Hvorfor hunder omplasseres

[AnonymBruker]

4 hours ago, Fru Uperfekt said:

I min fam er det hele 2 skilsmisser fordelt på ca 130 ekteskap, er ikke like vanlig i alle kulturer, religioner, regioner osv...

So fucking what, det endrer ikke statistikken.

Anonymkode: 6dd2f...393

[Fru Uperfekt]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

So fucking what, det endrer ikke statistikken.

Anonymkode: 6dd2f...393

For et nydelig språk du har...

Finner ikke tallet 50% på SSB så legg frem linken

[Fru Uperfekt]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 57503...783

Du tør enda ikke å bruke nick ser jeg

 

Spydig er jeg faktisk ikke, bare har konstantert at du er en feiging

[AnonymBruker]

22 hours ago, Fru Uperfekt said:

For et nydelig språk du har...

Finner ikke tallet 50% på SSB så legg frem linken

Hahaha, virkelig? Du klarer ikke Google "skilsmisse+statistikk"? Det første treffet er nemlig fra SSB: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/ekteskap

Nesten 50%. Så det er helt irrelevant hva familien din driver med, og i hvert fall i denne tråden som omhandler omplassering av hund. Fakta er at mange skiller seg, ferdig snakka.

Anonymkode: 6dd2f...393

[Fru Uperfekt]

44,5% ca i 2017

og siden du er den som farte med tall lå bevisbyrden på deg.

Er fremdeles store forskjeller fra fylke til fylke.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Fru Uperfekt said:

44,5% ca i 2017

og siden du er den som farte med tall lå bevisbyrden på deg.

Er fremdeles store forskjeller fra fylke til fylke.

Det taller varierer fra år til år. Jeg har aldri påstått at 50% gjaldt i 2017, det er en median. Jeg had heller ikke nevnt bevisbyrden, jeg påpekte at du ikke evnet å finne tallet på SSB. Og forskjeller fra fylke til fylke er også irrelevant.

Anonymkode: 6dd2f...393

[Fru Uperfekt]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det taller varierer fra år til år. Jeg har aldri påstått at 50% gjaldt i 2017, det er en median. Jeg had heller ikke nevnt bevisbyrden, jeg påpekte at du ikke evnet å finne tallet på SSB. Og forskjeller fra fylke til fylke er også irrelevant.

Anonymkode: 6dd2f...393

Hvorfor er forskjellene på fylkesbasis irrelevant?

Husk at på mange måter er skilsmisse noe en arver (skilsmisse barn tar oftere ut skilsmisse enn de som ikke har opplevd det) samt at kulturen der en bor spiller inn.

Feks er det i statistikken jeg fant stor forskjell på om en var i Østfold eller i Vest-Agder 

https://www.ssb.no/98671/inngåtte-ekteskap-skilsmisser-og-separasjoner-etter-fylke

 

Også lurer jeg på hvilken tidsperiode du referer til når du sier at 50% er en median

Endret 30. april 2018 av Fru Uperfekt

[AnonymBruker]

På 28.4.2018 den 18.35, AnonymBruker skrev:

Det å ha hund har blitt mote, spesiellt de stygge veskehundene som chihuahua, papilon, pomeranian og de småhundene som er en blanding av disse.

Unge jenter flytter hjemmefra, føler seg så voksne og ansvarsfulle og skaffer seg en liten dott av en valp. Så søte de er til å begynne med, men Akk så krevende. 

Hunder må stimuleres, luftes, mates og attpåtil koster de penger. Dette var jo gøy bare så lenge de var søte og små. Dermed blir det omoplassering og i verste fall neglisjering/omplassering.

Å ha en hund krever en del av eierne og oppdrettere skulle virkelig hatt det ansvaret at de må ta alle hunder som eierne vil omplassere tilbake igjen. Da trur jeg oppdrettet av hunder hadde sunket drastisk.

Morsomt at du mener veskehunder er det verste når det kommer til omplassering. Statistikk viser nemlig det stikk motsatte. Disse unge jentene du snakker om, de velger en liten hund fordi de bor i leilighet/byen og kjøper hund etter sitt aktivitetsnivå. Den egentlige grunnen til at hunder omplasseres/avlives er på grunn av adferdsproblemer. Da snakker jeg om "hundefolk" som kjøper seg et "svært beist" bordercollie, husky, schæfer osv. for så å lufte de rundt kvartalet et par ganger om dagen, eller lar de stå ute i bånd hele dagen. Hundene får selvsagt adferdsproblemer, eier får ikke omplassert den fordi det er ganske få som vil ta til seg en svær hund med masse adferdsproblemer, og hunden blir avlivet. 

Om disse hundeeierne faktisk hadde kjøpt seg "en stygg veskehund som chihuahua eller papillon" så hadde de hadde sluppet å avlive/omplassere en stor og krevende border collie. Men dessverre så vil ikke disse hundeeierne ha en "stygg veskehund" fordi de bryr seg mest om utseende, og vil heller ha en stor og macho hund, til tross for at de absolutt ikke skulle hatt det.

