut som min manns eks............ :-?
Gjest Gjesta Skrevet 12. februar 2005 #6 Skrevet 12. februar 2005 Jeg er enig med de over her.Dette er strengt tatt ikke din sak.Og ut i fra slik jeg har tolket innlegget ditt så har dette heller aldri vært en realitet, at han ikke har tatt vare på dem. Synes du skal kikke litt inn i deg selv her :fy:
Gjest baby-E Skrevet 12. februar 2005 #7 Skrevet 12. februar 2005 må si meg enig med ~Alwa~ her! Du burde virkelig gå i deg selv å tenke litt... Hva om det hadde vært et tema for deg å et barn til, med en ny mann, og eksen din hadde blitt sint...
Gjest Emera Skrevet 12. februar 2005 #8 Skrevet 12. februar 2005 Det var da voldsomt til kjeftbruk her da... Joda, det er lite trådstarter kan gjøre med saken. Og du har nok ikke rett til å kreve noe som helst av din eksmann. Men jeg forstår deg jo sånn rent følelsesmessig! At det virker uoverkommelig at eksen din nå vil få ansvaret for ett barn til, og du er sliten fra før og trenger ham som fokusert far til de barna han har med deg. Jeg synes det er helt i orden at du lufter frustrasjonene dine her! Selv om det ikke er noe du kan gjøre fra eller til på annen måte. Det finnes alltid en vedtatt "ideell" og fornuftig måte å reagere på i slike situasjoner. Men vi kan ikke styre følelsene våre, samme hvor irrasjonelle de kan virke! Du skal se alt det går mye bedre enn du frykter! Barna dine skal få en lillesøster eller -bror, kanskje det har helt motsatt effekt av hva du er redd for? Uansett så er det din eksmanns ansvar å følge opp alle sine tre barn! Er han en "vanlig" mann så skal han vel klare det. fra meg!
Dina Skrevet 12. februar 2005 #9 Skrevet 12. februar 2005 Det var da voldsomt til kjeftbruk her da... Joda, det er lite trådstarter kan gjøre med saken. Og du har nok ikke rett til å kreve noe som helst av din eksmann. Men jeg forstår deg jo sånn rent følelsesmessig! At det virker uoverkommelig at eksen din nå vil få ansvaret for ett barn til, og du er sliten fra før og trenger ham som fokusert far til de barna han har med deg. Jeg synes det er helt i orden at du lufter frustrasjonene dine her! Selv om det ikke er noe du kan gjøre fra eller til på annen måte. fra meg! Må si meg enig med Emera her! Skjønner at du kan være frustrert, og at det kanskje ikke føles helt ok sånn følelsesmessig... Regner selvfølgelig med at du ikke gir uttrykk for sinne eller frustrasjon overfor exens og hans nye familie, men at du er positiv til dette overfor dine barn! Det går nok fint skal du se! Du får tenke på det som en berikelse for dine egne barn at de får en ny søster eller bror!
Gjest Anonymous Skrevet 12. februar 2005 #10 Skrevet 12. februar 2005 Det kan også komme noe positivt ut av dette. Eksen din kan vise seg å fortsatt være en like god far - og dine barn får ett søsken til som de kan glede seg over. Mine barn er veldig glad i sitt nye søsken hos far - og han (stikk i strid med hva jeg trodde) vist seg å følge opp barna på akkurat samme måte som før. Det går sikkert fint i ditt tilfelle også. Skjønner at du har lyst til å lufte tankene dine. Det er jo tanker som jeg vil tro mange gjør seg når livet "går videre" som her. Prøv å bearbeide de negative tankene og fokuser på det positive - at dine barn får flere personer som vil stå dem nær resten av livet.
Ulrikke Skrevet 12. februar 2005 #11 Skrevet 12. februar 2005 Jeg forstår følelsen din forsåvidt, men jeg håper virkelig du ikke gir uttrykk for den verken overfor din eks eller ungene dine! La tvilen din komme eksen til gode, og stol på at han fortsetter å være en god far for deres felles barn også etter at babyen har kommet! Jeg håper virkelig at mine stebarns mamma stoler på at min samboer kommer til å være en like god far, og at jeg kommer til å være like glad i mine stebarn, dersom vi er så heldige å få et felles barn en gang!
