Hva feiler det meg?

[AnonymBruker]

Dumt spørsmål å stille, jeg vet, spesielt her, men la gå ...

Jeg har hatt 2 forhold så langt i livet, og det siste av de var i 1998. Jeg er altså ikke en "ungfole", men allikevel så er mine erfaringer ikke-eksisterende. Jeg klarte å isolere meg i noen år, så jeg slapp å bli forelsket på hvert gatehjørne, men noe skjedde for noen år siden, som gjør at jeg nå igjen har begynt å forelske meg. Det i seg selv er vel ikke noe de fleste ser på som noe negativt, men for min del så er det utelukkende negativt, da jeg i en alder av 40 år fortsatt har tilgode å oppleve kjærlighet. Jeg har aldri opplevd at følelser har blitt gjengjeldt, og jeg har blitt avvist av hver eneste dame/jente frem til nå.

Hva kan jeg gjøre for å ikke bli forelsket? Jeg blir "stadig vekk" forelsket, og jeg kjenner at det suger mer og mer livsglede ut av meg, da følelsene alltid går bare den ene veien. Jeg ble kjent med ei dame for noen måneder siden, og jeg merket tidlig hvilken retning mine følelser tok. Forskjellen denne gangen er at mine følelser for henne tar fullstendig overhånd, og gjør meg ekstatisk, eller miserabel, alt etter hvilken "personlighet" som har styringen på det tidspunktet. Jeg visste tidlig at hun ikke var interessert, da hun hadde samboer, som hun hadde vært sammen med i noen år. Men på tross av det så klarer jeg å overbevise meg selv om at det finnes håp, og jeg faller pladask. Kropp og hode spiller ikke på samme lag, og jeg går konstant med "sommerfugler" i magen, og en følelse av å ikke ha kontroll, i både kropp og hode.

Hennes forhold tok etter hvert slutt, på en stygg måte, og etter det har hun bare fortsatt å forvirre meg. Når jeg nylig var bortreist i noen dager så hadde vi kontakt via Messenger, hvor hun blant annet skrev at hun savnet meg, og gledet seg til å få meg hjem igjen. Når jeg kom hjem så ignorerte hun meg fullstendig. Når vi er på jobb så er hun supervennlig, snill, omtenksom og kontaktsøkende. Hun tar ofte kontakt, hun sender hyggelige meldinger, med smilefjes og hjerter. Utenfor jobb så får jeg ikke kontakt med henne. Hun har ikke telefon, og på messenger så svarer hun kanskje etter noen dager, om hun svarer i det hele tatt. Hun tar aldri kontakt, og overholder ikke avtaler. Den siste uken så har vi hatt tre avtaler om å møtes. Den første møtte hun ikke opp til, og de to andre har hun meldt avbud til, inkludert valentines, hvor hun har kansellert i siste liten. 

Man skulle jo tro at jeg skjønte tegningen når hun hadde samboer, en mann som hun elsket, men det gjorde jeg ikke. Så blir det slutt mellom de, og jeg vet at hun ikke er klar for noe nytt, og at hun fortsatt elsker eksen sin, men fortsatt så går jeg rett i fellen. Hun viser det så godt at hun ikke er interessert i det samme som meg, men allikevel så klarer jeg å bli fanget i hennes magiske univers, og det ødelegger meg. Jeg innser hvor teit jeg er, og forsøker å ikke havne tilbake i det samme sporet, men feiler gang på gang. Så snart hun smiler til meg, eller blunker, eller gir meg den minste oppmerksomhet, så smelter jeg igjen, og føler meg som en nyforelsket fjortis, uten at jeg vet hvordan det egentlig føles. 

Noe sier meg at jeg bare burde kutte henne ut, for hun er virkelig ikke bra for meg, i alle fall ikke slik vår relasjon er nå, men jeg klarer bare ikke. Jeg blir forelsket på nytt hver eneste dag, og overbeviser meg selv om at det ikke bare er muligheter, men at hun faktisk liker meg som jeg liker henne. En dag så kommer jeg til å komme over henne også, men jeg vet jo utmerket godt at det da bare er spørsmål om tid før jeg blir fanget på ny, og det gjør meg både redd og trist samtidig. Hvorfor gjør jeg dette mot meg selv igjen og igjen? Hva er det som feiler meg? Hva kan jeg gjøre for å ikke bli forelsket i hver eneste dame som smiler til meg?

Anonymkode: feb4f...e3e

[letanglia]

Forelskelse er mere positivt enn negativt, og kjærligheten er jo sånn at den er mye mer spesiell og sjelden enn en forelskelse eller forelskelser, så man må nesten regne med at man ikke får alle man er forelsket i. Syns ikke du bør prøve å ikke bli forelsket , for det vil være en uting den dagen du faktisk møter en du kan ha et liv med, men så har du slått deg av følelesmessig så hun velger noen andre på grunn av det når hun i utgangspunktet kanskje ville valgt deg.

[AnonymBruker]

20 hours ago, letanglia said:

Forelskelse er mere positivt enn negativt, og kjærligheten er jo sånn at den er mye mer spesiell og sjelden enn en forelskelse eller forelskelser, så man må nesten regne med at man ikke får alle man er forelsket i. 

Har ikke sett de positive siden enda i alle fall. Skjønner at man ikke kan få alle som man er forelsket i, men å få ingen synes jeg er litt drøyt. Det er jo åpenbart at jeg gjør noe feil, men fåglarna må vite hva det er.

20 hours ago, letanglia said:

Syns ikke du bør prøve å ikke bli forelsket , for det vil være en uting den dagen du faktisk møter en du kan ha et liv med, men så har du slått deg av følelesmessig så hun velger noen andre på grunn av det når hun i utgangspunktet kanskje ville valgt deg.

Mulig det er litt for sent allerede for akkurat dette. Jeg aner i alle fall ikke hva jeg skal gjøre. Jeg forstår bare ikke hvordan jeg skal klare å finne noen, og den laaaaange rekken med mislykkede forelsker blir verre og tyngre å håndtere for hver gang. Og det verste er at jeg lar det skje igjen og igjen. Skulle nesten tro at jeg forsøkte å pine meg selv til døde.

Jeg er virkelig et følelsesmenneske, så jeg ser ingen fare med at jeg skal være avslått følelsesmessig. Men skulle virkelig ønske at jeg i det minste kunne tone det ned noen hakk, for jeg føler at det påvirker og styrer meg alt for mye.

Anonymkode: feb4f...e3e