Kvinner tar vare på kvinner. Menn tar vare på kvinner. Hvem tar vare på menn?

[AnonymBruker]

Hvorfor er det slik at ingen tar vare på menn, og at de ofte står alene?

Kvinner kan prate sammen med hverandre om alt, og de tar vare på hverandre og snakker om det vonde. Menn har en omsorg for kvinner, og vil alltid trøste og hjelpe en kvinne.

Det er verre med mennene; de sliter med å åpne seg om problemer de har, og i tillegg bryr hverken menn eller kvinner seg om å spørre hvordan de har det.

Det ligger vel litt latent i mannens natur å skulle være sterk og takle alt i livet. En mann bryter ikke sammen av fortvilelse og trenger trøst. Men hva når det skjer? Hvordan vil egentlig omverdenen reagere?

Hvor stor er sannsynligheten for at kvinner og menn tenker "ta deg sammen" om en slik mann, kontra en kvinne? Hvor stor er sannsynligheten for at en kvinne vil få trøst av menn og kvinner, kontra en mann?

Kvinner har feminismen, og det er bra. Men de vil alltid ha mennesker rundt seg som bryr seg, og trøster (ikke alle så klart).

Jeg føler at ingen tar menns problemer på alvor, og at de blir overskygget av kvinnekampen.

Menn tar oftere selvmord enn kvinner. De har et større press om å prestere sosialt og i arbeidsliv, og det er et større nederlag for dem å mislykkes i dette. Kvinner har så klart andre utfordringer, det skal være sagt.

Når skal man begynne å ta menns problemer på alvor?

Anonymkode: 1368d...37a

[AnonymBruker]

Anonymkode: 02235...843

[AnonymBruker]

Ikke alle kvinner bli tatt vare på av kvinner. Så du får gjøre som folk flest. Ta vare på deg selv. Prat med folk . Gå til lege uten at noen maser på deg.  Det funker det å.

Anonymkode: fa010...a77

[Gjest Axl]

Kan ikke mennesker bare begynne å ta vare på hverandre uavhengig av kjønn?

Endret 14. februar 2018 av Axl

[AnonymBruker]

Man må jo selv ta ansvar for å bygge gode forhold. Så man har noen man kan stole på, og som er der for deg.

Jeg er kvinne, og har da stilt opp for flere menn. Hadde en kompis som slet psykisk, da dro jeg med meg han på hans favoritt hobby hver eneste helg, og han bodde hos meg alle helger, hvor han ble bare bortskjemt av meg. Sånn gjør man for mennesker man er glad i, samme hvilket kjønn de har.

Anonymkode: c7139...3a4

[ajarRun]

Sånne homsofile personer kanskje?

[AnonymBruker]

Det finnes masse kvinner som duller godt med menn langt opp i voksen alder, de kalles mødre.

Anonymkode: 47725...77b

[Gjest Overrasket]

Jeg trenger ikke å bli tatt vare på, så snakk for deg selv.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er det slik at ingen tar vare på menn, og at de ofte står alene?

Kvinner kan prate sammen med hverandre om alt, og de tar vare på hverandre og snakker om det vonde. Menn har en omsorg for kvinner, og vil alltid trøste og hjelpe en kvinne.

Det er verre med mennene; de sliter med å åpne seg om problemer de har, og i tillegg bryr hverken menn eller kvinner seg om å spørre hvordan de har det.

Det ligger vel litt latent i mannens natur å skulle være sterk og takle alt i livet. En mann bryter ikke sammen av fortvilelse og trenger trøst. Men hva når det skjer? Hvordan vil egentlig omverdenen reagere?

Hvor stor er sannsynligheten for at kvinner og menn tenker "ta deg sammen" om en slik mann, kontra en kvinne? Hvor stor er sannsynligheten for at en kvinne vil få trøst av menn og kvinner, kontra en mann?

Kvinner har feminismen, og det er bra. Men de vil alltid ha mennesker rundt seg som bryr seg, og trøster (ikke alle så klart).

Jeg føler at ingen tar menns problemer på alvor, og at de blir overskygget av kvinnekampen.

Menn tar oftere selvmord enn kvinner. De har et større press om å prestere sosialt og i arbeidsliv, og det er et større nederlag for dem å mislykkes i dette. Kvinner har så klart andre utfordringer, det skal være sagt.

Når skal man begynne å ta menns problemer på alvor?

Anonymkode: 1368d...37a

Menn lykkes oftere enn kvinner, men flere kvinner enn menn prøver å ta livet sitt.

 

Ellers er jeg enige med alle de andre som har svart deg. Skulle bare rette faktafeilen din.

Anonymkode: 978c4...a50

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Menn lykkes oftere enn kvinner, men flere kvinner enn menn prøver å ta livet sitt.

 

Ellers er jeg enige med alle de andre som har svart deg. Skulle bare rette faktafeilen din.

Anonymkode: 978c4...a50

At menn oftere tar selvmord er jo riktig da. De bruker sikrere metoder, men kvinner ofte gjør det halvhjertet og er mer et rop om hjelp. 

Anonymkode: 1368d...37a

[AnonymBruker]

Når jeg var 25 år og var lei og sliten av å fikse ting for andre og ikke få noe hjelp tilbake når jeg trengte det snakket jeg med faren min.

Han sa at du får ikke hjelp av noen, du er en mann og må klare deg selv, ingen vil bry seg før du kke gjør hva som er forventet av deg. 

Dette stemmer veldig godt og jeg blir ikke lenger pissy for å stå og male huset alene mens kjæresten sitter inne og ser på tv.

Anonymkode: 51488...0b8

[bortebra]

Omsorg i forhold er da gjensidig? 

Jeg tar fint vare på meg selv, men jeg viser jo omsorg for kjæresten i diverse settinger, som kanskje kan oversettes til tar vare på. Det er lett sånn at hans bekymringer blir mine bekymringer, og vice versa. Det er jo sånn kjærlighet er. 

[AnonymBruker]

Kvinner tar da vare på menn også! men menn må bli flinkere til å ta vare på menn , og slutte å se på det som svakt å snakke om følelser og problemer eller søke hjelp. Dette er pga patriarkatet, og derfor trenger menn også i høy grad feminismen.

Hvor mange opplever ikke menn som sier de "endelig kan være seg selv" med deg, som kvinne, og hvor mange ganger er det ikke menn føler det sånn når de snakker med en kvinne eller god venninde? Veldig ofte. Menn må slutte å ha så "macho" forestillinger om seg selv og andre menn, for dere ødelegger bare for dere selv, vi vet at dere er sårbare dere også, og derfor verdsetter vi og tar vare på menn som har problemer eller snakker om følelser, det er ikke noe svakt i det, men for at alle menn skal forstå det og begynne å ta mere vare på hverandre som menn trenger vi feminismen!

Anonymkode: c39de...a6f

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Når skal man begynne å ta menns problemer på alvor?

Anonymkode: 1368d...37a

Du har besvart ditt eget spørsmål i tittelen; det er menn som ikke tar vare på andre menn.

Menn er individualistiske og tar i stor grad vare på seg selv. De som ikke klarer det, klager heller over at alle har sviktet dem. Eller skylder på kvinner. 

Anonymkode: 5f459...ff8

[Gjest O.G.]

Nå, det er ikke alle kvinnene som blir tatt vare på nei.

[WubWub]

Psykiatrien tar vare på meg. Aner ikke hvordan livet mitt hadde sett ut om det ikke hadde vært for dem, men jeg tror ikke det hadde vært et godt liv

[AnonymBruker]

Nå må du slutte med den stakkars-mannen-sytinga di, ts. Det er jo sprøyt fra ende til annen! 

Anonymkode: 8b053...a47

[Gjest N-Nøff]

Kvinner tar vare på menn. Særlig moren hans, som diller og diller med ham til han er 63 år gammal og hun ikke orker mer.

[EnKoppTe]

Blir kvinner tatt vare på? Jeg må ta vare på meg selv og forventer ikke annet. Det samme med venninnene mine. Vi er vel alle egentlig alene i livet.

[AnonymBruker]

På 14.2.2018 den 20.36, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det slik at ingen tar vare på menn, og at de ofte står alene?

Kvinner kan prate sammen med hverandre om alt, og de tar vare på hverandre og snakker om det vonde. Menn har en omsorg for kvinner, og vil alltid trøste og hjelpe en kvinne.

Det er verre med mennene; de sliter med å åpne seg om problemer de har, og i tillegg bryr hverken menn eller kvinner seg om å spørre hvordan de har det.

Det ligger vel litt latent i mannens natur å skulle være sterk og takle alt i livet. En mann bryter ikke sammen av fortvilelse og trenger trøst. Men hva når det skjer? Hvordan vil egentlig omverdenen reagere?

Hvor stor er sannsynligheten for at kvinner og menn tenker "ta deg sammen" om en slik mann, kontra en kvinne? Hvor stor er sannsynligheten for at en kvinne vil få trøst av menn og kvinner, kontra en mann?

Kvinner har feminismen, og det er bra. Men de vil alltid ha mennesker rundt seg som bryr seg, og trøster (ikke alle så klart).

Jeg føler at ingen tar menns problemer på alvor, og at de blir overskygget av kvinnekampen.

Menn tar oftere selvmord enn kvinner. De har et større press om å prestere sosialt og i arbeidsliv, og det er et større nederlag for dem å mislykkes i dette. Kvinner har så klart andre utfordringer, det skal være sagt.

Når skal man begynne å ta menns problemer på alvor?

Anonymkode: 1368d...37a

Tull. Jeg har alltid måtte ta vare på meg selv. Ikke engang eksene passet på meg og stakk ved hver minste motstands vei. Ikke rart man føler seg verdiløs. Og alt av venninner og jenter snur ryggen til meg. Menn sine problemer er like ille. Det er jeg som har vært mannen for å si det sånn og beskyttet eksene mine osv. 

Anonymkode: c51df...9b7