Anonymkode: 82a3e...7be

[AnonymBruker]

Det verste jeg ser er unghunder som omplasseres! Jeg skjønner at hunden ble for krevende når den kom i tenårene, men hallo.. Det burde man vite før man skaffet hunden! Det burde man ha skjønt og hatt en plan på allerede før man ble hundeeier, man trenger ikke lese altfor mye før man skjønner at en hund i tenårene kan være rebelsk. 

Burde vært lovpålagt med kurs før man fikk kjøpe hund! 

Anonymkode: 53a69...36b

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2018 den 5.54):

Anonymkode: 57503...783

Endret 27. juni 2021 av Fru Uperfekt
Hadde alt svart på denne

[AnonymBruker]

Ser at tråden er gammel, men vi er selv i den situasjonen at omplassering vurderes. Vi ønsker å stå for det (dårlige) valget vi tok da vi anskaffet oss hund, men det er utfordrende å gi den det den trenger. For oss så går det på at vi etter å ha anskaffet oss hund fikk et barn med alvorlig diagnose. Dette krever så vanvittig mye av oss begge, og gjør at hverdagen er hakket mer utfordrende. Jeg sliter med å være glad i hunden, da den oppleves som enda et moment som krever mer enn jeg har. Mannen min elsker hunden, ikke så høyt som barna. Og utsettelse av omplassering handler mye om hans stolthet, har man tatt et valg så står man for det. 
Vi har heldigvis venner og familie som avlaster oss med hunden når det trengs, men hadde vært bedre om de f.eks kunne gitt friske søsken det de trengte(får kommunal avlastning for å være med dem altså, bare tenker at familietid med slekta også er et pluss). Hunden er med mannen på jobb hver dag.

Anonymkode: fc160...e18

[AnonymBruker]

Du glemte huskyer som omplasseres pga:

- Dårlig matlyst

- Klarer ikke følge med i spannet

- Lite trekklyst

- Går ikke godt i flokken.

Anonymkode: c5b1b...468

[AnonymBruker]

Allergi er veldig ofte = har ikke tid til den lengre. Den ble visst for krevende. 

Anonymkode: 8b3e4...9ed

[AnonymBruker]

Dersom jeg visste at den elskede hunden min hadde fått det godt hos noen andre så hadde jeg nok vurdert det. Jeg elsker den lille, gamle fyren, men med en trassig liten toåring og at jeg plutselig ble alene med ansvaret for begge to, så ser jeg at hunden får mindre oppmerksomhet enn han fortjener. Hunden er over ti år gammel, og jeg vet jo det blir bedre med toåringen, men jeg lider av å se hunden ikke få det han trenger fra meg akkurat nå. Og særlig om hunden nå er i sine siste år. Men han er tannløs, inkontinent og synes bare det er greit å være alene hjemme om han har et vindu å se ut av (og jeg har ordnet en god plass med pledd, hvor han klarer å hoppe opp til). Så han er nok ikke en veldig ettertraktet hund. Jeg hadde nok aldri klart det heller, når det kom til stykket. 

Anonymkode: 0695f...3c3

[AnonymBruker]

Fordi folk er ræva. 

Anonymkode: 8866d...410

[AnonymBruker]

Anser dere omplassering pga at valp/hunden ikke går overens med katten vår? De må holdes totalt adskilt pga hunden ikke klarer å roe seg i nærheten av den.

Hvor lenge bør man ha prøvd på tilvenning mellom hunden/katten før omplassering er innafor?

 

Anonymkode: 86f37...7ca

[Yuvia]

Norge er ikke tilrettelagt for hundehold som livsstil og man må ha hunden utenom «vanlig» liv. Kan ikke ta de med til byn, på kafé, etc. 

dette kan bli krevende om man har en fulltidsjobb.

 

så er mange hunder ikke opplært til å tåle noe og da er det forhøyet risiko med hund og barn om man får de, 

mange hunder får øve på dårlig adferd og da blir det fort ukomfortabelt også, man tør gjerne ikke ta hunden med steder , skal man på aktiviteter med flere må hunden taes hensyn til.

 

Jeg forstår godt at hunder omplasseres. De flest ønsker er familiemedlem men får istedenfor et problem, blir feilinformert av hundetrenere uten reell forståelse for hund og det eneste man bruker er tid og penger. 
en hund skal være glede. Er den ikke det hvorfor ha den. 
så kan man heller begynne bedre læring av hund og adferd , enn den feil informasjonen som blir delt nå 

[Tripptrapp1]

Gjest -Willow skrev (På 14.2.2018 den 15.26):

Her følger et utvalg årsaker eier/annonsør oppgir på finn.no til hvorfor deres hund må omplasseres. Her har jeg ikke tatt med de som oppgir sykdom og allergi. Jeg er interessert i å høre deres tanker rundt disse og eventuelt egne erfaringer fra den ene eller andre siden. 

5 år: personlige og familieårsaker

6 mnd: fordi den ble for krevende

5 år: matfar sin jobbsituasjon er endret

2,5 år: trenger mer trim og trening en hva vi kan gi henne

1 år: pga tidsmangel og for lite kapasitet til å trene

1,5 år: ble omplassert for 5 mnd. siden. Kom tilbake pga bjeffing/uro når alene

10 mnd: da hverdagen ikke lenger strekker til

9 mnd: på grunn av seprasjonsangst, eierene kan ikke ha han lenger da de bor i blokk og han gråter når han er hjemme alene

6 år: vår lille datter er litt for liten og uforutsett for han. Dette gjør alt vi ikke klarer å stole 100 % på han

4 år: føler vi ikke får gitt han den tiden og omsorgen han fortjener 

4 år: flytter til leilighet

1,5 år: endring i bosituasjon

2 år: grunnet samlivsbrudd og hva min jobb innebærer

1,5 år: ikke er rustet til å håndtere en hannhund med krav og hans energi, med en nyfødt baby i hus

Generelt mener jeg at det er altfor enkelt å skaffe seg kjæledyr her i landet. Her kreves ingen forkunnskap! Jeg syns at altfor mange som skaffer seg hund eller andre kjæledyr uten å hverken ha en langsiktig plan for dyreholdet, kunnskap om dyret eller hva det faktisk innebærer å ha dyr. 

Mange velger totalt feil rase i forhold til deres behov, fordi rasen ser «fin» eller «kul» ut, eller bare er lett tilgjengelig. Nei, de færreste av oss kan tilby en polarhund et godt liv, og border collier er ikke avlet for å være en slapp familiehund. Det er bare å ta et søk på Finn.no så ser man at enkelte raser er overrepresentert i omplasseringssegmentet. Og selv om «endret livssituasjon» sikkert stemmer for noen, så er det påfallende at denne endringen ofte kommer omtrent samtidig som at man har fått en overaktiv, understimulert og uoppdragen unghund i hus. Jeg kjøper det ikke.

[AnonymBruker]

Alt for mange kjøper seg hund pga utseende,uten å sette seg inn i hva rasen krever. 

Anonymkode: 6ee2d...392

[tankebobla]

For mange år siden svarte jeg på en valpe annonse, jeg trodde dette var rasen for meg. Jeg hadde en jobb jeg kunne ta med hunden i og jeg hadde også ikke noen familie annet enn mamma og bestemor så jeg trengte ikke tenke på det.  Når jeg hentet valpen så møtte det meg en valp som tydeligvis ikke var i nærheten av sosialisert, den peip konstant i 2 uker, den gjemte seg under bord, stoler, turte ikke gå på do ute hvis det var noen der. Den kunne ikke være alene i noe som helst rom, og ja det var ikke den letteste valpen. Jeg hentet den når den var 9 uker, da kjørte jeg nesten 100 mil for å hente.

Jeg jobbet masse med den, jeg hadde hatt valper før så jeg visste hva den innebar. Å ha den med på jobb som jeg så for meg gikk ikke fordi kom det noen innom kontoret var det bjeffing og knurring under hele besøket, og jeg trente i hundeklubb, jeg gikk på diverse kurs og jeg hadde privat timer. Når valpen møtte andre mennesker så var det bjeffing, knurring, den tisset på seg av skrekk, dette var fra start til slutt, og uansett hva jeg gjorde ble det feil. Dette var da en BC.  Han som solgte valpene, var ikke interessert i å ha noen som helst kontakt med meg etter at det ble overført penger, og kontrakt var skrevet under, stamtavlen fikk jeg med så det var en registret valp.

Men jeg visste ikke hva jeg skulle, den var rett og slett vettskremt, for alt, bevegelser, lyder, ja det meste. Jeg trente mye mentalt med den og jeg trente sosialisering men det var null fremdrift, jeg kjente godt til rasen men dette var en umulig oppgave. Så jeg som skulle bruke den som redningshund innså at noe må gjøres. Valpen var nå blitt unghund og det var liksom ikke noen bedring. Så kom jeg i snakk med en som skulle på langtur , Norge på tvers, og han trengte en 4 bent venn. Han bodde i en hytte på fjellet, og han var rett og slett en som var ute nesten hele tiden, bodde langt unna folk. Så jeg tok en vurdering der og bestemte meg for at det var tungt men dette kunne være redningen til hunden.

Så han kom og hentet han, da var hunden 13 mnd gammel og levde sammen med han til han døde av sykdom 7 år gammel.

Jeg var ikke ny hundeier, jeg har vokst opp med hund, trent BC før og vi hadde det i familien og mamma var fosterhjem for hunder via dyrebeskyttelsen. 

 

Endret 14. juli av tankebobla