Gjest Anonymous Skrevet 12. februar 2005 #12 Skrevet 12. februar 2005 Jeg syns dette er så vanskelig! Eks og jeg har to barn sammen på 11 og 7 år. Vi har vært skilt i 6 år nå, og han har vel vært sammen med den nye dama i ca. 3 år. Han er snart 40 år, og hun er såvidt fyllt 30 år. Skjønner jo at hun ønsker et barn til (hun har en fra et tidligere forhold...), men hva med min eks!? Våre to barn er krevende, og sliter litt på skolen begge to. Minstemann skal bl.a utredes for ADHD. Mulig jeg er "slem", men jeg føler virkelig at min eks burde fokusert på de barna han har................!!!! Barn er utrolig mye glede, men det er også ansvar, og de krever tid og oppfølging!!! Haloooooooooooooooo,hva? Så han og damen skal gi avkall på ny fam pga de andre barna? du er f meg ikke lite egoist. hva når deres barn er voksne? skal de sitt der og si:nei vi fikk ikke egne barn pga vi ofret oss for de andre. Måtte bare få ut litt frustrasjoner...
Gjest Anonymous Skrevet 13. februar 2005 #13 Skrevet 13. februar 2005 Minn manns eksone fortalte sine barn at det ble ikke lett for dem når pappan fikk flere barn. Og at de nye bodde med ham hele tiden og at han nok ville bry seg mer med den nye babyen enn om dem som kun er der hver 14 dag og en ettermiddag i uken. Dessuten gjentok hun hele tiden; det er ikke søsken, men bare halvsøsken! Jeg spurte eldste om babyen så hel eller halv ut. Da ble hun glad og sa at det hørtes så fælt ut med en halvsøster. Pr definisjoen har jo moren rett, men trenger barna få det inn med en bittersur tone? Jeg har inntrykk av at hovedinnlegger her skjønner at sin reaksjon er noe hun bør jobbe med. Lykke til. Det går gjerne bedre enn du tror.
Gjest Zaphirre ikke logget Skrevet 13. februar 2005 #14 Skrevet 13. februar 2005 Det blir vel alltid litt mindre på to, når han plutselig får tre barn. Slik er det jo med søsken også, en får mye mer oppmerksomhet og oppfølging enn to. Tar han bra vare på dem nå, så vil han nok fortsette med det
Gjest Anonymous Skrevet 13. februar 2005 #15 Skrevet 13. februar 2005 Jeg forstår følelsen din forsåvidt, men jeg håper virkelig du ikke gir uttrykk for den verken overfor din eks eller ungene dine! quote] Enig med denne. Eldste gutten til min mann nekter på at mine barn er hans brødre. "for det har mamma sagt" Vet at når han blir eldre så vil han nok trives i storebror-rollen her hos oss, men eksen til min mann prater tydeligvis ikke positivt om far eller hans nye barn.
Liz_69 Skrevet 13. februar 2005 #16 Skrevet 13. februar 2005 Jeg har en venninne som er i samme situasjon som deg, men hun har lenge forutsett at det ville skje. Den nye unge samboeren har ikke barn fra før, da er det jo lett å forstå at hun gjerne vil ha barn. Exen til venninnen min har alltid sagt at han ikke ville ha flere barn, så ble det brudd, de ble sammen igjen, og vips så var hun gravid. Ellers er jeg enig med Emera. Jeg forstår godt at du er frustrert!
Gjest Anonymous Skrevet 13. februar 2005 #17 Skrevet 13. februar 2005 Frustert. Kanskje. Men en har da to seperate liv uavhengig hvem som ønsket samvlivsbruddet! En har da ikke en kvote pr barn å øse ut av. Men klart at far får andre hensyn å ta til sin nye familie som tross alt vil ha ham i livet sitt! Ikke bare som helgepappa.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå